En mektig streikebevegelse har de siste ukene begynt oppstå i USA og internasjonalt, som involverer titusenvis av arbeidere fra ulike bransjer. Eksplosivt sinne over lave lønninger, uutholdelige arbeidsvilkår og obskøne nivåer av ulikhet forårsaker nervøse kommentarer i selskapsmediene om en global «het sommer i arbeidslivet».

Arbeidere frontalkolliderer imidlertid igjen og igjen med de reaksjonære fagforeningsbyråkratiene, og bak dem, kapitaliststaten.

Transportfagforeningen Teamsters kunngjorde søndag at de avlyste streiken til 22 000 trailersjåfører i cargoselskapet Yellow, som var satt til å begynne mandag morgen, i dag, og trosset med det de utbredte sentimentene blant arbeiderne for å legge ned arbeidet og ta opp kampen. Hovedformålet med den forkyndte tentative avtalen var å forhindre at en streik ved Yellow skulle oppmuntrer UPS-arbeidere til også å legge ned arbeidet og gå ut i streik, når kontrakten for de 340 000 UPS-arbeiderne som også er Teamsters-medlemmer utløper 31. juli, ei uke fra i dag, mandag. Teamsters-apparatet, ledet av presidenten Sean O’Brien, prøver for tiden desperat å oppnå en slags avtale for å få blokkert en streik.

Yellow-avtalen løser ingen av problemene som har drevet arbeiderne der til å forlange aksjoner, deriblant oppfordringer fra selskapets Wall Street-långivere for brutale kostnadsnedskjæringer.

Styringsklassen er ekstremt nervøs over de utviklende kampene allerede på gang i USA og Canada, som har potensial til å utvikle seg til en arbeiderklassebevegelse som er ukontrollerbar:

• Mer enn 11 000 manusforfattere har vært i streik i nesten to måneder, som i midten av juli fikk tilslutning av over 65 000 skuespillere, og effektivt sett stengte ned amerikansk film- og fjernsynsproduksjon i den første felles manusforfatter-skuespillerstreiken siden 1960.

• I den canadiske provinsen British Columbia gikk 7 400 havnearbeidere tirsdag i forrige uke ut i streik for andre gang på én måned. Deres fagforening International Longshore Workers Union (ILWU) stengte ned streiken i løpet av timer, etter at den ble erklært «ulovlig» av Liberal-regjeringen til Canadas statsminister Justin Trudeau, og avbrøyt deretter den påfølgende streiken planlagt å begynne sist lørdag. ILWU prøver nå å få banket gjennom deres tentative avtale med havneoperatørene i en avstemming som avholdes i morgen, tirsdag, til tross for omfattende motstand blant arbeiderne.

• Tusenvis av hotellarbeidere i Sør-California startet torsdag i forrige uke en tredje serie streiker på åtte forskjellige lokaliseringer i Los Angeles-området. Hotellarbeiderne forlanger vesentlige lønnsøkninger for å kunne møte de skyhøye bolig- og matvarekostnadene, men har sett deres streiker bevisst isolert og holdt adskilt fra hverandre, av deres fagforening UNITE HERE Local 11.

• Rundt 1 400 Wabtec-arbeidere i Pennsylvania – som produserer lokomotiver – og 1 400 National Steel Car-arbeidere i Hamilton, Ontario i Canada – der de produserer jernbanevogner – har hver for seg vært i streik i mer enn en måned.

Utenfor Nord-Amerika har streikene fortsatt å bre seg over hele Europa, som de siste ukene har inkludert 10 000 bakkearbeidere på lufthavner i Italia, tusenvis av seniorleger i Storbritannias helsevesen og lufttransportarbeidere ved flyselskapet EasyJet i Portugal, blant andre.

Streikene er bare en bleik refleksjon av opposisjonen som bygger seg, og mange flere arbeidere gir uttrykk for å ville gå på offensiven. Sammen med muligheten for at en streik begynner i august av hundretusener av UPS-arbeidere i USA, utløper det kontrakter i september for 170 000 bilarbeidere ved Big Three-selskapene, Ford, General Motors og Stellantis, både i USA og Canada.

Det hvite hus er spesielt bekymret for at klassekampens utvikling skal snu opp-ned på den amerikanske imperialismens krigsplaner, som inkluderer både eskaleringen av krigen mot Russland og forberedelser til en enda større krig mot Kina. Administrasjonen er avhengig av fagforeningsapparatene for på en eller annen måte å kunne kontrollere situasjonen.

