Dagen etter det ødeleggende jordskjelvet med en styrke på 7,8 og deretter det kraftige etterskjelvet, som rammet Tyrkias vestlige grenseregion og de tilgrensende deler av Syria, hadde dødstallet passert 7 700 og var forventet å fortsette å stige etter hvert som rednings- og gjenvinningsarbeidet fortsatte. Det kraftige førsteskjelvet er et av de sterkeste noen gang registrert i regionen, og det dødeligste på nesten 25 år.

Mer enn 11 000 bygninger ble ødelagt av jordskjelvet som rammet 10 provinser i Tyrkia, inkludert skyskrapere og sykehus. Videoer lagt ut på sosiale medier viser hele boligblokker som plutselig kollapser til støv. I det nordvestlige Syria ble hele familier fanget under ruinene av deres kollapsede hjem. Titusenvis i begge land har blitt skadet, og hundretusener er nå hjemløse, der de kjemper for å overleve i iskalde vintertemperaturer.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår alt i alt at så mange som 23 millioner mennesker har blitt direkte berørt av jordskjelvet, derav 1,4 millioner barn. «Det er nå et kappløp med tiden,» sa WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus i en uttalelse. «Hvert minutt, hver time som går, reduseres sjansene for å finne overlevende i ruinene.» Ifølge et anslag fra WHO kan tallet på dødsofre stige til så høyt som 30 000.

Til tross for denne katastrofale situasjonen nekter Biden-administrasjonen å oppheve de amerikanske sanksjonene mot Syria, som drastisk forhindrer tilstrømmingen av hjelpeforsyninger, og derfor betyr at mange flere syrere vil måtte dø under katastrofen. Langt mindre har Washington til hensikt å besørge Assad-regjeringen noe humanitær hjelp til dens gjenopprettingsarbeid. Ned Price, utenriksdepartementets talsmann, gjorde det i stedet klart at Biden-administrasjonen ser på katastrofen som en mulighet til å gjenopplive dens regimeskifteoperasjon, og besørge mer finansiering og bistand til deres proxy-styrker.

«Det ville vært ganske ironisk – om ikke sågar kontraproduktivt – for oss nå å rekke ut til en regjering som har brutalisert sitt folk i løpet av et dusin år,» sa Price på mandag til journalister. «Vi har i stedet humanitære partnere på bakken som kan besørge denne typen bistand i kjølvannet av disse tragiske jordskjelvene.»

Biden-administrasjonens hensynsløse nekting av å besørge den syriske regjeringen bistand, når den vet at deres handlinger vil resultere i mer lidelse og død, påminner utenriksminister Madeleine Albrights uttalelse i 1996, da hun sa at 500 000 irakiske barns død forårsaket av amerikanske økonomiske sanksjoner mot Bagdad var «verdt det,» for å fremme et regimeskifte.

Samtidig lovet president Joe Biden i bemerkninger på mandag «enhver og all nødvendig hjelp» til Tyrkia. Man kan imidlertid være sikker på at Biden-administrasjonen vil bestrebe seg for å få utnyttet katastrofen til å presse deres egne geopolitiske interesser mot Ankara, spesielt over krigen mot Russland.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğans regjering har stått i veien for Finlands og Sveriges raske opptak i NATO-militæralliansen, som Tyrkia har vært medlem av siden 1952. Tyrkia opprettholder sterke økonomiske og militære tilknytninger til Russland, og Erdoğan har forsøkt å mekle i konflikten i Ukraina, selv mens USA og de europeiske imperialistmaktene presser på med en eskalering som truer en katastrofal atomkrig. Erdoğan overlevde i 2016 et forsøkt militærkupp som bar alle kjennetegn av et komplott utklekket i Washington, og USA opprettholder en militærallianse med kurdiske nasjonaliststyrker i Syria og Irak som Tyrkia anser som terroristorganisasjoner.

Til tross for disse meningsforskjellene har Erdoğan og hans forgjengere spilt en nøkkelrolle i imperialistintervensjonene i Midtøsten, inkludert i Syria hvor de selv også har støttet islamistiske antiAssad-grupper i borgerkrigen, og har utplassert tropper under dekke av å føre en «krig mot terror» mot kurdiske styrker.

I siste instans avslører jordskjelvkatastrofen amerikansk imperialismes hykleri, og blåser i lufta narrativet om at USA intervenerer rundt om i verden for å forsvare «menneskerettigheter». Amerikansk imperialisme er i dag den største massemorderen i verden, og bruker sin militære makt til å tråkke på menneskerettigheter og menneskeliv uansett hvor den setter ned foten.

Krigene den har ført siden 1990-tallet, fra Irak og Balkan til Afghanistan, Pakistan, Libya, Jemen, Syria og Somalia har drept millioner, fordrevet titalls millioner og etterlatt hele samfunn forsvarsløse mot naturkatastrofers ødeleggelser. Disse krigene har metastasert til en åpen krig mot Russland, selv mens amerikansk imperialisme forbereder ytterligere eskalering av sine morderiske intervensjoner i Midtøsten, med forberedelser til krig mot Iran og på tvers av hele regionen.

De amerikanske sanksjonene mot Syria må umiddelbart oppheves, og USAs okkupasjons- og regimeskifteoperasjoner må opphøre. Dette må kombineres med mobiliseringen av sosiale ressurser for å besørge nødhjelp og gjenoppbyggingen av infrastruktur på et vitenskapelig grunnlag som vil beskytte befolkningen mot jordskjelv, betalt for med de enorme summene som nå brukes på krig og kanaliseres inn på de rikes bankkontoer. Et slikt progressivt program fordrer byggingen av en massebevegelse av arbeiderklassen, mot krig og mot kapitalistsystemet.