Tysklands statsråd godkjente onsdag 5. juli det kommende årets budsjett, og de økonomiske planene fram til 2027. Dette er en krigserklæring mot arbeiderklassen – mot lærere, helsetjenestearbeidere og andre offentlige ansatte, mot barn, syke, pleietrengende og flyktninger.
Kansler Olaf Scholz kunngjorde umiddelbart etter utbruddet av Ukraina-krigen et militært «tidsskille» – Zeitenwende – som varslet den mest omfattende gjenopprustingen siden Hitler. Nå veltes de enorme kostnadene ved dette over på arbeiderklassen gjennom nedskjæringer av utlegg til sosiale programmer. Etter «sikkerhetspolitikens nye Zeitenwende, er det også behov for en ny økonomisk Zeitenwende», skriver finansminister Christian Lindner (Liberal-demokratene, FDP) i en gjestekronikk i Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ). 2024-budsjettet er bare begynnelsen av denne konsolideringen.
Totalbudsjettet for det kommende året blir drastisk nedskjært. Selv om budsjettet for å opprettholde 2023-nivået minst måtte ha økt med € 30 milliarder på grunn av høy inflasjon, vil det faktisk reduseres med € 30 milliarder, fra € 476 ned til € 446 milliarder. Målt i kjøpekraft betyr det at mer enn € 60 milliarder tilbakeholdes.
Nedskjæringene har som målsetting å ødelegge alle rettighetene og oppnåelsene arbeiderklassen kjempet fram i perioden etter den andre verdenskrig. De superrike og aksjonærene vil derimot ikke bli berørt. Høyere beskatning av deres eiendeler og inntekter, som de siste årene har nådd astronomiske nivåer, er ikke forutsett.
Militærutgiftene står i sentrum av det nye budsjettet, og er eksplisitt unntatt alle nedskjæringer. De vil neste år vokse til € 51,8 milliarder, og også bli næret av – «das Sondervermögen» – spesialfondet for Bundeswehr [de væpnede styrker] på € 100 milliarder, som i fjor ble vedtatt av Forbundsdagen (det føderale parlamentet Bundestag).
«Vi skal hvert år bruke to prosent av vårt BNP på forsvar,» lovet kansler Olaf Scholz (Sosialdemokratene, SPD) for noen dager siden, under NATO-generalsekretær Jens Stoltenbergs besøk. I forhold til fjoråret, da Tysklands bruttonasjonalprodukt (BNP) var rundt € 3 870 milliarder, vil det utgjøre € 77,4 milliarder, nesten to-og-en-halv ganger hva militærbudsjettet var for ti år siden. Og kravene bare fortsetter og fortsetter. I en nylig kommentar skrev nyhetsmagasinet Der Spiegel: «€ 80 til € 130 milliarder i året – det er omtrent det spennet Tysklands forsvarsutgifter vil måtte bevege seg i for framtiden.»
Etter utløpet av «das Sondervermögen» skal de økende militærutgiftene i sin helhet dekkes over det ordinære statsbudsjettet, som samtidig kuttes ytterligere. Finansminister Lindner ønsker å redusere ny gjeld, ned fra € 45 milliarder inneværende år til € 16,6 milliarder neste år, og innen 2027 ned til under € 15 milliarder.
Hvor seriøst Forbundsdagen også tar gjenopprusting ble samme onsdag vist av budsjettkomitéen, som inkluderer alle de parlamentariske partiene, medregnet det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) og Die Linke. Komitéen ga grønt lys for anskaffelse av 60 enheter av tungtransporthelikopteret Chinook (€ 7,2 milliarder) og for tre marineservicebåter utrustet med rekognoseringsteknologi (€ 3,2 milliarder), som skal anvendes for å overvåke russiske marineenheter i Østersjøen. I tillegg skal våpenprodusenten Rheinmetall levere mer enn 3 000 stykk stridsvogner istand til å landes fra lufta. Videre er det igangsatt flere innkjøpsprosjekter som involverer ulike typer ammunisjon i stor målestokk. De er beregnet både for Bundeswehr og for Ukrainas hær.
