Som respons på Husets spesialkomités høring torsdag i uka som var, nasjonalt fjernsynskringkastet i beste sendetid, som den foreløpig siste høringen som etterforsker angrepet på US Capitol den 6. januar 2021, erklærte en WSWS-perspektivartikkel at det var en massiv motsigelse i presentasjonen av den dagens hendelser.
På den ene siden har høringene «avslørt fordømmende bevismateriale for at et mektig nettverk innen alle greiner av regjeringen nesten avskaffet Konstitusjonen og etablerte et diktatur ...» På den andre siden har denne konspirasjonen blitt redusert til et «énmannskupp», der Donald Trump omfavnet pøbelangrepet på US Capitol av tusenvis av hans supportere, mot opposisjon fra praktisk talt hver eneste figur i hans Hvite hus, hans administrasjon, og sågar hans egen familie.
Denne presentasjonens falskhet kan nå demonstreres i detalj, ved en gjennomgang av transkripsjonen av den nesten tre-timer-lange høringen holdt sist torsdag kveld. Dette var ikke et utilsiktet feiltak i presentasjonen fra de syv Demokratene og de to Republikanerne som utgjør spesialkomitéen. Det var et bevisst politisk valg, for å bagatellisere rollen spilt av militær/etterretningsapparatet og Det republikanske partiet i Trumps forsøkte kupp, for å bevare disse kapitaliststatens institusjoner, og skjule for det amerikanske folket de sanne dimensjonene av kuppet, og de vedvarende truslene mot demokratiske rettigheter.
Høringen var planlagt for beste sendetid for å tiltrekke seg et størst mulig publikum, og bemerkningene fra spesialkomitéens ledere forsøkte å oppsummere hele serien av åtte høringer, hver av dem minst to-timer-lange.
Bennie Thompson, komitéens styreleder, ble satt på sidelinja på grunn av en Covid-diagnose, men han satte tonen med en åpningserklæring avgitt online, der han erklærte at Trump hadde avvist «den faktabaserte og juridisk korrekte, nøkterne rådgivningen fra hans innsiktsfulle og fornuftige rådgivere». Den tidligere presidenten fulgte hans «plan for å klamre seg til makten ... der han ignorerte sine rådgivere, sto til side og så det hele utfolde seg på fjernsyn».
Liz Cheney, komitéens nestleder, den høyreorienterte Republikaneren som er datter av den tidligere visepresidenten, ledet derfor den siste høringen. Hun kimet inn: «Og som dere vil se i dag, Donald Trumps egen advokat i Det hvite hus, hans egen stab i Det hvite hus, medlemmer av hans egen familie, alle av dem formante de ham om umiddelbart å gripe inn og fordømme volden, og instruere hans støttespillere til å stå ned, forlate Capitol-bygningen, og spre seg.»
Lignende kommentarer kom fra de to komitémedlemmene som ledet kveldens presentasjon, Demokraten Elaine Luria fra Virginia, og Republikaneren Adam Kinzinger fra Illinois.
Kinzinger er en tidligere Air Force-pilot som fløy krigsfly både i Irak og Afghanistan, og fortsatt er medlem av Air Force Reserve. Luria, en av dem vi har kalt CIA-demokratene, er marineoffiser med en 20-år-lang karriere, som så henne «utplassert seks ganger til Midtøsten og Vest-Stillehavet, som en nukleær-opplært overflate-krigføringsoffiser», som steg opp til nestkommanderende for en krysser bestykket med styrte missiler. Da hun pensjonerte seg stilte hun i 2018 til kongressvalg, og vant et Republikaner-holdt sete i Norfolk-området, med hele regionens enorme konsentrasjon av marinebaser og skipsverft.
Disse to ble valgt til å lede høringen den 21. juli, vesentlig på grunn av deres militærbakgrunner. De korporative mediene tilskrev dette komitéledernes ønske om å innramme narrativet av den siste høringen som en demonstrasjon av at Trump, som øverstkommanderende, var skyldig i ansvarsforsømmelse ved å unnlate å respondere på angrepet på US Capitol.
Men det er en annen, mer dulgt tolkning. Ved å velge Luria og Kinzinger, forsikret komitéen CIA, FBI og militæret at etterforskningen ville beskytte militær-etterretningsapparatet, og ikke avsløre de elementene som var involvert i Trumps kuppkonspirsjon, verken som direkte kollaboratører eller i en mer passiv, ettergivende rolle.
