Midt under forhandlingene om etableringen av en ny regjeringskoalisjon i Berlin truer Tysklands føderale regjering Russland med bruk av atomvåpen. Sittende forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer (CDU; Den kristelig-demokratiske union) sa i et intervju med Deutschlandfunk forrige torsdag: «Vi må gjøre det veldig klart for Russland at, i siste instans – og det er også den avskrekkende doktrinen – er vi beredt til å bruke slike midler [atomvåpen], slik at det på forhånd har en avskrekkende effekt, og ingen får ideen, for eksempel å angripe NATO-partnere i områdene på tvers av de baltiske statene, eller ved Svartehavet. Det er kjerneideen til NATO, denne alliansen, og den vil bli tilpasset Russlands nåværende opptreden.»
Det faktum at Kramp-Karrenbauer uten å blunke snakker om bruk av atomvåpen mot Russland, byr et opprørende innblikk i sinnstilstanden på de høyeste nivåer i den tyske staten. Åtti år etter nazistenes Wehrmacht’s angrep på Sovjetunionen og utslettingskrigen i øst, diskuteres bak befolkningens rygg det som direkte setter hundrevis av millioner av liv i fare. Disse diskusjonene finner sted midt under den rasende pandemien, som har sett styringseliten ofre titusenvis av menneskeliv for å beskytte selskapsprofitter.
Forsvarsdepartementets offisielle nettside sa ministeren hadde valgt hennes «klare ord i anledning møtet i atomplanleggingsgruppa» under NATO-forsvarsministrenes møte ved slutten av forrige uke. Kramp-Karrenbauer har gjort det klart at «Tyskland er og forblir godt integrert i alliansens nukleære planlegging. Tyskland står ved sine forpliktelser i alliansen.»
En rapport i Frankfurter Allgemeine Zeitung (F.A.Z.) om NATO-møtet forklarer hva dette konkret betyr. «Det kan for eksempel bety at tyske Tornado-fly utstyrt med atombomber forflyttes til den østlige flanken, når en viss konfliktterskel er nådd. Dette diskuteres ikke offentlig, men det er del av de strategiske vurderingene når den såkalte atomplanleggingsgruppa, som alle medlemslandene unntatt Frankrike tilhører, besørger sine råd», bemerket avisa.
Med andre ord: Tyske krigsfly bestykket med amerikanske atombomber lagret i Tyskland ville bli forflyttet til den russiske grensa i tilfelle en konflikt, og de ville muligens også slippe dem — med uforutsigbare konsekvenser. En atomkrig mellom NATO og Russland ville ikke bare gjøre hele Europa til en atomørken; det ville reise spørsmål om hele menneskehetens overlevelse.
F.A.Z-artikkelen, med overskriften «NATOs forsvarsplanlegging: Kunsten med fleksibel avskrekking», viser i detalj hvor aggressivt NATO fremmer krigsforberedelser mot Russland, og den sentrale rollen Tyskland spiller i dette.
Det nye konseptet «Forsvar og avskrekking i det europeisk-atlantiske området» (DDA) [Defence and Deterrence in the Euro-Atlantic Area], som ble vedtatt i juni, er nå under implementering. Det første trinnet i denne retning er «Sacours strategiske ansvarsområdeplan» [‘Saceur’s AOR Strategic Plan’], som omstrukturerer ansvarsområdet (AOR) [‘Area of Responsability’] under øverstkommanderende for Europa (Saceur),» forklarte F.A.Z. Militæralliansen går «tilbake til en organisasjonsstruktur som allerede eksisterte under den kalde krigen». Hvert korps får «et nøyaktig tildelt operasjonsområde». På den annen siden «handler det om andre trusler, og evnen til å reagere fleksibelt på dem,» ifølge F.A.Z.
Planene er å lese som en moderne form for den totale krig. En operasjonsplan stipulerer å handle «tidlig og effektivt». For dette formålet ønsker alliansen for framtiden å «inkludere alle sine hovedkvarterer i forsvaret», som selvfølgelig også gjelder rask mobilisering og forflytningen av kampenheter. I siste instans «handler det om å gjenvinne dominans over eskaleringen». Den «mest kilne delen» av dette er «nukleærstrategien».
Den påtroppende føderale regjeringen vil få oppgaven med å implementere disse krigsplanene. «Planleggingssyklusen» er, «som vanlig, utformet for fire år, som er viktig for den nye føderale regjeringen,» skriver F.A.Z. Dette vil «definere framtidige prioriteringer og investeringer, inkludert forsvarsutgiftene». Det handler om å besørge de nødvendige «militære evner og kapasiteter som gjør det mulig faktisk å sette inn tropper: Rekognosering, strategisk lufttransport, digital operasjonsledelse, missilforsvar».
