Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan gikk seint mandag kveld med på å støtte Sveriges NATO-medlemskap, og banet dermed vei for at Stockholm blir det 32. medlem av den USA-ledede aggressive militæralliansen. Kunngjøringen kom kort før NATO-toppmøtet i Vilnius startet i dag, der en stor opptrapping av krigen mot Russland vil bli diskutert.
I en tweet som kunngjorde Erdoğans enighet skrev NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg: «Dette er et historisk skritt som gjør alle NATO-allierte sterkere & tryggere.»
Stikk i strid med denne absurde påstanden vil både Finlands og Sveriges tiltredelse til NATO ytterligere utvide en nordfront i USA/NATO-krigen som føres med siktemålet å få Russland underlagt statusen av en semikoloni, for å plyndre landets naturressurser. Fullføringen av Finlands medlemskap i april mer enn doblet NATOs landgrense mot Russland, mens Sveriges integrasjon betyr at Russland i Østersjøen vil omringes av NATO-medlemmer. Planene er allerede langt framskredne i de nordiske landenes militære for å transformere regionen til et felles operasjonsområde, blant annet gjennom opprettelsen av et felles luftvåpen og amerikanske troppers ubehindrede tilgang i regionen.
Erdoğans godkjenning av Sveriges NATO-medlemskap kom etter flere dager med intensive diskusjoner der amerikansk imperialisme presset på for at saken skulle avklares før Vilnius-toppmøtet. Sveriges statsminister Ulf Kristersson besøkte onsdag i forrige uke USAs president Joseph Biden i Det hvite hus. Biden fortalte Kristersson at han «så spent fram til» Sveriges NATO-medlemskap.
Erdoğan sa i en telefonsamtale med president Biden på søndag at han fortsatt ikke var villig til å godkjenne Sveriges medlemskap. En tyrkisk pressemelding sa: «Erdoğan uttalte at Sverige har tatt noen skritt i riktig retning, ved å gjøre endringer i landets antiterrorismelovgivning», men det at Sverige fortsatt tillater kurdiske grupper å «holde demonstrasjoner som fritt lovpriser terrorisme, opphever disse skrittene».
Tidligere på mandag holdt Erdoğan en pressekonferanse der han oppfordret til at hans regjerings godkjennelse av Sveriges NATO-medlemskap måtte være betinget av at samtaler om tyrkisk opptak til EU ble gjenopptatt. Etter at det forslaget ble avvist av ledende europeiske politikere, inkludert Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, og Erdoğan holdt et én-til-én-møte med Kristersson, ble det endelig meglet fram en avtale på et siste møte ledet av Stoltenberg.
Den avgjørende rollen i å tvinge fram en avtale ble utvilsomt spilt av Washington. USA skal ha truet med å tilbakeholde sine dyrebare F-16-jagerfly fra Tyrkia, dersom Ankara ikke ville slippe Sverige inn i NATO.
Erdoğans kunngjøring fulgte etter et møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Istanbul sist lørdag. Erdoğan erklærte der på deres felles pressekonferanse at Ukraina «fortjener» NATO-medlemskap. Sammen med hans aksept av Sveriges NATO-medlemskap understreker denne uttalelsen fra Erdoğan at det tyrkiske borgerskapets bestrebelser for å føre en balansepolitikk mellom imperialistmaktene på den ene siden og Russland på den andre, på grunn av sterke økonomiske tilknytninger til begge parter, viser seg stadig mer uholdbar.
For å imøtekomme Ankara har Sverige opphevet sin våpenembargo mot Tyrkia, som ble innført etter at Tyrkia i 2019 startet sin militærkampanje mot de kurdisk-nasjonalistiske Folkets forsvarsenheter (YPG). Sverige har også vedtatt en ny vidtrekkende antiterrorismelov som vil tillate en rask utlevering av terrormistenkte til Tyrkia og andre land. I april ble det utført ei rekke antiterrorismeraid i Sverige, mot islamistekstremister. Flere Koran-brenninger [engelsk tekst] i Sverige forverret imidlertid friksjonene mellom de to landene.
Besluttsomheten til Washington og deres europeiske imperialistallierte om å bringe Sverige inn i NATO er knyttet til landets strategiske plassering og militære kapasiteter, så vel som betydningen av de breiere nordiske og arktiske områdene i krigen mot Russland. Stockholm ligger ved Østersjøen, der det er stor sjøtrafikk og mange rørledninger rett utenfor Russlands dørstokk. Øya Gotland var under den kalde krigen en stor militærbase på grunn av dens strategiske plassering i Østersjøen, drøyt 300 kilometer nordvest for den russiske enklaven Kaliningrad. Sverige strekker seg også langt nord for polarsirkelen, et område med økende spenninger, spesielt fordi det oppdages nye naturressurser der [engelsk tekst].
