Med USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina som går inn i sitt andre år eskalerer Washington hensynsløst konflikten. Etter at det er levert stridsvogner til Ukraina, er det nå offentlig diskusjon om å sende jagerfly og til og med utplassering av NATO-bakketropper, som raskt vil kunne utløse en global militær brannstorm mellom atomvåpenmakter. Foruten i Ukraina skrur Washington og de europeiske imperialistallierte opp presset mot Russland i de arktiske områdene og i Østersjøen.
Den norske flystasjonen Evenes, beliggende nord for polarsirkelen, skal bli et regionalt knutepunkt for overvåking av Russland. Detaljer om fellesprosjektet mellom USA, Storbritannia og Norge ble besørget tidligere denne måneden i kommentarer fra den norske forsvarsministeren Bjørn Arild Gramm, som sa basen vil bli lokalisering for overvåkingsfly av typen USP-8A Poseidon.
To arktiske militærbaser, Evenes flystasjon og Ramsund marinebase, er gjenstand for en oppgradert bilateral forsvarssamarbeidsavtale, en såkalt Defence Cooperation Agreement (DCA), mellom Washington og Oslo. De er klassifisert som «avtalte områder», som innvilger amerikanske styrker ubehindret tilgang til basene og eksklusive rettigheter til visse deler av dem. Avtalen besørger amerikansk jurisdiksjon over alt av den amerikanske hærens personell i landet, inkludert for forbrytelser de måtte begå utenfor aktiv tjeneste, og til og med over norske statsborgere som skulle komme i kontakt med de «avtalte områdene».
Washington innledet samtaler om den bilaterale avtalen, og Biden-administrasjonen sa den var et «ufravikelig krav» for ytterligere amerikanske investeringer i norske anlegg.
Åtte måneder etter DCA-avtalens ikrafttredelse har den åpenbart som mål å skape et rammeverk for en massiv militæroppbygging over hele det arktiske området og i Skandinavia forøvrig. Washington forhandler faktisk om tilsvarende overenskomster med Danmark, Finland og Sverige. En sannsynlig kandidat for status som «avtalt område» med Sverige er øya Gotland, der de under den kalde krigen hadde en viktig militærbase, bare 300 kilometer nordvest for Russlands enklave Kaliningrad.
Charly Salonius-Pasternak, forsker ved Finlands institutt for internasjonale affærer, sa Washington også vil kunne kreve «avtalte områder» i Finland, deriblant Rovaniemi Lufthavn i nord, og skrev:
Anledningen til å forhåndslagre utstyr og materiell, som inngår i den norsk-amerikanske avtalen, uttrykker klart det amerikanske engasjementet. Det ville være fordelaktig om USA og Finland blir enige om at amerikanske styrker eksempelvis kan lagre 500 stykke panservernmissiler og 500 stykk luftvernmissiler i Finland, og at det utformes en mekanisme slik at finske styrker i ekstreme tilfeller kan anvende disse før amerikansk støtte ankommer.
Norges forsvarsminister Gramm sa, om de «avtalte områdene»: «På Evenes er målet å utvikle samarbeidet mellom norske, britiske og amerikanske maritime overvåkingsfly av typen P-8 – i samsvar med investeringene som gjøres i det norske forsvarets langtidsplan.» Disse inkluderer Norges anskaffelse av fem stykk overvåkingsfly av typen P-8A Poseidon, som skal samarbeide med britiske Poseidons for å søke etter og ødelegge undervannsmål, det vil si ubåter. Evenes er også base for Norges USA-produserte F-35-jagerfly.
Ramsund skal fungere som et «maritimt logistikknutepunkt» for USAs og andre NATO-makters store militære aktiviteter i regionen. Gramm uttalte:
I forsvarssektorens gjeldende langtidsplan legges det opp til at Sjøforsvarets base Ramsund skal få en utvidet rolle som Sjøforsvarsets base i Nord – og at den videreutvikles for å støtte Sjøforsvaret og de allierte, blant annet med utvidede kaianlegg, lagring av ammunisjon, og logistikk og vedlikehold. … Våre NATO-allierte trener og har regelmessige manøvre i Norge, som også kan innebære periodisk tilstedeværelse i forbindelse med logistikkstøtte. Økt samarbeid med USA og andre allierte på Evenes og Ramsund er ønsket, og besørger stordriftsfordeler og økt operativ effekt.
Norges beliggenhet nordvest på den skandinaviske halvøya og med ei 196-kilometer-lang grense til Russland gjør landet til en nøkkelalliert for amerikansk imperialisme for å åpne en nordfront i sin krig med Russland. Dette ble understreket under det nyligste militære toppmøte om den arktiske regionen, avholdt i Oslo i januar. Møteleder var general Mark Milley, styreleder for USAs fellesstab, og omfattet foruten offisielle amerikanske og norske embetsfunksjonærer også representanter fra 11 «nære allierte og partnere», som det norske forsvaret nektet å identifisere.
Det norske forsvaret understreket at forsamlingen skal møtes flere ganger i året, og erklærte: «Dette møtet med Allierte og Partnere bygger kollektiv forståelse av det utviklende strategiske omgivelsen og informerer militær rådgivning om sentrale anliggender. De høyt plasserte militærlederne utvekslet perspektiver på delte strategiske utfordringer, for å inkludere den arktiske regionen og nordområdene, den vedvarende terrorismetrusselen og den endrende dynamikken i Sør-Kinahavet.»
