USA-støttet kuppregime i Peru forlenger unntakstilstanden og militær undertrykking

Regimet som ble installert i Peru, med amerikansk imperialismes medvitende, i et parlamentarisk kupp mot president Pedro Castillo, forflytter seg for å konsolidere diktatoriske styreformer bak den «konstitusjonelle» fasaden av Kongressen og Castillos tidligere visepresident Dina Boluarte.

Portforbudene har utløpt, men en nasjonal unntakstilstand opprettholdes, som suspenderer grunnleggende demokratiske rettigheter som retten til å samles, og den autoriserer militærets fortsatte utplassering over hele landet.

Spesialstyrkeenhet fra Perus Nasjonalpoliti, som har spilt en vesentlig rolle i undertrykkingen under unntakstilstanden. [Photo: @PoliciaPeru]

Demonstrasjonene har fortsatt i Lima, Cusco og på tvers av hele Sør-Peru, mot kuppet den 7. desember, i åpen trossing av politiundertrykkingen og til tross for Kongressens vedtak av et lovforslag som lover nyvalg i april 2024, og protestene forlanger at nyinnsatte Boluarte går av.

Ifølge helsedepartementet var per 22. desember minst 27 demonstranter drept – alle sivile – og ytterligere 367 var innlagt for sykehusbehandling.

Selv om innenriksdepartementet har hevdet at blodbadet er som respons på «krigshandlinger» ble byenes gater og flyplasser forvandlet til slagmarker og bevæpnede leirer av regimets utplassering av tusenvis av soldater, som marsjerte i formasjoner med høylytte talekor gjennom byenes sentre, samtidig som de skøyt med skarp ammunisjon mot ubevæpnet ungdom, arbeidere og småbønder.

Alle unntatt én av de 10 bekreftede døde i den sørlige provinsen Ayacucho var tenåringer, og åtte obduksjoner bekreftet at de ble drept av skuddsår. Etter hvert som detaljer fortsetter å framkomme om ofrene er det klart at de fleste var fattige ungdommer som levde under prekære betingelser, hovedsakelig fra små bondesamfunn og som skrapte seg til et livsopphold i den uformelle sektoren av økonomien.

Basert på intervjuer med slektninger rapporterer for eksempel Ojo Público at offeret D.A.Q., en 15-åring drept under okkupasjonen av flyplassen i Andahuayla, var en skoleelev og hans families viktigste inntektskilde, som tok strøjobber på de lokale gårdene eller i bygningsbransjen. Wilfredo Lizarme Barboza, en 18-åring, jobbet på lignende jobber og sparte penger for å studere medisin.

Beckham Quispe Garfias, også 18, var en ungdomsskoleelev og ei vordende fotballstjerne. Faren hans er en småbonde som dyrker rotvekster, og hans mor selger maiskolber. Carlos Huamán Cabrera, en 26-åring som var far og en tidligere sanger, hadde på jakt etter en jobb flyttet fra Amazonas til Lima og siden til La Libertad, hvor han slo seg ned og jobbet i et agro-eksportselskap.

Okkupasjonene av de internasjonale flyplassene i Arequipa, Cuzco og Juliaca, og innenriksflyplassene i Ayacucho og Andahuayla, i likhet med blokadene langs den panamerikanske motorveien og jernbanen til Machu Picchu, ble alle knust av militæret og politiet.

Regimet har de siste dagene dessuten innledet ei rekke rettssaker mot studentledere og utført razziaer mot universiteter, Bondekonføderasjonen i Peru, og mot pseudo-venstre-partiet Partido Nuevo.

Forrige søndag anvendte spesialkommandoen VRAEM, opprettet for «bekjempelse av terrorisme» i regiondalen Apurímac med elvene Ene og Mantaro, i samspill med politiet, brutal makt som inkluderte skarp ammunisjon, for å få avsluttet en 12-dager-lang okkupasjon av et naturgassanlegg der innbyggerne i byen Kepashiato i den sørlige Cusco-provinsen forlangte nedstenging av Kongressen og Boluartes avgang.

Den fattige landsbygdbefolkningen i VRAEM-jungelen i det sørøstlige Peru har vært utsatt for militærets konstante trakassering, under gjentatte perioder med unntakstilstand, angivelig for å ødelegge utbredte kokabladplantasjer. Ikke bare mottar det peruanske militæret og politiet konstant opplæring og etterretning fra Pentagon, men amerikanske embetsfunksjonærer er rutinemessig innlemmet i det peruanske militæret.

Siden har det dukket opp mer informasjon som bekrefter at Washington jobbet bak kulissene for å få avsatt Castillo, og for installeringen av en lov- og ordensregjering enda mer underordnet amerikanske interesser. I siste instans førte dette til Castillos forebyggende og mislykkede forsøk på å oppløse Kongressen, i forkant av avstemmingen om hans riksrettstiltale den 7. desember.

