USAs president Joe Biden skal tirsdag besøke streikende bilarbeideres streikevakter i Michigan. I media blir Bidens turistvisitt presentert som en «enestående» og «historisk» støtteerklæring for arbeidere fra en sittende amerikansk president. Det er i virkeligheten et forsøk på å bygge opp under Shawn Fain, en stadig mer diskreditert United Auto Workers-president, for å besørge troverdighet til hans «hold dere i arbeid»-streik, og legge til rette for et utsalg av arbeiderne.

Bidens visitt følger opp Fains kunngjøring fredag i forrige uke om en «utvidelsen» av bilarbeiderstreiken. I en streik som har vært karakterisert av apparatets uforlignelige løgner og bedrag, tar denne siste manøveren kaka. Bare ytterligere 5 600 arbeidere ble kalt ut i streik ved GMs og Stellantis’ distribusjonssentre for deler, som leverer bilforhandlere, ikke selskapenes produksjonsanlegg. Ingen anlegg der det sammenstilles, produseres motorer eller andre vesentlige komponenter blir berørt, og dette vil praktisk talt ikke ha noen innvirkning på selskapenes profitter. Selv finansanalytikere uttrykte overraskelse over hvor ineffektiv Fains kunngjøring faktisk er.

Arbeiderne i distribusjonen av deler slutter seg til de streikende arbeiderne på bare tre fabrikker, som ble kalt ut i streik den 22. september. Åttiåtte prosent av UAW-arbeiderne fra Big Three-selskapene forblir holdt i arbeid. Av UAW blir de fortalt å «stå opp», og med det gå tilbake på jobb uten kontrakt, ofte med tvungen overtid, og uten beskyttelse mot selskapsledelsens oppsigelser og trakaseringer.

Bidens besøk følger også etter den uredelige påstanden fra [bilarbeiderfagforeningen] Unifor i Canada som søndag sa deres tentative avtale, som dekker 5 600 arbeidere fra Ford, ble vedtatt med en knivskarp margin på 54 prosent.

Kontrakten ble «vedtatt» på den mest antidemokratisk [engelsk tekst] mulige måte, der arbeiderne ble tvunget til å stemme etter et nøye kontrollert Zoom-møte der medlemmene ble presentert avtalens selvtjenende høydepunkter. Det er rapporter om arbeidere som ikke var i stand til å få stemt, og om Unifor-funksjonærer som brøyt deres egne valgregler og sendte ut e-poster i siste liten til midlertidig ansatte arbeidere (TPT-er). Dette fant sted etter en 24-timers forlengelse av den utløpte kontrakten, for å blokkere streikeaksjoner, mens den endelige svindelen ble organisert og garantiene ble tilrettelagt for at avstemmingen skulle resultere i det ønskede resultatet.

Unifor-apparatets handlinger i Canada er en advarsel for arbeiderne i USA. Bidens besøk er ment å sette scenen for kunngjøringen av en «historisk» avtale UAW nå oppnår med Ford, som faktisk vil være helt i tråd med alle selskapenes forlangender. Fain kunngjorde fredag at «reelle framskritt» med Ford var oppnådd, og at derfor var selskapets distribusjonssentre for deler ekskludert fra hans «utvidelse» av streiken.

Det er en konspirasjon på gang, som involverer UAW-apparatet, selskapsledelsene og Biden-administrasjonen – sammen med deres motstykker i Canada – i opposisjon til grunnplanarbeidernes besluttsomhet om å gjennomføre en genuin kamp for å reversere innrømmelser og for å oppnå reelle vinninger.

Bidens direkte intervensjon er motivert av flere faktorer.

Først og fremst er det besluttsomheten for å tvinge gjennom pro-selskaps kontrakter. Det å presentere det som Fain gjør – at Biden og andre big business-politikere må «bestemme seg for hvilken side de er på» – er en eksersis i bedrag. Fain og Biden vet begge hvilken side han er på. Han har representert selskapene gjennom hele hans politiske karriere.

Dette er den samme presidenten som meklet en «historisk» utsalgsavtale med fagforeningene i cargojernbanene i fjor. Da arbeidere fortsatte å avvise fagforeningenes avtale samarbeidet Biden med begge partiene i Kongressen for å forby en streik, og tvang dermed igjennom selskapenes og fagforeningenes kontrakt. Det må også huskes at i 2009 førte Obama-administrasjonen tilsyn, i nært samarbeid med UAW og Biden, daværende visepresident, med konkursen og restruktureringen av bilselskapene, som betydde at titusenvis av arbeidsplasser ble slettet, nyansattes lønninger ble kuttet til det halve, streiker ble forbudt og pensjonerte bilarbeideres rettigheter til helsetjenester ble sløyet.

For Biden er det imidlertid denne gangen enda mer presserende hensyn involvert. Presidenten reiser til Detroit bare dager etter at han leverte uttalelser i FN, som varslet en enorm eskalering av USA-NATO-krigen mot Russland over Ukraina. Dette ble fulgt opp av et krisemøte med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj, og helgas kunngjøring om at Biden-administrasjonen planlegger å sende inn i konflikten langtrekkende missiler i stand til å angripe dypt inne i russisk territorium.

Kongressen diskuterer for tiden militærbistand til Ukraina for $ 24 milliarder, på toppen av de så langt brukte $ 113 milliarder. Alt dette og mer til betales av å intensivere arbeiderklassens utbytting.

