New York Times publiserte på lørdag en lengre avsløring som dokumenterte Trump-administrasjonens handlingsunnlatelser, etter gjentatte advarsler innenfra den føderale regjeringen om at USA sto overfor en overhengende katastrofe som truet hundretusener av liv.

Times bemerket: «Det nasjonale sikkerhetsrådets kontor med ansvar for sporing av pandemier mottok i begynnelsen av januar etterretningsrapporter som forespeilte spredning av viruset til USA, og som innen uker fremmet alternative tiltak, som å holde amerikanere hjemme fra arbeid, og stenge ned byer på størrelse med Chicago. Det skulle vise seg at Trump unngikk slike skritt helt til mars.»

Disse advarslene ble gjentatt av de føderale folkehelseinstitusjonene NIH [National Institutes of Health] og CDC [Centers for Disease Control and Prevention], og til-og-med av embetsfunksjonærer på kabinettnivå i Det hvite hus. Til tross for disse advarslene forsømte Trump-administrasjonen gjennomføring av de aller mest grunnleggende tiltakene for å få begrenset og kontrollert pandemien. Den 2. mars, nesten to måneder etter at Trump mottok de innledende varslene om at pandemien ville ramme USA, hadde færre enn 500 mennesker blitt testet for Covid-19 i hele landet. Innen da hadde sykdommen spredt seg ukontrollert i over en måned.

Offentlig bagatelliserte Trump bevisst sykdommens alvorlighet, der han bedragersk hevdet at pandemien ikke var verre enn influensa. Han argumenterte for at den ville forsvinne av seg selv, og erklærte at sykdommen var et «bedrageri» [‘hoax’]. På søndag re-tvitret Trump et innlegg der han ble oppfordret til å sparke dr. Anthony Fauci, hans ledende vitenskapelige rådgiver, som offentlig uttalte at iverksetting av tiltak tidligere ville ha reddet liv.

Trump, som åpenbart er nervøs på grunn av eksponeringen av hans administrasjons inkompetanse, langet på mandag som vanlig vilt ut mot pressen, der han fornærmet journalister i nok en presentasjon av hans uvitenhet, brutalitet, tilbakeståenhet og selvforherligelse. Som vanlig brukte Trump mesteparten av sin pressekonferanse på selvrosing og fornektelse av alt ansvar for katastrofen som nå utspiller seg.

Selv om Times-rapporten presenterer en viktig beretning om Trump-administrasjonens inkompetente respons på pandemien er en vesentlig del av bildet utelatt. Avisa forklarer ikke hvorfor styringsklassen som helhet var så uforberedt på å hanskes med pandemien.

Trumps katastrofale serie av feiltakelser er helt naturlig utledet fra de politiske retningslinjene som har vært adoptert av hele det politiske etablissementet og tidligere administrasjoner. Det var tross alt Bush- og Obama-administrasjonene som uthulte den offentlige folkehelseberedskapen, og år etter år skar ned finansieringen. Til tross for vedvarende advarsler over minst to tiår om faren for en pandemi, ble ingen tiltak iverksatt for å bygge opp lagre av nødvendig utstyr.

Fra januar til nå har forøvrig ingen del av det amerikanske politiske etablissement seriøst oppfordret til den vesentlige utvidelsen av offentlige helseutlegg og det massive programmet for testing, karantene og kontaktsporing som kunne ha stanset pandemien og reddet titusenvis av liv. Og likevel var begge partier, bare i løpet av noen uker, i stand til å samarbeide for å sikre ei multi-trillioner-dollar redningspakke for Wall Street og storselskaper, som sendte aksjemarkedet til værs samtidig som millioner mistet sitt arbeid.

Times’ beretning forklarer heller ikke det faktum at avisas egen og andre vesentlige mediers historikk er like elendig som Trumps.

Til tross for tallrike advarsler om det nye koronaviruset i de internasjonale mediekanalene, helt fra begynnelsen av januar, viet ikke New York Times før den 29. januar sin første redaksjonelle lederartikkel til temaet. Avisa, som så ofte fungerer som formidler av informasjon fra «anonyme kilder» innen etterretningsapparatet, rapporterte ikke om «etterretningsrapporter fra begynnelsen av januar som forespeilte spredning av viruset til USA» som et av de «bombesmellene» avisa så ofte har slått opp i sine banneroverskrifter.