Januarmøtet var det nyligste av flere militær-sikkerhetssamlinger om geostrategiske forberedelser til krig i den arktiske region og Nord-Europa. Canada var i august i fjor vertskap for et møte om den arktiske regionen mellom forsvarssjefene fra USA, Danmark, Finland, Norge og Sverige. Konferansen for Nord-Europas forsvarssjefer ble i oktober avholdt i Polen. Deltakerne inkluderte representanter for de nordiske landene, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Canada og USA.
Norge er også vertskap for jevnlige militærmanøvrer. Mer enn 10 000 norske og allierte tropper, deriblant styrker fra USA, Storbritannia og Nederland, skal fra 4. til 16. mars delta i manøvren Joint Viking 2023, i Troms i Nord-Norge. Norge er også vertskap for NATO-øvelsen «Cold Response», som for 2024 utvides til en fellesorganisert øvelse med Finland og Sverige, kalt «Nordic Response».
Disse militærmanøvrene er del av en helhetlig regional plan for krig mot Russland. Dette kom fram i rådgivning utarbeidet av de nordiske landenes stabssjefer til deres regjeringer, til et møte i Nordisk Forsvarssamarbeid (Nordefco) i november i fjor. Nordefco ble opprettet i 2009 og har bidratt til å opplære finsk og svensk militærpersonell til anvendelse av NATO-utstyr og prosedyrer, selv om de enda ikke er NATO-medlemmer.
Deres forslag inkluderte identifiseringen av fire havnebyer i det vestlige Skandinavia som kunne brukes som transportknutepunkter for militært personell og utstyr i tilfelle ei «krise». Havnebyene inkluderer Narvik og Trondheim i Norge, Gøteborg i Sverige, og Esbjerg i Danmark.
Veteranjournalisten Seymour Hershs avsløring av USAs rolle i sprengingen av Nord Stream-rørledningene i Østersjøen i september i fjor, understreket akkurat hvor viktig Norge allerede er for amerikanske militær- og etterretningsoperasjoner. Hersh dokumenterte hemmelige møter mellom amerikansk og norsk militær- og etterretningspersonell i månedene forut for NATOs «BALTOPS 22»-mariemanøver avholdt i juni 2022, som fungerte som dekke for amerikanske militærdykkeres planting av eksplosiver på rørledningene.
Ett slikt møte fant sted i mars 2022, mellom Norges hemmelige etterretningstjeneste og marinen og offisielle amerikanske embetsrepresentanter. Det førte til et forslag fra Norge om å utnytte de grunne farvannene utenfor Bornholm, ei øy på Danmarks østkyst, for å sprenge rørledningene. Norske militærrepresentanter foreslo også å anvende NATO-manøvren «BALTOPS 22» i juni 2022 som dekke for å plante eksplosiver på Nord Stream-rørledningene.
Etter at Biden-administrasjonen bestemte seg for en forsinket detonering for å skape en viss grad av plausibel benektelse, var det ifølge Hersh et norsk fly som 26. september fløy over Østersjøen og da slapp ut ei bøye som utløste eksplosjonen. Der han forklarte Norges sentrale medvirkning i de amerikanske operasjonene mot Russland, skrev Hersh:
Det amerikanske militæret har i løpet av de siste årene med øst-vest-krise utvidet sin tilstedeværelse betydelig i Norge, som har ei vestlige grense som går 2 240 kilometer langs Nord-Atlanteren og som lenger nord for polarsirkelen går sammen med Russlands. Pentagon har skapt godt betalte jobber og kontrakter, samtidig med noen lokale kontroverser, ved å investere hundrevis av millioner av dollar for å oppgradere og utvide amerikanske marine- og luftvåpenanlegg i Norge. De nye anleggene har mest betydningsfullt av alt inkludert en avansert syntetisk blender radar langt der oppe i nord, i stand til å trenge dypt inn i Russland og som kom på nett akkurat da det amerikanske etterretningssamfunnet mistet deres tilgang til ei rekke langtrekkende lyttelokaliseringer inne i Kina.
Norges mektige energisektor har vært en vesentlig nyttehaver, sammen med USA, av sanksjoner mot Russland og ødeleggelsen av Nord Stream-rørledningene. Norsk naturgasseksport til Europa økte i 2022 med 3,3 prosent. Leveransene til Tyskland økte på år-til-år-basis med 11 prosent.
Tyskland har utvidet sitt nettverk av terminaler for flytende naturgass til å omfatte lokaliseringer i Wilhelmshaven, Brunsbüttel og Lubmin. Innen desember 2023 vil disse anleggende ha en samlet årlig kapasitet på 30 milliarder kubikkmeter – anslagsvis halvparten av den mengden gass levert gjennom Nord Stream 1 i 2021. Dette viser interessene som ligger til grunn for Norges Arbeiderparti-ledede regjerings beslutning, helt uten presedens, om å kriminalisere en oljestreik i fjor sommer, umiddelbart etter et besøk av den tyske økonomiministeren Robert Habeck.