USAs utenriksminister Antony Blinkens opptreden på onsdag under en pressekonferanse i utenriksdepartementet leverte en klar leksjon i «menneskerettighets»-imperialismens absolutte kynisme, som han er identifisert med.
Blinken anvendte arrangementet, angivelig sammenkalt for å presentere en rapport om «internasjonal religionsfrihet», til å fordømme Kina for å ha begått «forbrytelser mot menneskeheten og genocid mot muslimske uigurer».
Hans uttalelse fikk sitt ekko av Daniel Nadel, utenriksdepartementets point man på «religionsfrihet», som erklærte: «Det er helt klinkende klart hvilke grufullheter som foregår i Xinjiang, som utføres av PRC-regjeringen [Peoples Republic of China; Folkerepublikken Kina]. Og vi vil fortsette å påpeke det, fordi vi må.»
Disse to representantene for amerikansk imperialisme uttalte seg samtidig som luftangrep i Gaza krevde mange ofre, deriblant 17 barn, og mens hele befolkningen terroriseres i det fattige okkuperte territoriet, med velting av boligblokker med missiler.
Innen Israel selv slipper den korrupte og ustabile høyreorienterte regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu løs den slags undertrykking som tidligere var forbeholdt de okkuperte områdene Gaza og Vestbredden, mot en hittil usett oppstand fra palestinske israelske statsborgere. Flere hundre demonstranter har blitt skadet av opprørspolitiet og enheter til hest. Regjeringen setter inn grensetropper og muligens til-og-med vanlige hærenheter, for å undertrykke den interne motstanden, mens Netanyahu på torsdag sa han er beredt til å iverksette «administrativ internering» av «opprørere», og tillate fengsling på ubestemt tid uten tiltale eller rettssak.
Ingen ved utenriksdepartementet er spesielt plaget av, eller nødet til å «påpeke» disse krigsforbrytelsene og «grufullhetene».
Tvert imot, Blinken og andre amerikanske talspersoner gjentar endeløst mantraet at «Israel har rett til å forsvare seg», samtidig som de insisterer på at det ikke kan være noen sammenligning mellom sioniststatens «målretting av terrorister» og «terrorist»-Hamas «som udiskriminert regner ned raketter» på Israel.
President Joe Biden erklærte torsdag at «det ikke har vært noen vesentlig overreaksjon» fra Israels side, og besørget umiskjennelig grønt lys for opptrapping av nedslaktingen av palestinere, og en forsikring om at strømmen av amerikanske penger og våpen som muliggjør det vil fortsette uavbrutt.
Det er faktisk ingen sammenligning mellom de primitive Gaza-rakettene og Israels forsvarsstyrkers høyteknologiske drapsmaskin. Som i praktisk talt enhver slik konfrontasjon de 15 siste årene overgår palestinernes dødsofre i Gaza de israelske med mer enn ti til én. Nok en gang knuses grunnleggende infrastruktur i det som med rette er beskrevet som verdens største friluftsfengsel, og dømmer befolkningen til enda dypere fattigdom.
Utenriksminister Blinken og hans viseminister hengte på deres forsvar for Israels luftangrep en pro forma uttalelse om at palestinere har rett til «trygghet og sikkerhet». Den retten benektes imidlertid systematisk av den israelske okkupasjonen, som rutinemessig skyter, dreper og lemlaster palestinere, fengsler dem – inkludert barn – uten behørig rettsprosess, beslaglegger deres landområder og anvender bulldosere for å jevne deres hjem med bakken for å gi plass til den ondartede spredningen av sionistiske bosetninger, og nekter dem bevegelsesfrihet.
USA brukte sin vetorett i FNs sikkerhetsråd denne uka til sågar å undertrykke en uforpliktende resolusjon støttet av resten av organets medlemmer, fordi den antydet at det var nødvendig å få lagt en demper på de mest alvorlige av disse forbrytelsene, for å forhindre en marsj til krig.
Kan det være noen tvil om reaksjonen fra Blinken og hans kohort i utenriksdepartementet om Beijing i Xinjiang utførte engang en brøkdel av den israelske statens vold? Washington har allerede insistert på at Kinas politikk overfor uigurene utgjør «genocid», en bevisst oppflammende påstand.
