Representantenes hus stemte onsdag ettermiddag for riksrettstiltale av president Donald Trump for en andre gang. Det eneste tiltalepunktet, som anklager presidenten for å ha ansporet til pøbelangrepet mot Kongressen den 6. januar med formål å styrte regjeringen og omgjøre 2020-valgresultatet, er fullstendig berettiget. Men handlingen vil ikke fjerne Trump fra embetet, avsløre hans medskyldige eller undergrave veksten av en fascistisk bevegelse i USA.

Den nyvalgte presidenten Joe Biden og Demokratenes kongressledere har tilbrakt uka siden fascistkuppforsøket med bønnfallinger til Republikanerne om «enhet», «helbredelse» og «to-parti-enighet». Bak kulissene har de, utvilsomt, allerede gjort innrømmelser om politiske orienteringer og valg av nøkkelpersonell, mens de lover Republikanerne effektivt sett en maktdeling, til tross for at Demokratene fra og med den 20. januar vil kontrollere begge kongresskamrene og presidentskapet.

Karakteren til individene som Demokratene omtaler som deres «Republikanske kolleger» ble i går stilt til skue. I en erklæring av fortsatt støtte til Trump stemte 197 av de 211 Republikanerne i Huset mot en riksrettstiltale.

Demokrat etter Demokrat bønnfalte Republikanerne i løpet av onsdagens debatt, med henvisninger til den overhengende faren for død som kongressrepresentanter for begge partier sto overfor for bare ei uke siden, der bevæpnede fascistkjeltringer hamret på dørene til kammeret i Representantenes hus og invaderte deres kontorer og skrek etter blod. Republikanerne responderte med å fordømme hele prosessen.

Føringen ble satt av kongressrepresentant Jim Jordan fra Ohio, som Trump tidligere denne uka tildelte frihetsmedaljen [Medal of Freedom], og som talte først for Republikanernes delegasjon. Jordan angrep «slettekulturen» [‘the cancel culture’] som han sa sto bak riksrettspådrivet, og han gjentok påstanden om at valget var «rigget» – det politiske rammeverket som fascistmobilisering var organisert under.

Louis Gohmert fra Texas sa at riksrettstiltale «oppildner til vold», der han antydet at Demokratene ville være ansvarlige for ytterligere uhyrligheter begått av Trump-supportere. Andy Biggs fra Arizona advarte for at det å stemme for riksrettstiltale «heller bensin på glørne» fra 6. januar-oppstanden.

Matt Gaetz fra Florida, en av de mest rabiate Trump-forsvarerne, sa at Trump hadde blitt riksrettstiltalt to ganger, begge ganger «for å ha rett». Trump hadde påpekt aktivitetene til «Biden-forbryterfamilien», som førte til hans tiltale i 2019, og deretter i 2020-valget, der «presidenten korrekt påpekte illegal avstemming».

Våpenrettighetsentusiasten Lauren Boebert fra Colorado begynte hennes ett-minuttsraljering med en kort påkalling, «Ære være Gud», før hun angrep «venstresiden» for angivelig å ha ansporet til vold og rettferdiggjort hærverkere under bølga av masseprotester mot politivold i fjor sommer. Boebert kom nesten til neveslag-utveksling med Capitol-politiet på tirsdag da de begynte å forlange at alle kongressmedlemmer måtte gjennom magnetometre før de slapp inn i bygningen. Hun bærer angivelig regelmessig skjult våpen med seg inn i Capitol-bygningen.

Scott Perry fra Pennsylvania gikk så langt som til å erklære: «Det som skjedde i fjor sommer var langt nærmere en oppstand enn noe som fant sted den 6. januar.»

Forestillingen fra talerstolen i Representantenes hus gjorde det bare enda tydeligere at Trumps handlinger hadde støtte, og fortsatt har, fra det overveldende flertallet av Republikanernes delegasjon.

En sentral politisk funksjon for Det demokratiske partiet over mange tiår har vært å dekke over omdanningen av Det republikanske partiet til en giftig blanding av fascister og nynazister, presidert over, men knapt kontrollert, av etablissementsfigurer som Husets minoritetsleder Kevin McCarthy og Senatets majoritetsleder Mitch McConnell.

Det er åpenbart at målet for de som ledet angrepet på Capitol var å ta gisler blant kongressmedlemmene og senatorene, drepe noen av dem som eksempler, forhindre Kongressens sertifisering av Trumps nederlag i presidentvalget og innlede forhandlinger, under trussel om massehenrettelser, for å oppheve resultatene av 2020-valget.

