Den 30. november 2022 vil gå over i historien som datoen da Bundestag, det føderale tyske parlamentet (Forbundsdagen), ofret historisk sannhet og ytringsfrihet og akademisk kunnskap på militarismens alter. Bundestag erklærte sin støtte til en historieforfalskning som har opphav hos Nazistene og i høyreorienterte kretser for historierevisjonisme.

Parlamentarikerne vedtok resolusjonen «Holodomor i Ukraina,» uten én stemme imot. Vedtaket klassifiserer hungersnøden som rammet hele Sovjetunionen i årene 1932 og 1933 som et «genocid» mot den ukrainske nasjonen. Resolusjonen hevder at Stalin for 90 år siden forsøkte å ødelegge den «ukrainske livsstilen, språket og kulturen» gjennom «målrettede massedrap av mennesker ved sult» (på ukrainsk: Holodomor).

Omfattende historisk forskning har lenge tilbakevist denne påstanden. Hungersnøden var resultat av en katastrofalt feilslått politikk fra stalinistregimets side, men den var ikke – som Holocaust og Nazistenes utryddelseskrig – en bevisst politisk orientering for massemord.

Påstanden at Stalin bevisst organiserte en hungersnød i 1932 for å utrydde den ukrainske nasjonen har sitt opphav i arsenalet av høyreekstreme historieforfalskninger, som Clara Weiss i detalj beviser i to artikler publisert de siste dagene på WSWS, «Den tyske Forbundsdagen erklærer hungersnøden i Ukraina på 1930-tallet som et genocid: Historieforfalskning i krigspropagandaens tjeneste» og «Timothy Snyders Bloodlands: Høyreorientert propaganda forkledd som akademisk historisk vitenskap».

Påstanden ble anvendt av de ukrainske fascistene under den andre verdenskrig for å rettferdiggjøre deres kollaborering med Nazistene. Den ble forfektet, blant andre, av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN), ledet av Stepan Bandera, som kollaborerte med Nazistene i utryddelseskrigen mot Sovjetunionen og i Holocaust, og som var ansvarlig for drap av titusenvis av jøder, polakker og kommunister. Etter krigen ble påstanden dyrket av nynazister og andre høyreekstreme, og tatt opp av høyreorienterte professorer som Ernst Nolte, for å bagatellisere Nazistenes forbrytelser.

Forbundsdagen har gjenopplivet denne historiske løgna om «genocidet» for å berettige NATO-krigen mot Russland, som i økende grad blir avvist av befolkningen. Russland viderefører det stalinistiske genocidet i Ukraina og må derfor bekjempes med alle midler, hevdet den ene taleren etter den andre i Bundestag-debatten. «Parallellene til i dag er umiskjennelige. Igjen forsøker en diktator i Kreml å underlegge seg Ukraina og ødelegge landet,» sa Die Grünens parlamentsrepresentant Robin Wagener.

Historikere, journalister, lærere eller vanlige borgere som motsier denne «genocid»-påstanden risikerer opptil tre års fengsling. For to måneder siden styrket Forbundsdagen på tilsvarende måte paragraf 130 i Straffeloven. Siden da har det å tolerere, benekte eller bagatellisere genocid vært straffbart. Presiderende dommere i saker om folkeoppildning vil bli veiledet av Forbundsdagens Holodomor-resolusjon. Den vil også påvirke læreplaner på skoler og historiske fakulteter.

Det faktum at Forbundsdagen er forpliktet til en høyreekstrem historieforfalskning og truer avvikende meninger med fengsling, er et uttrykk for den egentlige karakteren av krigen i Ukraina. En reaksjonær politikk fordrer en reaksjonær ideologi, og krig er uforenlig med demokrati.

Krigen i Ukraina startet ikke med det russiske angrepet i vår, men flere år tidligere. NATO har siden oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 systematisk omringet Russland militært, til tross for løfter om det motsatte. USA og Tyskland organiserte i 2014 et høyrekupp i Kiev, og brakte et pro-vestlig regime til makten. Siden den gang har de oppgradert Ukraina massivt. Målet er ikke bare å innlemme Ukraina, Georgia og andre tidligere sovjetrepublikker inn i deres innflytelsessfære, men også å underlegge seg og stykke opp Russland, med landets enorme mineralressurser.

Putin-regimet reagerte på dette med et reaksjonært militærangrep på Ukraina. Siden den gang har NATO gjort alt hva alliansen kan for å forhindre en fredelig løsning, for å eskalere krigen og for å beseire Russland militært, selv med fare for en verdenskrig utkjempet med atomvåpen.

Alle partier representert i Forbundsdagen står samlet bak denne politikken. Dette er grunnen til at parlamentarikere fra alle partier på nytt bekreftet det høyreekstreme narrativet om «Holodomor»: «Maasedrap ved hungersnød med det siktemål å undertrykke den ukrainske nasjonale bevisstheten, kulturen og språket.» (Robin Wagener, Die Grünen), ‘Det var en umenneskelig forbrytelse som var politisk ønsket, kunstig indusert og systematisk utført av Stalin og hans håndlangere.’ (Ulrich Lechte, Fri-Demokratene), ‘De må dø fordi de er ukrainere. Et helt folk må dø.’ (Michael Brand, Kristelig-Demokratene).