Med unntaket av forsvaret må alle departementer gjennomføre innstrammingstiltak, noen av dem harde. Parallelt med militariseringen ønsker finansministeren å gjeninnføre «gjeldsbremsa», og å sette ei grense for føderale låneopptak, som ble suspendert under koronaviruspandemien og ved begynnelsen av Ukraina-krigen. Lindner ønsker imidlertid ikke bare å nå målsettingen om ingen nye låneopptak, men også å gjøre raske framskritt med nedbetalingen av statsgjelda, til tross for krigen og krisa.
Schröder-Fischer-regjeringen, koalisjonsregjeringen av SPD og Die Grünen, hadde allerede med dens «Agenda 2010»-politikk implementert drastiske nedskjæringer i pensjonene, for helsevesenet og den offentlige infrastrukturen. Sentralt for den politikken var opprettelsen av en enorm lavtlønnssektor som har drevet fattigdomsnivået i Tyskland (selv for fulltidsansatte) til rekordnivåer.
Nå skal de statlige tilskuddene som halvveis har opprettholdt pensjoner, helsetjenester, sosial velferd og offentlig infrastruktur kuttes ned, slik at avsetninger til sosiale tjenester i den overskuelige framtid vil kollapse.
Lindner kritiserte under forleden ukes pressekonferanse, på klassisk nyliberalistisk vis det faktum at «forventningene til staten» hadde blitt endret. «Staten kan ikke løse alt med penger», sa han. «I sentrum av vårt land må det være en liberal økonomisk og sosial orden der først ideen om eget ansvar må styrkes.» Han sa regjeringen av den grunn hadde «satt alt av utlegg under lupa».
Grunntillegget for barnetrygden, en viktig del av koalisjonsavtalen mellom Sosialdemokratene, Liberal-demokratene og De grønne før de gikk inn i regjering, blir brutalt kuttet. Det skulle kompensere for de mest åpenbare ulempene fattige barn møter i utdanning, skole og sosial deltakelse, og sikre at de har tilgang til rimelige matvarer. Det ville bare vært en dråpe i havet, da fattigdommen vedvarende stiger. I det rike, industrialiserte landet Tyskland er mer enn ett av fem barn i faresonen for å skyves ut i fattigdom.
Finansieringen av den grunnleggende barnetrygden skulle utgjøre € 12 milliarder i året fra 2025, men regjeringens økonomiske planer forutser nå bare € 2 milliarder. Dette er langt fra tilstrekkelig, ifølge Ulrich Schneider, administrerende direktør i velferdsforbundet Paritätischer Wohlfahrtverband. «Selv herr Lindner kan ikke permanent argumentere mot virkeligheten», sa han til nyhetskringkasteren RedaktionsNetzwerk Deutschland (RND). «Med € 2 milliarder kan man ikke sette opp en grunnleggende barnetrygd som virkelig eliminerer barnefattigdommen.»
Fattigdommen har spesielt helt nylig blitt forverret. Som følge av inflasjonen har levekostnadene eksplodert. Dette merkes også av matstasjonsorganisasjonen «Tafeln», som på frivillig basis besørger ernæring til trengende mennesker. På deres årlige generalforsamling i Mannheim konstaterte organisasjonen at de får stadig færre matdonasjoner, som må strekke til stadig flere trengende. Staten har «ansvaret for å sikre nivået for livsopphold, ikke Tafeln», understreket Michaela Engelmeier, leder av Den tyske sosialforeningen.