Bak kulissene forbereder Biden-administrasjonen en enda mer massiv opptrapping av konflikten. I kjølvannet av den ukrainske «vårenoffensivens» fiasko forbereder styringsklassen overgangen fra en krig hittil regissert og bevæpnet av USA og NATO-maktene, til en fullskala krig som involverer amerikanske og NATO-tropper.

Krig i utlandet krever undertrykkingen av klassekampen og utviklingen av en krigstidsøkonomi hjemme. Bidens trekk for å bistå Fain og UAW-apparatet i forræderiet av bilarbeidernes kamp kommer samtidig med at [manusforfatternes fagforening] Writers Guild of America forsøker å stenge ned den måneder lange streiken til skuespillere og manusforfattere. Styringsklassen står overfor ei stigende bølge av sosialt raseri, som omfatter helsetjenestearbeideres og akademiske arbeideres massive avstemminger for autorisering av streikeaksjoner.

Biden har gjennom hele hans embetsperiode fulgt en strategi for korporatisme – integreringen av regjeringen med selskapene og fagforeningene, basert på forsvaret av kapitalistsystemet. Dette går nå inn i en ny fase.

Leo Trotskij, Den russiske revolusjonens medleder, skrev i Den fjerde internasjonales grunnlagsdokument: «I en tid av krig eller revolusjon, der borgerskapet blir kastet ut i eksepsjonelle vanskeligheter, blir fagforeningsledere vanligvis borgerlige ministre.» Trotskij skrev dette på et tidspunkt da FDR-administrasjonen trakk fagforeningene inn i staten, for å få pålagt 1930-tallets streikebevegelse lenker.

Det var en periode da styringsklassen, basert på den amerikanske kapitalismens styrke, forsøkte å begrense klassekampen gjennom politiske orienteringslinjer med sosiale reformer. Den tiden er for lengst forbi. Fagforeningenes apparater har i mellomtiden ført tilsyn med tiår med innrømmelser, og har i prosessen forvandlet seg til en arm av selskapsledelsen.

Ytterligere to punkter er avgjørende for arbeiderne å forstå. For det første, krigen mot Russland anser styringsklassen som en forberedelse til krig med Kina. Biden-administrasjonen anser overgangen til produksjonen av elektrodrevne kjøretøy (EV-er) som relatert den eskalerende økonomiske og geopolitiske konflikten med Kina, og kampen om å dominere tilgangen til mineraler som er kritisk nødvendige for denne produksjonen. For å øke EV-produksjonens lønnsomhet forbereder bilselskapene en arbeidsplassmassakre, der Fords adm. dir. Jim Farley forutser eliminering av 40 prosent av den nåværende arbeidsstyrken. Uansett hvilke utilstrekkelige lønnsøkninger som måtte inkluderes i de «historiske» kontraktene UAW har sagt seg enig i, de vil bare være vindusutstillinger for å godta disse konsekvensene.

For det andre, Bidens besøk på streikevaktene blir etterfulgt av stevnet tidligere president Donald Trump har organisert for onsdag i Michigan. Den fascistiske Trump vil der anvende hans anledning for bemerkninger til å sprer nasjonalistisk gift, spesielt rettet mot arbeidere i Kina, samtidig som han vil oppfordre til å fjerne alle restriksjoner på selskapsprofitter og for ytterligere utbytting.

Begge de ledende 2024-presidentkandidatene er foraktet av betydelige deler av befolkningen. UAW-byråkratiet promoterer falskt Biden som en arbeidernes venn. Trump forsøker å utnytte fiendtligheten blant arbeidere til Biden og UAW-apparatet. For øyeblikket avleverer både Demokraten Biden og Republikaneren Trump falske imøtekommelser til arbeidernes syt og klager, samtidig som de begge bestreber seg for å begrense opposisjonen innen kanaler som ikke truer kapitalismen. Men om de skulle føle det nødvendig vil de ikke nøle med å utplassere alle statens krefter mot arbeiderne.

Det er voksende raseri blant bilarbeidere, med klare krav om en total, bransjedekkende streik. Etter hans foto-op på streikevaktene vil Biden utvilsomt trekke Fain til side, og stille ham spørsmålet han utvilsomt også gjorde under deres møte i Det hvite hus i juli: «Har du situasjonen under kontroll?»

Arbeiderklassen må respondere ved å hevde sin egen kontroll over kampen, gjennom å bygge et nettverk av grunnplankomitéer for å forlange og organisere en total kamp på tvers av alle Big Three-selskapenes fabrikker, og videre utover. Det er bare gjennom utviklingen av organisasjoner uavhengig av fagforeningsapparatet at en reell kamp kan føres, som vil mobilisere bak seg støtte fra arbeidere på tvers av hele USA, og forøvrig rundt om i hele verden.

Statens stadig mer direkte intervensjon for å undertrykke klassekampen gjør det samtidig klart at arbeiderne ikke bare slåss mot en håndfull grådige selskaper og deres ledere, men mot styringsklassen som helhet, og begge dens politiske partier. Arbeiderklassens utviklende streikebevegelse, organisert gjennom grunnplankomitéer, må kobles sammen med byggingen av et sosialistisk politisk lederskap, som kombinerer kampen mot sosial ulikhet og utbytting med kampen mot imperialistkrig og det kapitalistiske profittsystemet.