Marc Jongen fra det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) oppsummerte kampanjens antikommunistiske og fascistiske karakter. Han stoppet ikke med å fordømme Stalin for «en av de store forbrytelsene begått av menneskeheten i det tjuende århundre», men identifiserte i stedet de sanne skyldige i Lenin og sosialismen: «Dersom vi husker denne uhyrlige forbrytelsen i dag, så må doktrinen være én ting framfor alt annet: Sosialistisk ideologi, med dens hat mot individualitet og frihet, med dens terror av utjevning og dens vrangforestillinger om å kunne skape et nytt menneske, må avvises og bekjempes uansett hvor den løfter sitt grimme hode i en ny forkledning.»

Gregor Gysi (Die Linke; Venstrepartiet) angrep også Lenin. Han forklarte at Lenin hadde fullstendig feiltolket Marx da han gjorde det første forsøket på å etablere sosialisme i det fullstendig underutviklede Russland. Marx hadde hevdet at dette bare var mulig i det mest utviklede av kapitalistlandene. «Stalin henfalt til terroristisk industrialisering og tvangskollektivisering, og drepte millioner av mennesker ved utsulting – en forferdelig forbrytelse mot menneskeheten,» la Gysi til.

Die Linke og AfD avsto i avstemmingen – Die Linke, fordi partiet ikke fullt ut støtter genocid-tesen; AfD, fordi partiet avviser «likestillingen av historiske hendelser med dagens krig mellom Russland og Ukraina». Men begge partiene avsto fra å stemme mot resolusjonen, og støttet sammen med Sosialdemokratene, De grønne, Fri-Demokratene og Kristelig-Demokratene det høyreekstreme narrativet om ‘Holodomor’.

En observatør, som fulgte Forbundsdagsdebatten fra galleriet, bemerket dette med tilfredshet – Andrij Melnyk, den ukrainske viseutenriksministeren og tidligere ambassadøren til Tyskland, en svoren tilhenger av den ukrainske Nazi-kollaboratøren og massemorderen Stepan Bandera. Melnyk sa entusiastisk på Twitter: «En virkelig historisk dag i Berlin. Den tyske Forbundsdagen vil anerkjenne #Holodomor som #genocid mot den ukrainske nasjonen. … Vi har slåss for denne avgjørelsen i mange år. Takk, kjære tyske venner, for dette tegnet på rettferdighet.»

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP; Tysklands Socialist Equality Party) advarte allerede for åtte år siden for at «gjenopplivingen av tysk militarisme fordrer en ny tolkning av historien, som bagatelliserer Nazi-tidens forbrytelser» og undertrykkingen av ytringsfriheten.

Ledende representanter for den tyske regjeringen, deriblant daværende utenriksminister og nåværende forbundspresident Frank-Walter Steinmeier, kunngjorde i februar 2014 slutten på Tysklands militære og utenrikspolitiske tilbakeholdenhet, og implementerte dette i praksis med det høyreorienterte kuppet i Kiev.

På samme tid publiserte Der Spiegel artikkelen «Der Wandel der Vergangenheit» (Fortidens transformasjon), som – basert på historikeren Jörg Baberowski, statsviteren Herfried Münkler og Ernst Nolte, som utløste der Historikerstreit (historikerstriden) på 1980-tallet med hans apologetikk for Nazistene – tilslørte tysk imperialismes forbrytelser i den første og den andre verdenskrigen. Baberowski ble sitert for å si: «Hitler var ikke en psykopat, og han var ikke ond,» og: «Nolte ble gjort en urettferdighet. Historisk sett hadde han rett.»

Da SGP og partiets ungdomsorganisasjon IYSSE offentlig protesterte mot disse uttalelsene, stilte hele professoratet, pressen og politikken, med noen få unntak, seg bak Baberowski og fordømte SGP og IYSSE. Da organisasjonene fikk bred støtte blant studenter og arbeidere, inkluderte den hemmelige etterretningstjenesten SGP i dens årsrapport, som en «venstreekstremistisk» organisasjon, blant annet med begrunnelsen at partiet agiterte «mot påstått ‘imperialisme’ og ‘militarisme’» og trodde «på eksistensen av uforsonlige konkurrerende klasser».

Det er nå klart hvorfor dette ble gjort. SGPs advarsler er fullt ut bekreftet. Forbundsdagens partier forsvarer ikke bare en professor som sprer høyreekstreme historiske løgner, men de sprer også selv slike løgner for å rettferdiggjøre en krig som truer med å kaste hele menneskeheten ned i avgrunnen.

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) er det eneste partiet som motsetter seg krigspolitikk på et sosialistisk og internasjonalistisk grunnlag. Som den tyske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), oppfordrer SGP til byggingen av en internasjonal massebevegelse av ungdom og arbeiderklassen mot krig.

Vi inviterer alle lesere av WSWS til å ta del i IYSSEs nettbaserte webinar den 10. desember for å bygge en global antikrigbevegelse! Støtt SGPs kampanje for delstatsvalget i Berlin! Bli medlem av IYSSE og SGP!