Nedskjæringene i helsebudsjettet er spesielt grelle. Ned fra € 64,4 milliarder i 2022 til € 24,5 milliarder inneværende år, skal det for neste år reduseres til € 16,2 milliarder, som betyr en reduksjon av finansieringen til en fjerdedel innen to år. Dette er et direkte resultat av «profitter over liv»-politikken som erklærte koronaviruspandemien over, og stoppet overvåkings-, forebyggings- og vaksinasjonsprogrammer, selv om viruset fortsetter å spre seg globalt, og produserer stadig farligere varianter. I budsjettet er det ikke bevilget noen midler for de hundretusener som lider av Long Covid, de vedvarende langtidseffektene av pandemien.
Nedskjæringene i helsesektoren er et slag i ansiktet for sykepleierne som de siste månedene har streiket og kjempet i ukevis for å oppnå bedre arbeidsvilkår i sykepleien, og forbedringer av deres yrkesanseelser. Regjeringen – inkludert helseminister Karl Lauterbach (SPD) – forteller dem klart og tydelig at de kan gravlegge deres håp om bedre lønninger og en slutt på krisa i sykepleien. Lauterbachs «sykehusreform», som sørger for den massive nedstengingen av noen sykehus, av hensyn til de større sykehusgruppene, er også langs denne linja.
Forsinkringssytemet for langtidspleie rammes også. Det ble innført for nesten 30 år siden for å avlaste staten med den sosiale oppgaven av å ta seg av pleietrengende eldre. Denne oppgaven ble i stedet pålagt arbeiderklassen, som betaler mesteparten av midlene via et obligatorisk bidrag av deres bruttolønninger. Fra og med neste år blir også det tidligere føderale tilskuddet på én milliard euro avskaffet. Bidragssatsen til forsikringskassa heves i stedet igjen fra 1. juli. Den var opprinnelig på en halv prosent og er nå fra 3,4 til 4,0 prosent, avhengig av antallet barn: Barnløse betaler maksbeløpet.
I tillegg til dette kommer den mye høyere bidragssatsen for helseforsikring, som ble hevet igjen i januar og vil fortsette å stige. På denne måten kuttes eller veltes stadig flere viktige sosiale utgifter over på arbeidere, som allerede står for en stadig større del av skatteinntektene.
I det føderale budsjettet kuttes det også i pengene til arbeidssøkere og langtidsledige. Blant annet skal rundt € 10 milliarder som så langt har kommet fra det føderale budsjettets arbeidsledighetstrygd II (såkalt «Bürgergeld» eller borgernes penger) kuttes fra neste år av. I tillegg reduseres også budsjettet til bolig-, byutviklings- og byggedepartementet med fem prosent, til tross for den massive prisøkningen for boliger, og til tross for den katastrofale situasjonen i det urbane boligmarkedet. Det er allerede mangel på rimelige boliger i et antall av hundretusenvis av enheter.
Utdanningsbudsjettet skal krympes med € 1,2 milliarder, ned til € 20,3 milliarder neste år. Bidragende til dette er en reduksjon i midler til student- og elevstipend med mer enn € 600 millioner, til tross for en voldsom inflasjon, og husleieeksplosjonen i universitetsbyer. Det vil selvsagt bety at enda færre arbeiderklassebarn vil kunne gå på universitetet.
Blant andre ting oppløses en reserve som regjeringen har bygget opp siden 2015 for asylpolitiske tiltak, for nå å betale ned på statsgjelda. Etter at EU besluttet på en umenneskelig måte å plassere flyktninger i kaserner, og i strid med [engelsk tekst] Genève-flyktningkonvensjonen i leirer ved Europas ytre grenser, antar den tyske regjeringen at knapt noen vil lykkes i å nå fram til deres grunn.
Det er også lagt opp til massive kutt i transportbudsjettet, spesielt i utleggene til jernbanenettet og godstrafikken på jernbanen. Koalisjonsregjeringen gjør dermed en hån av dens påstand om å stå for miljøvern og utvidelse av kollektivtrafikken. I stedet for å motta € 45 milliarder som det er behov for, skal jernbanen motta mindre enn halvparten. Det betyr at det de neste årene ikke blir tilgjengelige midler til renoveringen av jernbanenettet.