Mens United Auto Workers-president Shawn Fains administrasjon har posert som angivelig å gjennomføre en «reform» av bilarbeiderfagforeningen UAW, har den fortsatt å selge ut arbeidernes kamper i dens første måneder i embetet, deriblant den 40-dager-lange streiken til Clarios-bilbatteriarbeiderne. Vel inneforstått med raseriet blant arbeidere over fagforeningsbyråkratiets kontinuerlige løgner, har UAW med stor fanfare lansert ei nettside med videoer, om Big Three-«kontraktoppdateringer», samtidig som de ikke forteller arbeiderne i noen detalj hva de angivelig krever av selskapene, eller for den del hva de diskuterer med dem om.

Bak den bombastiske «militante» retorikken og all den varme lufta fra [UAW- og Teamster-president] Fain og O’Brien ligger betydelige mengder av både undergraving og frykt. Både UAW- og Teamsters-lederskapet, som deres kolleger i andre fagforeninger, koordinerer tett med Det demokratiske partiet, og prøver desperat å få avverget streiker, og å forhindre arbeiderne fra å starte kamper som kunne unnslippe deres kontroll.

USAs president Joe Biden ba i forrige uke om en privat ansikt-til-ansikt-diskusjon i enerom med Fain, i forkant av møter bak lukkede dører mellom UAW-presidenten og praktisk talt hele lederskapet til Det demokratiske partiet – de samme politikerne som i fjor høst forbød en nasjonal jernbanestreik og påla USAs railroaders en kontrakt mot deres vilje.

Pådriveren for klassekampens eksplosive framvekst er livsbetingelser som har blitt mer og mer umulige for arbeiderklassen. I de såkalt rikeste landene i verden er ikke bare arbeidsledige og delvis sysselsatte plaget av sult og hjemløshet, men i stigende grad også de med heltidsjobber i store selskaper. I en nylig rundspørring utført av jobbnettstedet Monster.com sa mer 80 prosent av respondentene at deres lønninger ikke lenger holder tritt med de stigende levekostnadene.

Enorm sosial misnøye bygges opp over et breit spekter av misnøye, fra de stratosfæriske profittene og rikdommene ansamlet av selskapene og de superrike, til de avskyelige arbeidsvilkårene som alle steder har blitt gjeldende. Den stadig mer tydelige innvirkningen av klimakrisa er i seg selv en faktor for den «hete» sommeren i arbeidslivet, som inkluderer ei dødelig hetebølge som har rammet store deler av den nordlige halvkula, så vel som uforlignelige mengder røyk fra Canadas skogbranner som gjentatte ganger har forpestet lufta i store deler av både Canada og USA.

Og i tillegg fortsetter de forferdelige konsekvensene av Covid-19-pandemien, med de tidlige tegn på ei ny bølge under oppseiling i USA, å gi opphav til en dyp fornemmelse av urettferdighet og behov for gjengjeldelse blant arbeidere. «Nasjonale trauma bygger opp til et bristepunkt», skrev Detroit Free Press på søndag, og sa: «Arbeidere er utslitte, og de vil føle seg verdsatte for deres innsats under pandemien.»

Det er imot denne stigende tidebølga av arbeidskamp at styringsklassen retter alle sine bestrebelser. Amerikanske og europeiske sentralbanker er denne uka satt til å videreføre hevingen av styringsrentene, fast bestemte på å øke arbeidsledigheten og svekke arbeidernes forhandlingstyngde. «Med arbeidsmarkedet som forblir stramt tar de offisielle embetsrepresentantene ingen sjanser,» sa James Knightley, internasjonal sjeføkonom ved ING Financial Markets LLC, i en Bloomberg-rapport på søndag.

Styringsklassen og dens tjenerskap er livredde for arbeiderklassens enorme sosiale makt. Det er denne sosiale makten som må organiseres internasjonalt for å kunne slippes løs.

Resultatet av de kommende kampene i bilindustrien, hos UPS og andre steder, avhenger av at arbeiderne tar initiativet. De kan ikke tillate seg å ha tillit til noen av fagforeningenes embetsfunksjonærer, eller til noe av hva de sier. Fain, O’Brien og deres kolleger konspirerer bak lukkede dører med selskapsbossene og deres representanter i Washington. De har allerede utført massive svik, og får de sjansen gjør de det om igjen.

Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – bygger et verdensomspennende nettverk av arbeiderkontrollerte komitéer på tvers av alle bransjer. Disse komitéene – allerede etablert ved GM, Stellantis, Ford, UPS, i helse- og undervisningsvesenet, både i USA og andre land – knytter arbeidere sammen, besørger dem et virkemiddel til å kunne dele informasjon og forberede og koordinere deres forente motoffensiv. Vi oppfordrer arbeidere til å registrere seg for å bli med i IWA-RFC – så etabler en grunnplankomité på din arbeidsplass i dag.