Dersom det hadde utviklet seg en langtrukken beleiring i Washington ville tilsvarende handlinger ha blitt duplisert i delstatenes hovedsteder, på tvers av hele landet. Og det er grunn til å tro at også deler av politiet og militæret kunne ha gått til aksjon på Trumps vegne.

Blant de siste dagenes avsløringer: Rørbomber ble plantet ved hovedkvarterene til både Det demokratiske og Det republikanske partiet for å avlede politi vekk fra Capitol; «panikk-knappene» installert i de fleste kongresskontorene ble funnet å være deaktiverte da det ble presserende nødvendig å påkalle politiassistanse; ei gruppe «turister» ble guidet gjennom Capitol av Republikanere før den 6. januar (til tross for pandemien) der de ble sett gjøre notater om utformingen av kontorer, tunneler og andre passasjer – og noen av dem ble senere gjenkjent blant angriperne den 6. januar.

Dersom begivenhetene den 6. januar hadde utviklet seg annerledes, om det hadde blitt tatt gisler, da ville de samme menneskene som i går talte i Representantenes hus, Demokratenes «Republikanske kolleger», ha forsvart fascistenes handlinger og insistert på at det måtte gjøres innrømmelser for deres legitime misbehag, under påskudd om å «helbrede» landet. De ville i en eller annen form ha forlangt opphevelse av 2020-valget.

Demokratenes ledere forsøkte å feie under teppet det voksende bevismaterialet om konspirasjon på høyt nivå, for å bevare et «sterkt Republikansk parti», som Biden erklærte i forrige uke, som han presenterte som en nødvendighet for den amerikanske regjeringen. Steny Hoyer, Demokratenes majoritetsleder i Huset som avsluttet debatten, siterte i samme ånd gjentatte ganger ordene til Liz Cheney, den erkereaksjonære styrelederen for Republikanernes representantgruppe, som fordømte Trumps rolle i kuppet og stemte for riksrettstiltale. Han roste også visepresident Mike Pences opptreden, som støttet Trumps grunnlovsstridige og illegale angrep på 2020-valgets legitimitet helt opp til det punkt der Trump forlangte en direkte illegal handling fra hans side – det å blokkere en kongressavstemming for å akseptere resultatene fra valgdelegatkollegiet [Electoral College].

I siste instans er riksrettstiltalen en tannløs handling. Hele rammeverket av amerikansk politikk forflytter seg voldsomt til høyre, med de regelrette fascistene integrert enda tettere inn i statens struktur.

Biden selv søker å etablere det som utgjør en koalisjonsregjering med Republikanerne, selv om Demokratene nå kontrollerer begge kongresskamrene og den utøvende greina. Han tok bevisst avstand fra riksrettstiltalen og har avvist oppfordringene om at Trumps medsammensvorne i Det republikanske partiet måtte trekke seg, enn si arresteres og tiltales.

Biden erklærte i går at han vil søke å vedta en ny «stimulans»-lovproposisjon for koronavirus, på «basis av to-parti-enighet». Det betyr at McConnell og andre reaksjonære vil ha vetorett, og de vil kreve lovbestemmelser som eksempelvis juridisk immunitet for arbeidsgivere der arbeidere dør av Covid-19 pådratt på arbeidsplassen.

Alt snakk om «enhet» og «to-parti-enighet», Demokratenes evige mantra, betyr i virkeligheten at ingen av de som ansporet til oppstanden stilles til ansvar. Demokratenes største bekymring er ikke veksten av fascisme, men utviklingen av en bevegelse i arbeiderklassen som truer Wall Streets og amerikansk imperialismes interesser.

Det avgjørende spørsmålet er arbeiderklassens uavhengige intervensjon i krisen. Dette betyr at det bygges grunnplan-sikkerhetskomitéer på arbeidsplasser og i nabolag for å forsvare arbeidende mennesker fra pandemien, og forberedelsen av en politisk generalstreik mot ethvert fornyet forsøk på voldelig overtakelse av Capitol eller noen av de 50 delstatscapitolene, som alle nå blir målrettet av fascistkonspiratørene.

Så lenge som arbeiderklassen ikke griper uavhengig inn, i opposisjon til hele styringsklassens politiske etablissement, vil fascistkonspirasjonene fortsette. Den eneste måten å få satt en stopper for faren for fascisme er mobiliseringen av arbeiderklassens uavhengige styrke, mot kapitalistsystemet, som er den fundamentale kilden til faren for diktatur.