Tildekking av bevisdestruksjonen
Høringens første sesjon, ledet av kongressrepresentant Luria, inkluderte det som burde vært hele kveldens mest dramatiske avsløring, men som raskt ble feid under teppet: Den systematisk ødeleggelsen av bevis tilknyttet Trumps aktiviteter ettermiddagen 6. januar 2021, og hans kontakter med høyt plasserte embetsfunksjonærer både i den utøvende, lovgivende og juridiske grein av regjeringen.
Luria ga en overfladisk resitasjon av et hull i bevismaterialet, som ikke har noen uskyldig forklaring:
På skjermen er presidentens samtalelogg fra den 6. januar. Som dere ser, det er ingen offisiell registrering av at president Trump har mottatt anrop eller ringt opp noen i perioden fra 11:06 til 18:54. Når det gjelder hva presidenten gjorde den ettermiddagen, er også Presidential Dialy Diary taus. Den inneholder ingen informasjon fra perioden mellom kl. 13:21 og kl. 16:03. Det er heller ingen bilder av president Trump i løpet av denne kritisk viktige perioden fra kl. 13:21 i Det ovale kontor, og da han gikk ut i Rosehagen etter kl. 16:00. Hovedfotografen i Det hvite hus ønsket å ta bilder fordi det var, i hennes ord, veldig viktig for hans arkiver og for historien, men hun ble fortalt, sitat, «Ingen fotografier».
Under Watergate-etterforskningene som førte til president Richard Nixons tvungne fratredelse i 1974, ble mye oppmerksomhet fokusert på et tidsgap på 18 ½ minutter i lydbåndopptaket av en diskusjon i Det hvite hus tre dager etter Watergate-innbruddet. (Nixons personlige sekretær Rosemary Woods ble gjenstand for latterliggjøring da hun prøvde å demonstrere at slettingene var det utilsiktede resultat av at hun strakte seg for å svare en telefon mens hun transkriberte).
Ødeleggelsen av historikken fra den 6. januar i Trumps Hvite hus reduserer 18-½-minutter-tidsgapet til en føflekk. Men etter at Luria presenterte det ene lysbildet som viste det enorme omfanget av manglende bevismateriale, vendte komitéen aldri tilbake til dette emnet. De korporative mediene begravde raskt anliggendet, og reiste ikke det sentrale spørsmålet: Hvem slettet telefonloggen, dagboka og annet bevismateriale, og hvorfor?
Dette var langt forbi Trumps individuelle bestrebelser, og fordret kollaboreringen av et stort antall militær-etterretningspersonell, som håndterer sikkerhets- og kommunikasjonsoperasjoner for Det hvite hus.
Tildekkingen av militær-etterretningsapparatets rolle
Luria introduserte et segment av videoen innsendt komitéen av Pat Cipollone, Det hvite hus’ tidligere advokat, der en ikke-navngitt etterforsker for komitéen spurte ham om telefonsamtaler den 6. januar mellom Trump og andre av regjeringens topprepresentanter. Her et utdrag:
UKJENT: Så er du klar over noen telefonoppringning fra USAs president til forsvarsministeren den dagen?
PAT CIPOLLONE: Ikke det jeg er klar over, nei.
UKJENT: Er du klar over noen telefonoppringning fra USAs president til USAs justisminister den dagen?
PAT CIPOLLONE: Nei.
UKJENT: Kjenner du til noen telefonoppringning fra USAs president til ministeren for hjemlandssikkerhet den dagen?
PAT CIPOLLONE: Jeg er ikke klar over det, nei.
En lignende rekke spørsmål hadde blitt fulgt med pensjonert general Keith Kellogg, nasjonal sikkerhetsrådgiver for visepresident Pence, som var i Det hvite hus den dagen, og med Trump-assistenten Nicholas Luna. Deres videoinnsendinger ble det også vist utdrag av:
UKJENT: Hørte du noen gang visepresidenten – eller unnskyld meg, presidenten spørre etter Nasjonalgarden?
KEITH KELLOGG: Nei.
UKJENT: Hørte du noen gang presidenten spørre om respons fra rettshåndhevelsen?
KEITH KELLOGG: Nei.
UKJENT: Så, som en som jobber i det nasjonale sikkerhetsdomenet og med Det nasjonale sikkerhetsrådet her, om det skulle være tropper til stede eller innkalt til et politisk stevne i Washington DC, for eksempel, er det noe du ville ha vært orientert om?
KEITH KELLOGG: Ja, det ville jeg vært.
***
UKJENT: Vet du om du ba noen om å kontakte noen av dem vi nettopp har listet opp? National Guard, DOD, FBI, Homeland Security, Secret Service, borgermester/byrådsleder Bowser eller Capitol Police om situasjonen i Capitol.
NICHOLAS LUNA: Jeg er ikke klar over noen av de forespørslene. Nei, sir.
