NATO-landenes utenriksministre møttes tirsdag i Bucuresti, Romania, sammen med representanter for de potensielle NATO-medlemmene Ukraina, Finland og Sverige, for å diskutere en ytterligere utvidelse av NATO-krigen med Russland i Ukraina, og utplasseringen av flere tropper på Russlands vestlige grenser.

«Som svar på Russlands fullverdige invasjon av Ukraina, øker vi våre troppers beredskap,» sa NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg ved starten av møtet. «Og vi har doblet antallet NATO-kampgrupper fra fire til åtte. Derav ei her i Romania, ledet av Frankrike.»

«Vi har økt vår tilstedeværelse på bakken, vi har mer tilstedeværelse i lufta,» sa Stoltenberg.

Han fortsatte: «Seinest uka som var gjennomførte NATO-allierte en øvelse for å teste luft- og missilforsvaret i Romania. Den involverte spanske, tyrkiske og amerikanske fly, så vel som franske kampfly som tok av fra hangarskipet Charles de Gaulle. Øvelsen demonstrerte hvordan NATO-allierte opererer sammen og er beredt til å forsvare hver en tomme, og også luftrommet over NATO-allierte.»

«Luftrommet over NATO-allierte» utvides raskt, og Stoltenberg behandler så godt som Finland og Sverige som NATO-medlemmer. Han erklærte: «Deres medlemskap i NATO er en game-changer for den europeiske sikkerhetsarkitekturen. Det vil gjøre dem tryggere, vår allianse sterkere og det euro-atlantiske området sikrere.»

Stoltenberg forskanset seg på NATOs engasjement i krigen med Russland, og sa: «Så vårt budskap fra Bucuresti er at NATO vil fortsette å stå sammen med Ukraina, så lenge som det tar. Vi trekker oss ikke tilbake.»

Bak kulissene blir disse generelle løftene om utvidet NATO-engasjement i krigen fylt ut med konkrete diskusjoner om å sende amerikanske jagerfly, langdistanseraketter og angrepsdroner inn i krigssonen.

James Stavridis, NATOs tidligere øverstkommanderende for de allierte styrker i Europa, erklærte i en artikkel publisert av Bloomberg, at «Vestens beste alternativ vil være å øke sin bistand til Ukraina betydelig på luftkrigssiden av konflikten.»

Stavridis hevdet at NATO-medlemmer aktivt diskuterer å sende amerikanske jagerfly til Ukraina, og sa: «Ledere i NATO-hovedsteder ser også på nytt an en idé som ble forkastet i krigens tidlige dager: Det å tilby enten sovjettidens MiG-29-jagerfly (Polen har tilbudt å overføre dem til ukrainerne) eller til og med amerikanske overskudds F-16, et enkelt å lære seg, multi-rolle kampfly.»

Latvias utenriksminister Gabrielius Landsbergis sa i et intervju med Bloomberg at NATO burde «tillate» Ukraina å angripe mål inne i Russland, og la til: «Vi burde tillate ukrainere bruke våpen for å målrette missil-lokaliseringer eller flyplasser der disse operasjonene blir lansert fra.» Han la til at NATO «ikke burde frykte» responsen fra Russland.

Landsbergis sa, i en tweet postet i forkant av møtet: «Mitt budskap til andre utenriksministre på dagens NATO-møte er enkelt: Behold roen og besørg stridsvogner.»

Slike oppfordringer var tett koordinert med forlangender fra ukrainske embetsrepresentanter. «Ingen velformulert tale vil si mer enn konkret handling. ‘Patriot’, ‘F-16’ eller ‘Leopard’ for Ukraina», tvitret presidentrådgiveren Mykhailo Podolyak – med henvisning til amerikanske F-16 jagerfly og tyske Leopard tanks.

Ei gruppe amerikanske senatorer har i mellomtiden utstedt et brev som oppfordrer USA om å besørge Ukraina dødelig bevæpnede angrepsdroner, den såkalte «Grey Eagle», som de berømmet for dronetypens «dødelighet».

De bemerker, viktigst av alt, at bevæpnede ubemannede luftsystemer (UAS; Unmanned Aerial Systems) kunne spore opp og angripe russiske krigsskip i Svartehavet.

De erklærer at «MQ-1C, sammen med allerede levert langtrekkende ildgivingskapasitet, besørger Ukraina den ytterligere dødeligheten som er nødvendig for å kaste ut russiske styrker, og gjenvinne okkupert territorium.»

Underskriverne inkluderer Joe Manchin, en sentral alliert av USAs president Joe Biden i Senatet, og den Trump-allierte Lindsay Graham.

Som en indikasjon på graden av spenning som omgir konflikten, kansellerte Russland denne uka på kort varsel atomvåpensamtaler med USA.

Viseutenriksminister Sergei Ryabkov sa: «Vi sender signaler til amerikanerne om at deres eskaleringslinje og stadig dypere involvering i denne konflikten er full av alvorlige konsekvenser. Risikoene tiltar.»

Der USA intervenerer stadig mer direkte inn i konflikten, uttrykker landets militærstrateger deres mål desto mer rett ut, og i klartekst. I et essay med tittelen «USAs bistand til Ukraina: En investering med fordeler som langt overstiger kostnadene» erkjenner den amerikanske veteran-geostrategen Anthony H. Cordesman at «krigen i Ukraina har blitt til det som tilsvarer en proxy-krig med Russland».

Cordesman forklarer at «USA allerede har oppnådd store strategiske fordeler ved å bistå Ukraina,» mens «Russland allerede betaler langt mer av sitt bruttonasjonalprodukt og sin økonomi for å utkjempe krigen i Ukraina enn hva USA og landets partnere gjør, og at Russland har lidd enorme tap av våpen, krigsreserver og militært personell.»

Mens Cordesmans essay behandler dødsfallene av russiske tropper og ødeleggelsene av den russiske økonomien som en fordel, tar det ikke på noe punkt i betraktning kostnadene i ukrainske liv, eller lidelsene som den ukrainske befolkningen blir påført av krigen.

Selv mens USA og NATO fortsetter å pøse våpen inn i Øst-Europa, har Russland respondert med flere uker med angrep på Ukrainas kraft- og vanninfrastruktur, og etterlatt millioner av mennesker, inkludert store deler av hovedstaden Kiev, uten strøm i de frysende temperaturene.