Under NATOs kraftige opptrapping av krigen i Ukraina har den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyjs regjering begynt å slå hardt ned på «refuseniks,» dvs. deserterende soldater, samtidig som de blodige kampene med russiske styrker fortsetter om kontroll over småbyen Bakhmut.
I henhold til den nylig undertegnede proposisjonen som nå er Lov 8271 vil soldater som direkte nekter å adlyde en ordre, som truer et høyere befal med vold eller som forlater sin enhet, risikere fem-til-ti års fengselsstraff. Rettskraftige domfellinger for desertering i konfrontasjon med ildgiving vil innebære minimum fem og maksimalt 12 års fengsling.
Loven som håndhever de strengere straffene for soldater dømt for å ha forlatt kampstillinger eller for å ha trosset deres befal, ble opprinnelig ratifisert av det ukrainske parlamentet i desember, og den gangen offentlig støttet av sjefen for de væpnede styrker i Ukraina, Valeriyj Zaluzhnyj.
Zaluzhnyj – en beundrer av den høyreekstreme fascisthelten Stepan Bandera – klaget da over at ukrainske soldater teoretisk sett kunne flykte fra en tildelt posisjon eller trosse en kommandant og risikere lite mer enn 10 prosent fradrag i deres militærlønn.
Tidligere i desember hadde Andrey Marotsjko, en offiser i den russisk-støttede Folkerepublikken Lugansk (LPR), hevdet å ha registrert en økning av deserteringsraten blant ukrainske styrker.
«Det har blitt stadig flere sabotører og folk som har forlatt deres stillinger [i den spesielle militæroperasjonssonen], i tillegg til at de har kranglet mer med deres befal, og det har vært mer trakassering. Antallet tilfeller med bruk av rusmidler og alkohol har også tiltatt. Forøvrig har de sosiale spenningene i Ukraina kraftig tilspisset seg,» sa Marotsjko. Samtidig som han så absolutt hadde et strategisk insentiv til å komme med slike uttalelser, besørger innføringen av loven kort deretter hans bemerkninger en viss troverdighet.
Zelenskyj signerte loven den 25. januar, til tross for omfattende kritikk fra ukrainske statsborgere og soldater, som med rette anser det ukrainske rettsvesenet som korrupt og kontrollert av de rike.
Etter at lovforslaget ble introdusert i desember oppsto det på nettet en begjæring som oppfordret Zelenskyj til å nedlegge veto mot proposisjonen, som raskt samlet de nødvendige 25 000 underskriftene for en vurdering av presidenten.
Ifølge Tetiana Kostohryzenko, opphavspersonen for begjæringen: «Kommandoen vil få innflytelse til å utpresse og straffe militærpersonell med fengsel for så godt som enhver kritikk av befalets beslutninger, selv om de er inkompetente og basert på mislykket kampledelse.»
Totalt undertegnet 34 941 ukrainere på oppropet, under opptakten til Zelenskyjs signering til lov. Til tross for at begjæringen innhentet det nødvendige antall underskrifter for et offisielt svar fra presidentens kontor, ignorerte Zelenskyj fullstendig den offentlig opposisjonen og signerte loven uten offisielt å la høre fra seg.
Hærsjefen Zaluzhnyj, som opprettholder ekstremt tette bånd til det amerikanske militæret, blir ifølge ukrainske medier, som Kyiv Post, bredt ansett som en potensiell rival for Zelenskyj i det kommende 2024-presidentvalget. Et Zelenskyj-veto mot lovproposisjonen kunne potensielt ha undergravd hans egen støtte innen det ukrainske militæret, og fra USAs regjering.
Loven er klart ment å styrke den ukrainske militærkommandoens kontroll over deres tropper, ettersom det nå nærmer seg en «veldig aktiv fase av krigen» med «intense operasjoner» forventet ved fronten i februar og mars, ifølge forsvarsdepartementets Direktorat for hovedetterretning.
Andrii Yusov, representant for Direktorat for hovedetterretning, avslørte i en uttalelse til nyhetskanalen Frihet at det ukrainske militæret forutser «en vanskelig situasjon» som utvikler seg ved fronten på grunn av en russisk offensiv, og at de baserer seg på ytterligere våpenforsendelser fra Vesten etter hvert som krigen eskalerer de kommende månedene.
Yusovs kommentarer antyder i all hovedsak at tusenvis eller flere ukrainske og russiske soldater vil miste livet i den imperialiststøttede krigen, fortsatt uten noen fredelig løsning i sikte.
Mens både ukrainske og vestlige embetsrepresentanter har forsøkt å skjule omfanget av militærets tap av soldater, er de ukrainske tapene med all sannsynlighet av samme størrelsesorden som de russiske, om de ikke overstiger dem.
Den amerikanske generalen Mark Milley avslørte nonchalant i november at 100 000 ukrainske soldater hadde blitt drept eller såret i løpet av bare åtte måneders kamp, da han talte på Economic Club of New York City.
«Man ser på godt over 100 000 russiske soldater drept og såret,» sa Milley. «Samme sak er sannsynlig også på ukrainsk side.»
Milley snakker regelmessig med hans ukrainske kollega Zaluzhnyj, og er vel inneforstått med de massive krigstapene som finner sted på slagmarka, samtidig som den amerikanske regjeringen fortsetter å eskalere sitt direkte engasjement i krigen.
Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel rapporterte nylig at Tysklands utenlandsetterretning, Bundesnachrichtendienst (BND), hadde informert medlemmer av det føderale parlamentet, Forbundsdagen, om ukrainske tap av et «tre-sifret antall soldater» hver dag i kampene mot russiske soldater rundt Bakhmut.
Pådriveren for å slå hardt ned på unnvikere finner også sted samtidig som videoer av tvangsmobilisering av ukrainske menn brer seg på sosiale medier. I én video blir det vist to bevæpnede menn i militærkledning som griper en mann i en leilighet, mens et lite barn forsøker å gripe inn. Selv om slike videoer blir fordømt av den ukrainske regjeringen som «forfalskninger,» korresponderer de med rapporter om tilfeldige og vilkårlige tvangsmobiliseringer i løpet av den foregående sommeren og høsten. Til og med New York Times tok opp slike rapporter, og innrømmet da: «Rekrutterere henvender seg til unge menn på gata, men standardene er ikke alltid klare, og det er rapporter om uvillige menn som blir innrullert, mens andre som er ivrige etter å slåss blir avvist.»
Så langt under krigen i Ukraina har anslagsvis 2 500 saker om innrulleringsunnvikelser blitt åpnet, med 400 domfellinger.