I sin redaksjonelle lederartikkel den 29. januar advarte avisa for at «mistillit» til «institusjoner» – et ord avisa anvender for å referere både til seg selv og til amerikanske etterretningstjenester – er den største risikofaktoren for spredningen av Covid-19. Lederen oppfordret ikke til noen nødtiltak for å bekjempe sykdommen, eller for noen utvidelse av testing, karantene og kontaktsporingsevner.

Deretter overtok en generell taushet i en hel måned, der New York Times ikke skrev en eneste lederartikkel om pandemien. Det var først den 29. februar at Times-redaksjonen tok saken opp igjen, da det var 63 dokumenterte tilfeller i USA og bekreftet lokal overføring.

I løpet av den mellomliggende perioden, som strakk seg fra avslutningen av de mislykkede bestrebelsene på å få avsatt Trump, etter riksrett-tiltalen på grunnlag av falske beskyldninger om «samspill» med Russland, presenterte Times sine lesere den sedvanlige serveringen av beskyldninger om «russisk innblanding» i det amerikanske samfunnet, pro-krig-propaganda, #MeToo-hysteri og krav om utvidelse av de amerikanske etterretningsagenturenes makt.

I løpet av februar måned fortsatte de amerikanske aksjemarkedene å nå nye høydepunkter. Trump har gjentatte ganger gjort det klart at hans primære bekymring relatert håndteringen av pandemien er dens innvirkning på økonomien, og spesielt på aksjemarkedene. Det er ikke vanskelig å ane at tilsvarende bekymringer motiverte Times-redaksjonen i dens søken etter å bagatellisere «dårlige nyheter».

Faktisk, da avisas redaksjonsråd tok temaet opp igjen den 3. mars, var det med et nytt fokus: «Dersom den føderale regjeringen mislykkes med begrensing og kontrollering av koronavirusets spredning, og de økonomiske utsiktene mørkner, da kan en så bredt anlagt stimulans gjerne bli nødvendig.»

Mens Times var taus om Covid-19-pandemien forberedte Demokratenes og Republikanernes politikere et tverrparti-støttet stimulans-lovforslag som inkluderte $ 450 milliarder [NOK 4,6 billioner] som redningstiltak for storselskaper, og finansierte [sentralbanken] Federal Reserves utbetalinger på $ 5 billioner [NOK 51,49 billioner] til Wall Street og større selskaper.

Tausheten fra Trump-administrasjonen og Det demokratiske partiet står i kontrast til de omfattende advarslene fra World Socialist Web Site.

En 24. januar-artikkel [engelsk tekst] skrevet av Benjamin Mateus bemerket at «bevis har fremkommet for at infisering person-til-person forekommer», og at «tilfeller nå er bekreftet i Thailand, Japan, Sør-Korea, Taiwan, Vietnam, Singapore, Saudi-Arabia og USA».

I en perspektivartikkel publisert den 28. januar [o. anm.: teksten er ikke oversatt], med tittelen «Koronavirusutbruddet i Wuhan og den globale faren for smittsomme sykdommer», bemerket WSWS: «Utbruddet har eksponert det moderne samfunnets enorme sårbarhet for nye varianter av smittsom sykdom, farer ingen kapitalistregjering tilstrekkelig har forberedt seg for.»

WSWS uttalte: «Selv om situasjonen i Kina er dyster, er de såkalte førsteverdenslandene ikke mer forberedt til å hanskes med et utbrudd av det omfang som for tiden utspiller seg i Wuhan.»

Perspektiv-teksten fortsatte:

Sagt på en annen måte, mens verdens regjeringer, og særlig USAs, over det siste kvarte århundret har lagt omhyggelige planer for storstilt krig, har ingen slike ressurser eller forhåndstenkning blitt viet til å bekjempe den serie av epidemier som over samme tidsperiode har hjemsøkt planeten. Siden 1996 har det vært 67 epidemier på tvers av verden, deriblant utbruddet av gal-ku-sykdommen fra 1996 til 2001, influensa i 2009, Zika i 2015 og 2016, og den vedvarende HIV/AIDS-epidemien, som har drept minst 30 millioner mennesker siden den først dukket opp i 1960.

