Den britiskbaserte veldedighetsorganisasjonen Oxfam publiserte mandag en orientering med tittelen «Ulikhet dreper», i forkant av konferansen World Economic Forum State of the World, som avholdes online fra 17. til 21. januar.

Dokumentet, som fokuserer på Covid-19-pandemien, tegner et knusende bilde av den kapitalistiske verdensordenen. Det viser at verdens milliardærelites uforlignelige akkumulering av rikdom «bidrar til at hver dag minst 21 000 mennesker dør, eller én person hvert fjerde sekund».

Selv om Oxfam ikke trekker revolusjonære konklusjoner fra organisasjonens analyse er rapporten en fordømmende tiltale, som utgjør en advarsel til den globale eliten om at pandemien har «utløst en økning av ulikhet i land over hele verden» som krever en dramatisk slutt på politikken «der de rike og mektige forskanser seg på privatiseringen av vaksiner med selvødeleggende grådighet, som lar pandemien mutere og komme tilbake for å hjemsøke oss alle.»

Forfatterne reiser krisen i eksistensielle begreper, og skriver at regjeringer har et valg å treffe mellom «en voldelig økonomi der milliardærrikdom boomer, der millioner av mennesker blir drept, og milliarder av mennesker blir gjort fattige på grunn av ulikhet; der vi brenner vår planet og vår framtidige menneskelige eksistens på de rikes alter for utskeielser.»

I sammendraget sier Oxfam-brifingen: «En ny milliardær har blitt skapt hver 26. time,» siden begynnelsen av pandemien tidlig i 2020. Det fortsetter: «Verdens 10 rikeste menn har doblet deres formuer, mens over 160 millioner mennesker anslås å ha blitt presset ut i fattigdom. Samtidig har anslagsvis 17 millioner mennesker dødd av Covid-19 – en målestokk av tapte menneskeliv ikke sett siden den andre verdenskrig.»

Oxfam trekker ytterligere konklusjoner fra denne statistikken, og sier at indikatorene de peker på er del av en «malaise», dvs. en mental eller moralsk sykdom, og videre: «Det denne ulikheten gjør er å rive våre samfunn fra hverandre. Det er at vold er rigget inn i våre økonomiske systemer. Det er at ulikhet dreper.» Ulikhet har gjort pandemien mer dødelig, mer langvarig og mer skadelig for livsgrunnlaget, står det i rapporten. «Inntektsulikhet er en sterkere indikator på om du vil dø av Covid-19 enn hva alder er.»

Andre nøkkelfunn i rapporten er:

• Siden 1995 har den øverste 1 prosenten kapret nesten 20 ganger mer av den globale rikdommen enn de nederste 50 prosentene av menneskeheten til sammen.

• Ekstrem økonomisk ulikhet som en form for «økonomisk vold», resulterer i direkte skade på flertallet av verdens befolkning.

• De ekstremt rikes nåværende rikdom, og hastigheten de ansamler rikdom på er uforlignelig i menneskehetens historie.

• Pandemien lever av ulikhet, og dreper ofte fattige mennesker og de historisk vanskeligstilte med høyere rater enn dem som er rike og privilegerte.

• Anslagsvis 5,6 millioner mennesker i fattige land dør hvert år på grunn av manglende tilgang til helsetjenester.

Oxfam-brifingen er selvfølgelig et dokument som forsvarer den kapitalistiske verdensordenen. Den er rettet mot de deler av næringslivet og den politiske eliten og talspersoner for det som er kjent som «interessentkapitalisme» [‘stakeholder capitalism’], som oppmuntrer selskaper til å bli bedre samfunnsborgere, til å adoptere tiltak for å redusere ulikhet og fremme politikk som adresserer klimaendringer, osv.

På denne måten kritiserer Oxfam det de kaller «dagens dominerende form for kapitalisme», som eksemplifiseres av milliardærer som Jeff Bezos og Elon Musk. Dokumentet viser til Bezos’ «Marie Antoinette ‘la dem spise kake’-øyeblikk», da verdens rikeste mann «skjøt seg ut i verdensrommet i hans luksusrakett samtidig som millioner døde unødvendig under ham, fordi de ikke hadde tilgang til vaksiner eller hadde råd til mat». Oxfam påpeker at Bezos’ formuesøkning under pandemien kunne ha dekket kostnadene for å vaksinere alle mennesker på jorden.

