Nedstengningen som pågår i den kinesiske byen Xi'an viser igjen at folkehelsetiltak kombinert med vaksinering kan undertrykke Covid-19-utbrudd, som del av en strategi innrettet på å eliminere viruset. Dette står i sterk kontrast til den katastrofale politikken til andre regjeringer rundt om i verden som har latt viruset, spesielt den siste omikronvarianten, florere gjennom deres befolkninger.
Utbruddet, identifisert å være av deltavarianten, skal ha blitt sporet til en flyvning til Xi'an fra Pakistan den 4. desember. Det første lokalt bekreftede infeksjonstilfellet ble oppdaget 9. desember. Siden har tre mulige smittekjeder blitt avdekket, og bekreftede infeksjonstilfeller er sporet og rapportert. Etter at antallet daglige infeksjoner nådde opp til mellom 150 og 200, og kumulativt passerte 1 600, ble det den 23. desember besluttet å stenge ned byen, med 13 millioner innbyggere.
Xi'an har nå vært under nedstengning i to uker, og det daglige antallet nye infeksjonstilfeller har falt til under 100. Den 2. januar ble det i løpet av 24 timer identifisert totalt 90 nye lokale tilfeller, hvorav 80 avdekket i et karanteneområde for nære kontakter. Selv om det er for tidlig å erklære utbruddet over fortsetter tallene å falle, der det i går (onsdag) ble rapport om bare 35 nye infeksjoner og en samlet total på mindre enn 1 800 lokalt påførte tilfeller.
I tråd med den nasjonale politiske retningslinja for «Zero Covid» har myndighetene i Xi'an, som har vært utsatt for beskyldninger om å ha latt viruset spre seg til andre byer, uttalt at nedstengningen ikke vil bli opphevet før det ikke er noen nye tilfeller av overføringer i lokalsamfunnet.
Nedstengningen og de tilhørende folkehelsetiltakene, som inkluderer massetesting og kontaktsporing, etableringen av karantenesentre og utlevering av mat og forsyninger, har krevd en enorm mobilisering av ressurser.
Mange runder med testing av store deler av byens befolkning har blitt utført, for å identifisere nye infeksjonstilfeller. Per 28. desember var det satt opp 5 077 testpunkter, med mer enn 30 000 mobilisert som testpersonell og 132 900 som relatert servicepersonell. De som anses som nære kontakter er pålagt å gå i karantene i anviste områder.
Da nedstengningen først ble pålagt fikk én person fra hver husholdning lov til å gå ut for å handle mat og forsyninger, og da bare annenhver dag. Denne politikken ble imidlertid i forrige uke ytterligere strammet inn, til å forby alle turer utendørs bortsett for til testing for Covid-19. For å besørge mat og andre daglige nødvendigheter til byen med 13 millioner innbyggere har Xi’an mobilisert 64 000 grasrotfunksjonærer og 45 000 frivillige, der mange av dem er unge studenter, vanlige arbeidere og beboere i de diverse lokalsamfunn.
Innkjøp av mat og andre forsyninger gjøres hovedsakelig ved at innbyggere legger inn bestillinger fra leverandører, med leveringen besørget av frivillige og arbeidere i lokalsamfunnet. I tillegg blir mat og daglige nødvendigheter innkjøpt av myndighetene, eller de doneres av folk fra alle samfunnslag for så å distribueres av frivillige og lokalsamfunnsarbeidere.
Det har også vært en utvidelse av medisinske tjenester over hele byen. Et par rapporter indikerer at Xi’an har bygget nye sykehus i løpet av pandemien, med nok et under konstruksjon med en kapasitet på 3 000 senger.
Siden midten av desember har medisinske institusjoner fra andre deler av provinsen Shaanxi sendt mer enn 1 000 medisinske arbeidere til Xi'an, for å støtte byens karantener og storskala PCR-testing. Den 27. desember dro 150 medisinske arbeidere fra luftforsvarets medisinske universitet til Xi'an for å besørge støtte. Donasjoner av medisiner og medisinsk utstyr har kommet fra andre steder i Kina.
Utbruddet i Xi’an er det største i 2021, og ifølge noen beretninger det største siden det første virusutbruddet i Wuhan i 2020. Nedstengningen har utvilsomt vært en forstyrrelse for de 13 millioner innbyggernes dagligliv. Det er rapportert om forsinkelser i innkvarteringen av ikke-fastboende som nå er fanget i byen, forvirring rundt endrende regelverk, mangel på mat og andre nødvendigheter og i de verste tilfellene, byråkratiske utskeielser, som forståelig nok har ført til klager og kritikk på sosialmedier.
Washington Post rapporterte i forrige uke at mange mennesker manglet mat og måtte livnære seg på grønnsaker. Avisa bemerket: «Folk klaget på nettet over prishauking fra leveringstjenester. Emnekaggen ‘Det er vanskelig å kjøpe dagligvarer i Xi'an’ hadde samlet 300 millioner visninger på den kinesiske sosialmedieplattformen Weibo.»