Jernbanearbeidere har siden slutten av februar 2023 vært nektet en anstendig kontrakt. De er fast bestemt på å slåss, og så langt har arbeidskamp bare blitt unngått fordi jernbanearbeidernes fagforening EVG systematisk har forhindret det.
Godstrafikken rammes også av kuttene. Den tidligere praktiserte enkeltvogntrafikken, der privatlastede godsvogner hentes individuelt av Deutsche Bahn, for å kombineres til komplette togsett for deretter å flyttes, skal nå avsluttes. Regjeringen, fortsatt eneeier av Deutsche Bahn, ønsker trolig å legge ned ni av ti stasjoner for godstransport, og drastisk redusere fasilitetene for togformasjoner. 10 000 arbeidsplasser i godstransporten er truet av ødeleggelse.
Det føderale 2024-budsjettet viser klart og tydelig at regjeringen ikke bare fører en prokrig-politikk i utlandet, den har også erklært krig mot arbeiderklassen hjemme. Ikke alle detaljene i planene er enda bekjentgjort og offentlig tilgjengelige, og flere debatter vil følge til høsten i begge kamre av Forbundsdagen. Dette kan endre detaljer, men ikke hovedlinja i budsjettet.
Dette tyske budsjettet er del av en internasjonal utvikling. Imperialistmaktene forbereder seg for en tredje verdenskrig og kombinerer opprusting med ødeleggelsen av alle gjenværende sosiale rettigheter. I USA forbereder Biden-administrasjonen et massivt angrep på Social Security og Medicare, som millioner av amerikanske statsborgere er avhengige av. I Frankrike har presidenten presset gjennom et massivt kutt i pensjonene mot voldsom massemotstand. Lista bare fortsetter.
Med Tysklands føderale 2024-budsjett blir mange-år-holdte planer implementert. I tiår har absurd store formuer blitt ansamlet i den øvre enden av samfunnsskalaen og blitt forsvart av skruppelløs krigspolitikk, mens fattigdommen brer seg i den nedre enden. Ansvarlig for dette er regjeringspartiene SPD, FDP og Die Grünen, så vel som opposisjonspartiene Kristelig-demokratene (CDU/CSU), AfD og Die Linke, som alle enten åpent eller indirekte støtter krigs- og kuttpolitikken.
Kansler Olaf Scholz har et spesielt ansvar. Som borgermester/byrådsleder i Hamburg gjorde han seg allerede bemerket med hans lov-og-orden-politikk, der han i juli 2017 organiserte en massiv politiaksjon under G20-toppmøtet. Da han seinere flyttet inn i CDU-kansler Merkels kabinett som finansminister og visekansler utnevnte han en toppdirektør fra den amerikanske storbanken Goldman Sachs til statssekretær. I et intervju med Bild am Sonntag truet han allerede den gangen: «De feite årene er over.»
Motstanden utvikler seg over hele verden mot regjeringenes nedskjæringspolitikk. Arbeidere i offentlig sektor, postvesenet, jernbanene og ei rekke selskaper som er rammet av nedleggelser og oppsigelser har gjentatte ganger vist kampvilje. Men fagforeningene, i ledtog med regjeringene har alltid stukket dem i ryggen.
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, går derfor inn for byggingen av aksjonskomitéer på grunnplanet, som er uavhengige av fagforeningene og kontrollert av arbeiderne selv, og som danner nettverk på tvers av selskaper og grenser for å organisere motstanden. SGP stiller i 2024-Europa-valgene med støtte fra sine europeiske søsterpartier, for å bygge en europeisk bevegelse mot krig, og til forsvar for sosiale og demokratiske rettigheter. SGP setter De forente sosialistiske stater av Europa opp mot kapitalistbarbari.