Disse katastrofene er i alle henseender forebyggbare. Medisinsk vitenskap har avansert til det punkt der den er i stand til å identifisere nye virus i løpet av uker, og få utviklet vaksiner i løpet av måneder. Og likevel, som dengang WHO-generaldirektør dr. Margaret Chan i 2014 bemerket, i kontekst av Ebola-utbruddet: «En profittindustri investerer ikke i produkter for markeder som ikke kan betale.» ...

De kortsiktige, stedfortredende profittordningene som er iboende for kapitalismen, er ute av stand til å allokere ressursene som er nødvendige for å planlegge med fremtidsperspektiv, og forberede seg for globale risikoer.

I løpet av den neste måneden, i samme periode som New York Times’ redaksjon var taus, skrev World Socialist Web Site fire vesentlige uttalelser om pandemien, i tillegg til sin daglige nyhetsdekning.

I perspektivteksten «Koronaviruspandemien: En global katastrofe» publisert den 11. februar fordømte [engelsk tekst] World Socialist Web Site Trump-administrasjonens nasjonalistiske og fremmedfiendtlige politikk, og uttalelsene fra handelsminister Wilbur Ross om at pandemien ville «fremskynde tilbakeføringen av arbeidsplasser til Nord-Amerika». Perspektivteksten advarte: «Som med alle andre sosiale problemer – deriblant den stadig utvidende sosial ulikheten, akselererende klimaendringer og den høynede faren for krig – er koronavirusepidemien et globalt anliggende som fordrer en internasjonal løsning.»

Den 27. februar publiserte WSWS en perspektivtekst med tittelen «Koronaviruspandemien og nødvendigheten av globalt sosialisert helsevesen». Alex Lantier skrev: «Det er kritisk viktig at verdens helsesystemer er i stand til å isolere pasienter, begrense sykdommens utbredelseshastighet og at de nødvendige ressursene forpliktes for å besørge intensiv behandling for de pasientene som utvikler lungebetennelse fra infeksjonen.»

Dagen etter publiserte WSWS en uttalelse fra Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI), som erklærte: «Faktisk er den amerikanske regjeringen fullstendig uforberedt for et vesentlig utbrudd. Det er ikke noe system for systematisk testing for infeksjon av viruset.»

Uttalelsenen konkluderte: «Arbeiderklassen må forlange at regjeringer tilgjengeliggjør de nødvendige ressursene som skal til for å begrense og få kontroll på spredningen av sykdommen, for å behandle og ivareta de som er infiserte og for å sikre levebrødet for de hundrevis av millioner mennesker som vil bli rammet av de økonomiske konsekvensene.»

World Socialist Web Site har ikke de enorme økonomiske ressursene som er tilgjengelige for New York Times. Og likevel var vi i stand til å varsle offentligheten om katastrofen som var i ferd med å utfolde seg.

Dette er fordi WSWS er motivert av en fundamentalt forskjellig politisk orientering. Hovedfokus for både Trump-administrasjonen og New York Times, Det demokratiske partiets vesentligste mediekanal, er å bevare styringselitens finansielle og økonomiske interesser. WSWS’ fokus er forsvaret av arbeiderklassen og den brede massen av befolkningen.

Akkurat som da de mislyktes med varsling av allemennheten om farene reist av koronaviruset der det spredte seg tvers over hele landet, søker nok en gang både Trump-administrasjonen og New York Times å få bagatellisert pandemien, for å få skapt et grunnlag for en for tidlig gjenopptakelse av arbeid. World Socialist Web Site fokuserer på å advare mot slike trekk, og argumenterer for at menneskeliv må ha prioritet over styringsklassens profitter.

I mer enn to tiår har World Socialist Web Site, publikasjonen til Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI), vist sin berettigelse som et uunnværlig redskap til forsvar for arbeiderklassens sosiale og politiske interesser.

Forfatteren anbefaler også:

Biden joins the “back-to-work” bandwagon

[13. april 2020]

Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener

[13. april 2020]

Fiksjon, realitet og kapitalismens globale krise

[8. april 2020]