Det som ikke ble kommentert i artikkelen var at de som er utsatt for de største vanskelighetene er migrantarbeidere fra utenfor Xi'an, som oppholder seg i tettpakkete urbane landsbyer inne i byen, og representerer et uforholdsmessig høyt antall av infeksjonstilfellene. De fleste av dem er strandet uten tilgang til kjøkken og kjøkkenutstyr, og har vært tvunget til å overleve på instant-nudler. I motsetning til i andre nabolag der innbyggerne blir spurt om deres behov for kjøtt og grønnsaker, spør lokale embetsfunksjonærer ganske enkelt migrantarbeiderne hvor mange flere pakker med instant ramen de trenger.
I Washington Post-artikkelen i går, «Beretninger om angst dukker opp fra Kinas nedstengte Xian, der sykehus forlanger at pasienter skal være Covid-frie,» rapporterte avisa at ei gravid kvinne hadde abortert etter å ha blitt nektet behandling inntil hun fikk et nytt negativt resultat fra en Covid-test. Samtidig som artikkelen så seg tvunget til å erkjenne at Kinas Zero-Covid-politikk hadde «stort sett vært vellykket», spilte den igjen opp temaet matmangel.
En annen sak framhevet på Kinas sosialmedieplattform Xiaohongshu, som enda ikke er rapportert i amerikanske medier, involverer dødsfallet til ei kvinnes far, en mann som ikke hadde blitt innlagt på sykehus til tross for en negativ Covid-test, fordi han kom fra et «middels risiko»-område, som hadde hatt positive tilfeller. Han ble til slutt innlagt, for deretter å bli operert for hjerteblokkeringer, men han omkom. Hans datters innlegg ble bredt lest og kommentert.
WSWS’ opposisjon mot det kinesiske regimets politikk og autoritære metoder er vel etablert. Regimets respons på pandemien er imidlertid, uansett de rådende feilgrep, en vitenskapelig basert strategi som tar sikte på å eliminere sykdommen og dermed minimere antallet dødsfall og skadene påført befolkningens helse. Forøvrig, som amerikansk og internasjonal presse også har blitt tvunget til å erkjenne, er politikken som føres bredt støttet og reflekterer det bredere sentimentet som har sitt opphav fra 1949-revolusjonen, at sosiale behov skal råde over privat profitt.
Det meste av kritikken og klagene på sosialmedier er skrevet ut fra et synspunkt om at Zero-Covid-politikken bør forbedres, ikke skrotes. «Vi kritiserer myndighetsrepresentanter for deres trege respons og byråkrati, men heldigvis, vi trenger ikke konfrontere en økning av millioner på én dag,» var ens kommentar. «Bare det å klage er ikke nok – vi trenger flere frivillige for å løse dagens problemer!» sa en annen. «Hvorfor kan ikke embetsrepresentantene i Xi'an lære av de to siste årenes effektive erfaring?» skrev en tredje person.
Standpunktet til Washington Post, og vestlige medier generelt, er det motsatte. De blåser grovt opp manglene ved «Zero-Covid» for å berettige deres egne regjeringers kriminelle politikk, og for å oppmuntre opposisjonen i Kina til å presse på for å få avskaffet «Zero-Covid»-strategien. Mens et samfunnssjikt, stort sett fra den øvre middelklasseen, er kritisk til deres «tap av frihet» og argumenterer på sosialmedier for at Kina også bør lære å «leve med viruset», har dette sentimentet blitt betydelig dempet under den nåværende Covid-bølga som oversvømmer USA og Europa.
Nettopp de samme amerikanske og internasjonale mediene forblir tause om tragediene som finner sted hver dag i resten av verden, som resultat av «flokkimmunitet»-politikken som produserer millioner av daglige infeksjonstilfeller, sammenbrudd av sykehussystemer og et økende antall dødsfall, og med de store tallene også en mengde kroniske lidelser kjent som Long Covid.
Tallenes tale er entydig. I Xi'an har mindre enn 1 800 symptomatiske infeksjonstilfeller blitt identifisert siden begynnelsen av utbruddet ved begynnelsen av desember, og de står for de fleste tilfellene registrert i Kina som helhet (befolkning: 1,4 milliarder). Det daglige antallet infeksjoner i USA (befolkning: 330 millioner) for tirsdag 4. desember oversteg én million, for første gang i noe land, der omikron nå bølger.
Det daglige antallet dødsofre i USA har i desember og begynnelsen av januar gjennomsnittlig ligget rundt 1 300, som bringer det totale antallet dødsofre til godt over 800 000. Det totale antallet dødsofre i Kina siden Covid-utbruddet rammet er mindre enn 5 000 – der alle unntatt to av dem fant sted under Wuhan-utbruddet i 2020. I Xi’an er det ikke rapportert noen dødsfall.