Planene for implementeringen av disse massive krigs- og bevæpningsprosjektene er allerede ferdigstilt. Forsvarsdepartementet vedtok i mai «hjørnesteinene for framtidens Bundeswehr (den tyske hæren)», som er ment effektivt å forberede det tyske militæret for gjennomføring av store militære konflikter, medregnet atomkrig.
Bundeswehr må «være i stand til å gjennomføre militæroperasjoner mot en likeverdig motstander i kombinert våpenkamp, og i framtiden også i kombinerte dimensjoner – på tvers av spekteret, opp til og medregnet høyintensiv kamp,» heter det. For dette er «militære evner for avskrekking over hele linja, inkludert kjenefysisk anvendelse, nødvendig.»
I tillegg ville de tyske væpnede styrker måtte «være i stand til å gi den politiske ledelsen fleksible militære alternativer, og å besørge styrker og kapasiteter som er i stand til å handle i alle dimensjoner, tilpasset situasjonen». De vil måtte «handle raskt og sømløst, på tvers av dimensjoner, og være i stand til å fungere i hele spekteret av dimensjoner på samme tid». Det «ledende prinsippet» må bli: «Organiser dere selv, mens dere kjemper.»
Det er ingen tvil om at de pågående koalisjonsforhandlingene mellom Sosialdemokratene (SPD), Fri-demokratene (FDP) og De Grønne diskuterer implementeringen av denne aggressive utenriks- og forsvarspolitiske agendaen. Som ved regjeringsdannelsen for fire år siden foregår samtalene under aller det strengeste hemmelighold. Styringsklassen vet at dens agenda er dypt hatet av befolkningen, og står overfor en enorm motstand.
Rolf Mützenich, SPDs parlamentariske gruppeleder, reagerte nervøst på Kramp-Karrenbauers åpne trusler mot Russland. Han sa til DPA at forsvarministeren ikke burde belaste arbeidet til en framtidig føderal regjering. Hennes «nylige tankespill ... om bruk av atomvåpen i en konflikt med Russland» er «uansvarlige». Hun «skiller seg dessverre ikke fra de like ubegrunnede truslene fra Russlands side».
Mützenichs uttalelser er falske på to måter. På den ene siden vet han meget vel at det ikke er Russland, men NATO som er aggressoren. Siden oppløsingen av Sovjetunionen for 30 år siden har militæralliansen rykket systematisk fram i retning den russiske grensa. SPD spiller en sentral rolle i dette. Tysklands sittende sosialdemokratiske forbundspresident Frank-Walter Steinmeier støttet som utenriksminister det høyreorienterte 2014-kuppet i Ukraina, for å installere et antiRussland-regime i Kiev, og svekke Moskva. Den påfølgende utplasseringen av tyske kamptropper til Øst-Europa fant også sted med eksplisitt støtte fra SPD, som uten avbrudd har ledet utenriksdepartementet i åtte år.
Steffen Seibert, regjeringens talsmann, forsvarte på mandag Kramp-Karrenbauers nukleære trusler som en logisk implementering av storkoalisjonens politikk. Så lenge som atomvåpen av noen stater blir forstått som et middel for militær konflikt «er det behov for å opprettholde en kjernefysisk avskrekking innenfor NATOs rammeverk», sa han kynisk. Det er «også relevant for koalisjonsavtalen».
Betegnende nok fant den årlige atomvåpenøvelsen «Steadfast Noon» sted i Italia i forrige uke. Belgiske, nederlandske, italienske og tyske kampbombefly var involvert i øvelser med kjernefysisk anvendelse; det vil si de trente på bruk av atombomber.
Putin-regimet har ingenting å tilby når det kommer til å motsette seg de vestlige forberedelsene til krig. Den representerer interessene til et korrupt oligarki som har beriket seg gjennom kapitalismens restaurering og frykter arbeiderklassens voksende sosiale og politiske oposisjon like mye som den frykter imperialistmaktene. Moskva responder på trusler fra Washington, Brüssel og Berlin med en blanding av diplomatiske og militære manøvrer som ytterligere øker faren for krig.
Ifølge det russiske forsvarsdepartementet ble forsvarsattachéen for Forbundsrepublikken Tysklands ambassade i Russland den 25. oktober innkalt på teppet. Maria Zakharova, talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, sa i en offisiell uttalelse at man håper at «det er velbalanserte mennesker i den tyske ledelsen som kan forhindre deres forsvarsminister fra tankeløst å ville teste våre væpnede styrker».
Den nåværende utviklingen, så vel som historisk erfaring, viser faktisk at det ikke er noen «velbalansert» fraksjon innen det tyske lederskapet. Deres dreining til militarisme, fascisme og krig har objektive årsaker, som i likhet med den første halvdel av 1900-tallet er forankret i kapitalistsystemets dype krise. Det er bare én måte å stoppe denne farlige utviklingen på: Det må bygges en internasjonal antikrigbevegelse basert på arbeiderklassen, og kampen for å omvelte kapitalismen, og for et sosialistisk perspektiv.