Ordlyden for disse spørsmål & svar er ganske forsiktige. Cipollone var «ikke klar over» slike telefonsamtaler (det var usannsynlig at han var klar over dem, med mindre han var på Trumps kontor eller deltok i samtalen). Luna var heller «ikke klar over» dem. General Kellogg «hørte ikke» noen forespørsel om Nasjonalgarden.
Komiteen presenterte imidlertid disse korte utdragene som om de var bevis på at Trump ikke hadde kontakt med topp embetsrepresentanter i det nasjonale sikkerhetsapparatet. Luria sa seinere, i hennes avsluttende bemerkninger: «Som dere hørte tidligere i høringen, ringte ikke presidenten til visepresidenten eller noen i militæret, den føderale rettshåndhevelsen eller DC-regjeringen, ikke til en eneste person.»
I fraværet av telefonlogger for en periode på nesten åtte timer, kunne ingen bevis presenteres for at Trump ikke ringte noen i Pentagon eller DHS, bare det at slike samtaler ikke ble overhørt av Cipollone, Kellogg eller Luna.
Fungerende forsvarsminister Christopher Miller og fungerende DHS-minister Chad Wolf hadde nylig blitt utnevnt til deres stillinger av presidenten, der Miller dalte i fallskjerm ned i Pentagon ei uke etter valget, sammen med to toppmedhjelpere som var fanatiske Trump-klakører. Det er helt sannsynlig at Trump ringte Miller, ikke for å be om utplassering av Nasjonalgarden, men for å sørge for at den ble forsinket så lenge som mulig, eller helt blokkert.
Ett aspekt av komitéens beretning om hendelsene undergraver fullstendig påstanden om at Miller og Trump ikke hadde noen kontakt den 6. januar. Miller er rapportert å mottatt en hasteoppringning fra visepresident Pence, som oppholdt seg i Capitol Hill-garasjen, drevet dit av oppviglere som hylte etter hans blod. Pence oppfordret innstendig Miller om å sende tropper til Capitol for å redde Kongressen og ham selv.
Visepresidenten er ikke i kommandokjeden, og hans «veldig eksplisitte, veldig direkte, entydige ordre» – slik de ble beskrevet av general Mark Milley, styreleder av fellesstaben [Joint Chiefs of Staff] – ville ikke ha noen juridisk myndighet. Millers neste skritt ville vært å ringe presidenten direkte, og bekrefte om Pence snakket for «den øverste kommanderende» – «commander in chief».
Tildekkingen av Trumps medsammensvorne i Det hvite hus
Tilsvarende ordsjonglering ble brukt for å gi politisk amnesti til alle de medhjelpere i Det hvite hus og Republikaner-ledere som støttet Trumps kupp, enten åpent eller stilltiende, i løpet av den 6. januar. Kongressrepresentant Kinzinger, sesjonens medleder, introduserte et sett av videoklipp, igjen fra Cipollone, om hans tro på at Trump måtte levere en sterkere uttalelse som skulle be mobben om å forlate Capitol, etter hans første tweet kl. 14:24. der han angrep Pence som en feiging. Transkripsjonen lyder:
UKJENT: Så ditt råd var å be folk om å forlate Capitol, og det tok over to timer til den påfølgende uttalelsen kom, tweets som ble utgitt, som etter din vurdering var utilstrekkelige. Fortsatte du, Mr. Cipollone, i hele tidsrommet fram til kl. 16:17 – fortsatte du, du og andre, å presse på for en sterkere uttalelse?
PAT CIPOLLONE: Ja.
UKJENT: Fikk du deltakelse i denne bestrebelsen av Ivanka Trump?
PAT CIPOLLONE: Ja.
UKJENT: Eric Herschmann?
PAT CIPOLLONE: Ja.
UKJENT: Og Mark Meadows?
PAT CIPOLLONE: Ja.
På dette tidspunktet i videoopptaket tok kongressrepresentant Liz Cheney over utspørringen:
LIZ CHENEY: Når du snakker om at andre i staben mente mer burde gjøres eller mente at presidenten trengte å fortelle folk om å dra hjem, hvem – hvem ville du plassere i den kategorien?
PAT CIPOLLONE: Vel, jeg – jeg vil legge inn at Pat Philbin, Eric Herschmann, i det hele tatt at Mark Meadows, Ivanka, så snart Jared kom dit, Jared også, general Kellogg. Jeg glemmer snnsynligvis noen, men dem var det – Kayleigh tror jeg var – var der, men det gjør jeg ikke – Dan Scavino.
LIZ CHENEY: Og hvem i staben ville ikke at folk skulle forlate Capitol?
