USA og EU blir stadig mer fiendtlig innstilte mot Kinas politiske retningslinje for Zero Covid, og forlanger at alle hindringer for den globale produksjonen umiddelbart heves, medregnet alle tiltak som påvirker sosial mobilitet. Nedstenginger og andre skadebegrendende strategier kan ikke lenger tolereres.

Disse sentimentene er basert på styringsklassens logikk som plasserer profitter over alt annet. Da nyheten om at de amerikanske munnbindmandatene ble opphevet for offentlige transitt-transportsystemer, brøyt passasjerene ombord på en jetliner ut i fryd og glede og høylytt latter, en gjennomgående tilbakestående reaksjon. Denne ignorante responsen gjenspeiler den styrende kapitalistklassens ondsinnede fiendtlighet mot enhver inngripen mot deres økonomiske forehavender.

Som Forbes skrev i går ville ministrene som representerer Kina på G20-samlingen «ha noen alvorlige forklaringer å måtte komme med, om ‘Zero Covid’-retningslinja som truer den globale økonomien». Lengere ned i artikkelen ble det tillagt: «Mesteparten av nedgangen reflekterer konsekvenser fra krigen i Ukraina. Men noe av den vil også ha Beijings fingeravtrykk.»

David Malpas, president for World Bank Group, kunngjorde mandag at de hadde kuttet deres årlige globale vekstprognose for 2022 med nesten et helt prosentpoeng, fra 4,1 prosent ned til 3,2 prosent. Han refererte til den USA-ledede NATO-stedfortrederkrigen i Ukraina mot Russland som den primære faktoren som påvirket globale økonomiske utsikter. Konfliktens innvirkning har forverret de pågående inflasjonstrykkene som har sett forbrukerprisene stige med 8,5 prosent siden i mars.

Disse økonomiske trykkene har en katastrofal innvirkning på de fattigste landene rundt om i verden, og fører til sosiale kriser og uroligheter. Pandemien har allerede presset mer enn en kvart milliard mennesker ut i ekstrem fattigdom. Nesten halvparten av verdens befolkning overlever knapt på skarve $ 5,50 per dag [NOK 49], mens kapitalistklassen mesker seg på energi- og matpriser som går til værs. Malpass bemerket: «Denne tiltakende formuedivergensen er spesielt foruroligende, gitt muligheten for sosial misnøye i mange utviklingsland.»

Han fortsatte, uten å legge noe imellom, der han sa: «Framveksten av omikronvarianten er en sterk påminnelse om at Covid-19-pandemien ikke er over. Nye varianter av viruset kan sette sågar svært godt vaksinerte land under press, og truer med å forårsake kaotiske ødeleggelser i land med lave vaksinasjonsrater, som også er de fattigste og mest sårbare.»

Nettopp, og til tross for forsøk fra offisielle regjeringsfunksjonærer på å omtale pandemien i preteritum, eller påstå den har blitt sesongmessig og endemisk, har ikke faren den pågående pandemien utgjør gått hus forbi hos Verdensbankens representanter. Disse bekymringene er imidlertid innsvøpt i den presserende nødvendigheten av å få fortgang i vaksineringen av utsatte populasjoner for å kunne gjenopprette global mobilitet, og få løst forstyrrelsene i forsyningskjeden. Men likevel, den rabiate vaksinenasjonalismen, i tillegg til pandemien og krigsprofitteringen, har alle bidratt til den raskt voksende økonomiske krisen.

Økonomer og politiske kommentatorer har gjentatte ganger forsøkt å karakterisere Kinas strategi for forebygging mot omikron under pandemien, som uheldig og uansvarlig. Som Forbes formulerer det: «Nylige nedstenginger i Shenzhen, Shanghai, og andre steder, når nå en kritisk masse. De betyr at rundt 400 millioner mennesker på tvers av 45 fastlandsbyer er under full eller delvis nedstenging, som økonomen Lu Ting fra Nomura Holdings kommenterte. Lu sier vi snakker om rundt regnet 40 prosent av kinesisk bruttonasjonalprodukt, eller ca. $ 7,2 billioner.»

I en nylig ytringskronikk i den kinesiske avisa Global Times ble disse oppfatningene utfordret. Den Avisa skrev den 16. april: «Det skal angivelig være et saksanliggende for hele verden, men noen vestlige medier tilskriver den forhindrede økonomiske gjenvinningen og flaskehalsene i de globale forsyningskjedene, til flere industrisentre i Kina som insisterer på ‘dynamisk zero’-linja, der de nå maler et nytt strøk over den politiske manipuleringen som har vært ført siden pandemiens utbrudd.»

For størstedelen av de mer enn to årene fra Wuhans gjenåpning og til den nåværende omikronbølga som har beleiret Kinas befolkning, har antallet Covid-19-dødsfall ikke bare vært blant de laveste i alle land, men også gjenopptakingen av sosial normalitet har gjentatte ganger blitt erkjent av både kinesiske og vestlige medier.