Selv om Beijing utvilsomt benytter metoder for statsrepresjon i Xinjiang, som regimet gjør andre steder i Kina, finnes det ingen beviser for å støtte anklagen om folkemord, og Washington, som er ansvarlig for ofre i løpet av 20 år med uavbrutt krig i Afghanistan og Midtøsten som kan telles i millioner, er knapt i en posisjon til å peke med fingeren.
Men utenriksdepartementet forfølger strategien skissert av nasistenes sjefpropagandist Joseph Goebbels: «Dersom du forteller ei løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, da vil folk til slutt tro på den.»
Denne propagandakampanjen mot Kina mottar ubestridt støtte – og utsmykning – fra selskapsmediene. Et særegent eksempel var artikkelen skrevet i november 2019 av redaktøren Fred Hiatt, redaktør for den redaksjonelle ledersiden i Washington Post, med tittelen «I Kina er det Kristallnacht hver dag.»
Henvisningen er til de blodige hendelsene den 9. og 10. november 1938, da nazistormtropper satte i gang en ondsinnet pogrom mot jøder over hele Tyskland. Totalt ble 1 400 synagoger ble satt i brann. Tusenvis av jødiske næringsvirksomheter ble ødelagt, hjem plyndret, folk angrepet og kirkegårder vanhelliget. Omtrent 30 000 jøder ble innesperret i konsentrasjonsleirer og rundt 1 500 myrdet, og dét innledet en prosess som skulle ende i utryddelsen av millioner.
Det beste Hiatt kunne komme opp med for å understøtte beskyldningen om at noe lignende finner sted «hver dag» i Xinjiang, var vitnesbyrd fra en viss Bahram Sintash om at moskéer var revet og kirkegårder ble jevnet med jorda.
Sintash er en operatør fra Uyghur Human Rights Project, ei grein av World Uyghur Congress og American Uyghur Association, som begge er finansiert av National Endowment for Democracy (NED), et agentur opprettet for å gjennomføre offentlige finansieringsoperasjoner som tidligere var utført i det skjulte av CIA. NED skrøyt i 2020 av at de siden 2004 hadde besørget nesten 9 millioner dollar til uigurseparatistgrupper. Disse gruppene, som er tilknyttet ekstreme høyreorienterte krefter i USA og internasjonalt, søker å få hugget ut en etno-stat i Xinjiang, og oppfordrer åpent til «Kinas fall».
Beviser for «genocid» leveres med andre ord av elementer som er direkte finansiert av Washington, en sirkulær statspropagandaoperasjon der aviser som Washington Post og New York Times fungerer som villige kanaler.
Samtidig blir de som avslører Israels forbrytelser stemplet som «antisemitter», i en øvelse som vrenger dette begrepet til det ugjenkjennelige, og til en kalumni mot alle som gir uttrykk for den avsky og det raseri som er følt av mennesker over hele verden, inkludert millioner av jøder, over pågående krigsforbrytelser i Gaza. Faktisk er denne definisjonen i seg selv antisemittisk og identifiserer jøder overalt med den kriminelle politikken til en stat som regjerer i interesse av et smalt israelsk finans- og selskapsoligarki.
Den store kløfta som skiller amerikansk imperialismes likegyldighet overfor disse forbrytelsene og dens «skrekk» og påkalling av «menneskerettigheter» i relasjon til Xinjiang, viser igjen at all moral er klassemoral. Den moralske indignasjonen til imperialistoperatører som Blinken aktiveres bare når den er betimelig for å berettige aggresjonskrig og plyndring, og forfekting av det amerikanske finansoligarkiets interesser.
At det skitne banneret «menneskerettigheter» som tidligere ble heist for å berettige kriger på Balkan, i Midtøsten og Nord-Afrika nå blir foldet ut som del av forberedelsene til «stormaktskonflikt» med Kina og Russland, er et mål på de ekstreme spenningene og farene i den globale situasjonen. Begivenhetene i Gaza og den stadig mer ukontrollerbare krisen i Israel selv, har potensial til å sette ei tent fyrstikk til denne krutt-tønna, og bane vei for en katastrofal krig.