Hva angår Musk skriver Oxfam at han mottok milliarder av dollar i statlige subsidier mens han «brøt arbeidslover og undergravde fabrikkarbeidernes bestrebelser for å organisere seg». Musk betalte i 2018 ingen føderal inntektsskatt, og han kritiserte i 2021 en foreslått milliardærskatt, og la fram det falske argumentet at hans «plan er å bruke pengene til å få menneskeheten til Mars, og bevare bevissthetens lys». I løpet av de innledende stadiene av pandemien gjenåpnet han sin Tesla-bilfabrikk i California i strid med offentlige helseordrer, og satte tusenvis av arbeidere i fare for å pådra seg Covid-19.

Oxfams øvre-middelklassepolitikk kommer også til uttrykk i deres gjentatte innføring av identitetspolitikk inn i diskusjonen om de svimlende nivåene av økonomisk ulikhet internasjonalt. Rapporten sier: «Dette dokumentet erkjenner også at uforholdsmessige konsekvenser blir konfrontert av ei rekke marginaliserte grupper, eksempelvis mennesker med funksjonshemninger eller LHBTQIA+-personer, og ulikheter som oppstår som resultat av religion, alder, kaste og andre faktorer.»

Påpekningen av identitetspolitikk er innrettet mot å forpurre en enhetlig og sosialistisk reaksjon fra den internasjonale arbeiderklassen mot kapitalismen, der rapportforfatterne også advarer styringsetablissementet om farene som veksten av klassekampen utgjør. Oxfam viser til en tredobling de 15 siste årene av protester og bredbaserte sosiale bevegelser, innrettet på felling av regjeringer.

Blant Oxfams forslag er et forlangende at regjeringer må «klore tilbake den eksponentielle veksten av milliardærformuer under Covid-19» ved implementering av «engangs-solidaritetsskatter», der de viser til forslaget framsatt av president Franklin D. Roosevelt under den andre verdenskrig om en 100 prosent skatt på «excess incomes» [‘overdådige inntekter’].

I siste instans ble det enighet om en «topp-marginal-inntektsskatt på 94 %; som i årene fra 1944 til 1981 ble et gjennomsnitt på 81 %». Det er klart at ingen tilbakevending til slike retningslinjer vil bli tillatt av den amerikanske finanseliten, som nå er avhengig av massive tilførsler av kontanter til økonomien fra Federal Reserve, og en skattekode som tillater de høyeste inntektsklassene å unngå å betale skatt.

Oxfam-rapporten appellerer også til selskaper og regjeringer rundt om i verden om å omfavne fagforeninger og tillate kollektivforhandlinger, der de skriver: «Regjeringene må sette juridiske standarder for å beskytte arbeideres rettigheter til å organisere seg og til å streike, og de må oppheve lover som undergrave disse rettighetene.» Her blir de offisielle arbeiderbevegelsene internasjonalt promotert som et kritisk bolverk for kapitalismen, med sikte på å blokkere arbeiderklassens internasjonale forening, og dens underordning til nasjonale kapitalistinteresser.

Oxfam-rapporten «Ulikhet dreper» er en bekreftelse på analysen av Covid-19-pandemien gjort av World Socialist Web Site og International Committee of the Fourth International (ICFI) de to siste årene. I løpet av uker etter den globale spredningen av koronaviruset identifiserte WSWS pandemien som en utløsende hendelse, et trigger-event, som «avslørte i en høyst konsentrert form den økonomiske, sosiale, politiske, kulturelle og til-og-med moralske bankerotten av et samfunn basert på kapitalisme».

Før og etter Donald Trumps undertegning av CARES Act til lov den 27. mars 2020, pekte WSWS på den massive overføringen av rikdom fra den amerikanske regjeringen til de superrikes kontoer via Wall Street, og sammenstilte det med de stigende dødstallene av Covid-19. Den 25. mars 2020 sto det i en WSWS-perspektivartikkel med tittelen «En beretning om to oppsving: Wall Street til værs, sammen med antallet koronavirusinfiserte i New York City»: «Av de to kurvene som begge pekte oppover, børsindeksen Dow Jones Industrial Average og økningen av antallet koronavirustilfeller og dødsfall i New York, var sistnevnte den bratteste.» Denne ondartede tendensen fortsetter inn i pandemiens tredje år, der aksjemarkedet og milliardærernes velstand setter rekorder mens antall infeksjoner setter rekorder og dødsfallene fortsetter å stige.