USA har allerede inngått en forsvarssamarbeidsavtale med Norge som gir deres militære styrker vidtrekkende handlingsrom til å operere uten restriksjoner i «avtalte områder» og som plasserer soldater som opererer i landet under amerikansk jurisdiksjon, også når ikke er i tjeneste. Lignende avtaler forhandles med Finland og Sverige. De nordiske forsvarssjefene har også utarbeidet en større plan for rask transport av NATO-tropper og deres forsyning, gjennom flere havner på vestkysten av Norden, fra Esbjerg i Danmark, Gøteborg i Sverige og Trondheim og Tromsø i Norge.
Muligheten for at NATO-maktene kunne gripe til ei rekke påskudd for å foreta en større militær eskalering i Norden, gjøres desto mer sannsynlig gitt den stadig dypere krisa som det høyreekstreme regimet i Kiev står overfor. Krigen i Ukraina har drept hundretusenvis av soldater, derav anslagsvis 200 000 ukrainere. Ukraina gjennomsøker [engelsk tekst] landet etter rekrutter, og fengsler de som er motvillige. Motoffensiven som ble lansert i sommer har stort sett mislyktes, og krigen er bare muliggjort på grunn av imperialistmaktenes tilsynelatende endeløse strøm av avanserte våpen for milliarder av dollar inn i landet.
Sveriges framvekst som en frontlinjestat i NATOs krig mot Russland gjenoppliver de gamle konfliktlinjene som en gang delte det nordlige Europa. Sverige utkjempet ei rekke kriger med Det russiske imperiet i løpet av 1600-, 1700- og 1800-tallet, som kulminerte i Finlandskrigen i 1808 og 1809 som del av Napoleonskrigene. Den konflikten førte til at Sverige mistet kontrollen over Finland, som ble et storhertugdømme innen Tsar-imperiet.
Sverige fulgte deretter en nøytralitetspolitikk fram til landet deltok i NATOs nykoloniale okkupasjon av Afghanistan. Men landet har i hele etterkrigstiden vært dypt integrert med amerikansk imperialisme. Sverige samarbeidet under den kalde krigen tett med USAs etterretningsagenturer, spesielt i deres spionasjeoperasjoner mot Moskva.
Svenske selskaper er historisk sett store våpenprodusenter, etter å ha oppfunnet slike ting som dynamitt og den håndholdte rakettutskyteren. Til tross for at Sverige er et relativt lite land med bare 10 millioner innbyggere har det allerede sendt militærutstyr for milliarder av dollar til Ukraina, inkludert det avanserte mobile artillerisystemet Archer. Landet planlegger å øke sitt militærbudsjett med 64 prosent [engelsk tekst] fra 2022 til 2028, så vel som å doble antallet i den årlige militærinnkallingen, fra dagens nivå på 10 000.
Svenske ubåter i Gotland-klassen regnes som noen av de mest avanserte ikke-nukleærdrevne ubåtene i verden, med deres evne til å holde seg lenger nedsenket. Den svenske marinen har også en utstrakt erfaring fra Østersjøen, et notorisk vanskelig havområde, med en stor skjærgård og mange grunne farvann langs kystområdene. Denne regionen vil bli et område med intens konflikt dersom det skulle bryte ut åpen krig med Russland.
I forrige ukes utveksling mellom Biden og Kristersson i Det hvite hus indikerte den svenske statsministeren dette bidraget landet ville bringe med inn i NATO. Han uttalte: «Vi søker felles beskyttelse [under NATO], men vi tror også vi har ting å bidra med, som en sikkerhetsleverandør for hele NATO».
Kostnadene for Sveriges massive militæroppbygging og transformasjonen av regionen til en front i krigen med Russland vil bli belastet den arbeidende befolkningen. Sverige står overfor ei massiv inflasjonskrise, som til dels kan tilskrives krigen. Ulikheten i landet [engelsk tekst] er på sitt høyeste nivå siden registreringer startet på 1970-tallet. Sverige er for tiden det eneste landet i Europa i en resesjon, om enn en lett en som kan kalles en lavkonjunktur. En prosesjon av høyreorienterte regjeringer både fra Sveriges nominelle venstre, Socialdemokraterna (S), så vel som landets tradisjonelle høyrepartier, anført av det liberalkonservative partiet Moderaterna (M), har hatt tilsyn med tiår med nedskjæringer i utdannings- og helsevesenet, som har desimert landets en gang så hyllede offentlige tjenester og sosiale programmer.