Og samtidig som man funderte over Verdensbankens globale økonomiske prognoser vokste Kinas økonomi raskere enn forventet i første kvartal, med en årlig vekst av bruttonasjonalproduktet på 4,8 prosent. Ifølge Financial Times økte industriproduksjonen i mars med 5 prosent på årsbasis, selv om forbrukerutlegg har gått ned.

I tillegg ble den totale varehandelen i første kvartal utvidet med mer enn 10 prosent, og «utenrikshandelen bokførte positiv vekst på årsbasis, i syv påfølgende kvartaler,» i henhold til Global Times.

Global Times’ redaksjonsråd la deretter til: «Kina har bidratt helt mye til den stabile gjenvinningen av den globale økonomien, men finner seg beskyldt for å ramme den global handelen, bare fordi epidemien midlertidig påvirker flere byers økonomier. Dette er uberettiget.» Rapporten forklarer at bestrebelsene for å sikre at økonomien forblir levedyktige må måles av den mer viktige evnen til å beskytte befolkningen.

Mens nesten alle regjeringer har tillatt omikronvarianten å eksplodere, der den hver dag unødvendig dreper tusenvis av mennesker over hele verden, sågar til tross for høye vaksinasjonsrater, har de pandemiforebyggende tiltakene i Shanghai på bare tre uker vist at den enda mer smittsomme omikron-subvarianten BA.2 faktisk kan innesluttes og kontrolleres.

Siden 16. april har syv-dager-gjennomsnittet av daglig nye avdekkede infeksjonstilfeller nå vendt nedover. Siden toppnivået på mer enn 27 000 nye tilfeller i Shanghai den 14. april var i går antallet nye avdekkede tilfeller bare så vidt over 20 000, en nedgang på mer enn 30 prosent fra toppnivåene, på mindre enn ei uke.

Kina satte alle kluter til for disse bestrebelsene, til tross for de logistiske tilbakeslagene som nødvendigvis gjør seg gjeldende med tiltak av en slik størrelsesorden. Dette har omfattet flere runder med massetesting av 26 millioner mennesker, og byggingen av isolasjonssentre og sykehus for å ivareta titusenvis av asymptomatiske og symptomatiske pasienter. Likevel har borgerskapsmedia i Vesten gjentatte ganger valgt ikke hedre denne innsatsen eller engang stille spørsmålet om hvorfor disse resultatene ikke kan oppnås i alle andre land. I stedet henfaller de til forsøk på å misakte disse bestrebelsene og insisterer på at de lave tallene for infeksjoner og dødelighet i Kina er fabrikkerte.

Hvordan de kinesiske helsemyndighetene har talt infeksjonstilfeller og dødsfall har ikke endret seg siden begynnelsen av pandemien. Konsistensen er bekreftet. Det nåværende utviklingsforløpet med omikronbølga i Shanghai er relativt nylig, og antallet symptomatiske tilfeller har steget de siste ukene. Myndighetene har denne uka bekreftet 10 dødsfall, hvilket indikerer at utviklingen av mer alvorlige sykdomsegenskaper er en etterslepende faktor.

Professor Jin Dong-Yan, en virolog fra Hong Kong Universitetet, forklart til Guardian at de kinesiske helsemyndighetene vanligvis ikke teller dødsfall fra Covid-infeksjoner dersom det er underliggende betingelser. «Jeg tror ikke de bevisst har dekket over dette, eller vil spille dette ned. Det er ikke tilfelle. De gjør bare akkurat det de har gjort de siste årene.»

Men ikke én eneste gang har vestlig presse og de politiske kommentatorene hevet deres innsigende røster om den massive tildekkingen innført av Det hvite hus og folkehelseetaten CDC, ved å endre hvordan Covid-19-tilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall telles, eller hva som utgjør en høy-risiko-sone. De har faktisk oppmuntret til den komplette droppingen av alle sporingstiltak, ved å implisere at kapasiteter på sykehusene og deres intensivavdelinger var viktigere. Bevismaterialet vokser som viser at ikke bare feier nå omikron-BA.2 på tvers av USA, men antall sykehusinnleggelser stiger også, mens man hele tiden flyr i blinde gjennom nok en infeksjonsstorm.

De kinesiske myndighetene har, til tross for deres suksesser, antydet at de er i ferd med å begynne å lette restriksjonene i Shanghai. Fabrikker gjenopptar deres operasjoner, om enn innen det lukkede sløyfesystemet, som var det de benyttet seg av under vinter-OL. Kinas økonomi er imidlertid nært tilknyttet de globale finanssystemene. Som Jean-Charles Sambor, fra BNP Paribas Asset Management, bemerket: «Vi tror definitivt at kinesiske beslutningstakere er villige til å sørge for at de når deres vekstmål.» Selv Kinas ledende forsker, Zhong Nanshan, skrev i en nylig redaksjonell lederartikkel: «Kina trenger å gjenåpne, for å kunne normalisere den sosioøkonomiske utviklingen og tilpasse seg den globale gjenåpningen. Langvarige strekk med dynamisk zero kan i det lange løp ikke opprettholdes.»