PAT CIPOLLONE: Av staben?
LIZ CHENEY: I Det hvite hus, hva med ...?
PAT CIPOLLONE: Jeg vet ikke – jeg kan ikke komme på noen, du vet, som den dagen ikke ville at folk skulle komme seg ut av – Capitol såsnart – du vet, spesielt så snart volden startet, nei. Jeg mener – ...
Etter litt stamming, og til og fra, antyder Cipollone at bare Trump selv motsatte seg å utstede nok en uttalelse, selv om han påberoper seg «executive privilege», dvs. utøvende berettigelse, til å avskjerme enhver direkte samtale med presidenten.
Det var tilsynelatende ingen oppfølging av denne responsen, noe som ikke er troverdig. Blant de høytstående Trump-medhjelperne Cipollone ikke refererte til, var den politiske rådgiveren Stephen Miller og handelsrepresentanten Peter Navarro, begge frittalende tilhengere av «Stop the Steal»-kampanjen. Navarro har nektet å respektere en stevning fra Husets spesialkomité, men Miller vitnet og var ganske krigersk, der han hevdet at valget hadde blitt stjålet av Biden og Demokratene.
Også i Det hvite hus på den tiden var medhjelpere som Kellyanne Conway, Hope Hicks, Derek Lyons og kabinettsekretær Kristan Nevins, som alle kunne ha deltatt i diskusjoner om Trumps respons på angrepet på Capitol. Hva var deres posisjon? Enten spurte ikke komitéen, eller så visste ikke Cipollone. Ikke desto mindre presenterer komitéen hans vitnesbyrd som en frikjennelse av hele Det hvite hus’ stab, og etterlater Trump, som vi har sagt, som lederen av et «énmannskupp».
Tilsvarende unngåelser fulgte, der Luria og Kinzinger refererte til høyreorienterte mediefigurer som Sean Hannity, Laura Ingraham, Brian Kilmeade og eks-stabssjef i Det hvite hus Mick Mulvaney, som sendte meldinger, tilgjengeliggjort for komitéen, til Trump der de formante ham til å kalle av angrepet på Capitol.
Noen av disse meldingene ble overlevert av Mark Meadows, da han samarbeidet med komitéen. Andre ble publisert av avsenderne, av åpenbart egennyttige grunner. Spesielt er imidlertid at ingen slike meldinger kom fra Tucker Carlson, Steve Bannon, Roger Stone, Rudy Giuliani og dusinvis av andre medie og høyreorienterte politiske figurer, som ville ha påskyndet Trump til å skyve videre på med kuppet og ikke frasi seg opprørerne.
Dette inkluderer sannsynligvis noen kongressmedlemmer, blant dem nesten et dusin som forespurte Det hvite hus om en mulig benådning etter kuppets fiasko.
Det er en endelig tildekning, så altomfattende at emnet ikke engang ble tatt opp under høringen, etter prinsippet «jo mindre sagt, jo bedre». Hva var Trumps kontakter med medlemmer av US Supreme Court, og/eller deres mellommenn? Det er høyst sannsynlig at kuppets suksess ikke bare ville fordre Demokratenes nedrige kapitulering, men også intervensjonen fra domstolen for å sette et falskt preg av «konstitusjonalitet» på den avtalen som måtte utarbeides for å opprettholde Trump i Det hvite hus.
Det er kjent at høyesterettsdommer Samuel Alito skal ha mottatt en oppfordring fra ei rekke høyreekstreme politikere som søkte hasteaksjoner og hevdet at Pence brøyt Konstitusjonen ved å unnlate å utfordre valgdelegatstemmer for Biden. Alito hadde oppfordringen i lomma under kuppet, men gikk ikke til noen handling etter at kuppet kollapset.
Clarence Thomas, hans partner i ultrahøyre-reaksjon, var i nær kontakt med «Stop the Steal»-kampanjen gjennom sin kone Ginni, en ledende høyreorientert Republikaner og aktivist, og hyppig besøkende i Trumps Hvite hus. I ukene før kuppet hadde Ginni Thomas sendt ut dusinvis av meldinger til delstatslovgivere i Arizona, der hun promoterte de falske påstandene fra jussprofessor John Eastman om at delstatens lovgivende forsamling hadde makt til å overstyre folkets avstemmingsresultat i delstaten og tildele Trump dens valgdelegater.
Representantenes hus’ spesialkomité – House Select Committee – bestreber seg på å beskytte US Supreme Court, sammen med CIA, Pentagon, FBI og andre av kapitaliststatens kritisk viktige institusjoner, uansett bevisene mot Trump den av omstendighetene er tvunget å bringe til torgs.