Lisa Kenna, USAs ambassadør til Peru, i samtale med Perus forsvarsminister Gustavo Bobbio, dagen før president Pedro Castillos avsetting og arrestasjon [Photo: mindef-Peru]

Lisa Kenna, USAs ambassadør til Peru, som i ni år jobbet for CIA og var eksekutivsekretær for Trumps utenriksminister Mike Pompeo, møtte dagen før Castillos arrestasjon Perus forsvarsminister Gustavo Bobbio, som selv var utnevnt til embetet én dag tidligere. Bobbio, som beskrevet i et intervju med RPP Noticia, ga militærkommandoen «indikasjon» om ikke å adlyde Castillos ordre den 7. desember, og den dagen holde troppene i deres brakker. Bobbios forgjenger hadde trukket seg tidligere samme uke, og de væpnede styrkenes øverstekommanderende trakk seg timer før Castillos tale om å oppløse Kongressen.

Nesten umiddelbart etter Castillos tale postet Kenna en tweet som fordømte presidentens handling, som kort deretter ble fulgt opp av en fellesuttalelse fra det peruanske militæret og politiet som lovet å forsvare landets «konstitusjonelle orden,» og av Kongressens umiddelbare riksrettstiltale mot Castillo og hans arrestasjon under overkommandoens ordre. Deretter anerkjente det amerikanske utenriksdepartementet og EU raskt Boluarte som Perus nye statsoverhode.

Nyinnsatte Boluarte møtte 13. desember, én dag før erklæringen av unntakstilstand og utplasseringen av tropper mot demonstrantene, USAs ambassadør Kenna «som bekreftet hennes lands fullstendige støtte for Perus demokratiske institusjoner, og for den konstitusjonelle regjeringens handlinger for å stabilisere den sosiale situasjonen,» ifølge en tweet om det peruanske regimets offisielle beretning.

En artikkel publisert mandag i den mexicanske avisa La Jornada rapporterer at Mariano Alvarado, den amerikanske ambassadens militærattaché, spilte en nøkkelrolle i koordineringen av kuppet med Perus overkommando. Det meksikanske avisa refererer deretter kilder knyttet til de transnasjonale selskapene i Lima som peker på en «sofistikert etterretningsoperasjon» under operasjon siden september, for å overbevise Castillo om at han hadde de væpnede styrkers støtte for å oppløse Kongressen, og dermed for tilrettelegging for hans riksrettstiltale.

Boluartes regime er nå kontrollert av figurer med militærbakgrunn og med klare bånd til Washington:

  • Statsminister Alberto Otárola, som har vært ansiktet utad for de væpnede styrkers tilslag, var viseforsvarsminister i administrasjonen til Alejandro Toledo, og spesialrådgiver for en reformkommisjon som arbeider for å gi militæret et dekke av sivilt tilsyn, som promotert av USA. På det tidspunktet finansierte USAID utallige programmer for å trene og opplære Kongressen og «sivilsamfunnet» for å promotere for balnkpussingen av militærets image etter at den autoritære presidenten Alberto Fujimori måtte trekke seg. Finansmidlene ble brukt til å opplære mer enn 7 000 sivile i sikkerhetsanliggender.
  • Den nye etterretningssjefen, pensjonert oberst Juan Carlos Liendo O’Connor, jobbet i Direktoratet for strategipolitikk og planer for US Southern Command, som forbindelsesledd [Liason] for Perus forsvarsdepartement og felles stabssjefer [Joint Chiefs of Staff].
  • Den nye forsvarsministeren, general Jorge Chávez Cresta (pensjonert) er utdannet ved West Virginia National Guard og William Perry Center i Washington, og har gjentatte ganger jobbet som forbindelsesledd [liason] med amerikanske og europeiske militærer.

Utskyvingen av Castillo er det siste av utallige kupp i Latin-Amerika som har vært orkestrert av Washington, for å sikre amerikanske selskapers og Washingtons geopolitiske interesser – sist, militærkuppet i Bolivia som i 2019 kastet ut Evo Morales. Hva Peru angår er Kinas landets største eksport- og importpartner, et land amerikansk imperialisme åpenlyst anser som hovedtrusselen mot dets globale hegemoni.

Den amerikanske og den peruanske styringsklassen bestreber seg samtidig desperat for å få en slutt på Perus vedvarende politiske ustabilitet – med fem presidenter på litt over to år, og roteringen av 80 ministre bare under Castillo – og bølger av uke-lange veisperringer og protester. Som verdens nest største produsent av kobber, sølv og sink har Peru sett betydelige forstyrrelser i landets gruveoperasjoner, samtidig med i ei rekke kriser i de globale forsyningskjedene.

Castillos egen utplassering av militæret mot landsbygdas demonstranter, som tidliger i år stengte ned den store gruveoperasjonen Las Bambas, eid av det kinesiske selskapet MMG Ltd., så vel som politiets undertrykking tidligere i år av streikene i Cusco, Lima og andre byer, som protesterte mot skyhøye mat- og drivstoffpriser, spilte en enorm rolle i å diskreditere Castillo, en tidligere bygdeskolelærer og fagforeningsleder. Dette har spilt en betydelig rolle i befolkningens fremmedgjøring og forvirring, og har begrenset omfanget av de nåværende protestene, der arbeiderklassen enda ikke har intervenert en masse.

Men amerikansk imperialismes og det peruanske oligarkiets mål, som er å få etablert en periode med stabilitet under et autoritært militærregime, er lettere sagt enn gjort. De sosiale motsetningene er så enorme at et nytt utbrudd er på horisonten, som del av veksten av klassekampen på tvers av de amerikanske kontinentene.

Loading