USAs president Joe Biden forlangte i hans nasjonalt kringkastede tale torsdag at Kongressen bevilger ytterligere $ 105 milliarder for å finansiere det amerikanske militæret, eskalere USA/NATO-krigen mot Russland i Ukraina og bevæpne det israelske militæret med kuler, bomber og granater for deres genocid-kampanje mot menneskene i det okkuperte Palestina.
Denne massive pengesummen er større enn BNP til to tredjedeler av verdens land, og vil komme til å forårsake ufattelige nivåer av død og ødeleggelse i månedene forut.
Dette nyligste forlangendet omfatter $ 14 milliarder til Israel på toppen av de $ 260 milliarder USA har gitt i militærhjelp siden 1948, og $ 61 milliarder til Ukraina, nesten en dobling av de $ 75 milliarder så langt brukt på krigen mot atomvåpenmakten Russland. Biden krever også $ 3 milliarder for militære ubåter, $ 2 milliarder for militær omringing av Kina, og $ 14 milliarder for ytterligere å militarisere grensa mellom USA og Mexico og kriminalisere immigrasjon, som et plaster på såret for Trump og ytrehøyrefløyen i det politiske etablissementet.
Biden sa $ 105 milliarder er nødvendig for å sikre at de som «forårsaker kaos og død og ødeleggelse» blir tvunget til å «betale en pris for deres aggresjon».
Daværende president George W. Bush brukte samme språk for mer enn 20 år siden, da for å rettferdiggjøre lanseringen av imperialistkriger i Afghanistan og Irak, som skulle vedvare i 20 år, drepe mer enn én million mennesker og koste tilsammen mer enn $ 8 billioner, ifølge Brown University’s prosjekt Costs of War. En Pentagon-rapport publisert i 2022 innrømmet at hver amerikanske skattebetaler måtte dekke $ 8 278 for krigene i Irak, Syria og Afghanistan, fra 2001 til 2021, selv om tallet med all sannsynlighet er en størrelsesorden høyere.
Der Biden konkluderte sin tale oppfordret han til delte oppofrelser for å finansiere opptrappingen av krig av en global skala: «I øyeblikk som disse må vi huske hvem vi er. Vi er De forente stater av Amerika. De forente stater av Amerika. Og det er ingenting, ingenting som er utenfor vår kapasitet og evne, om vi gjør det sammen.»
For å understreke en selvfølgelighet, den amerikanske befolkningen vil ikke «sammen» betale for disse krigene. Kostnaden vil i sin helhet bæres av arbeiderklassen, mens krigsbyttene vil gå til de rike. Bidens forlangende er en krigserklæring mot arbeiderklassen, og alt snakk om «delte oppofrelser» for å «forsvare demokratiet» er ikke annet enn løgner.
De USA-ledede krigene disse pengene er øremerket for er i virkeligheten kriger for imperialisterobringer, utkjempet for å berike styringseliten og sikre verdens ressurser og markeder for Wall Street og selskaps-Amerika, uansett hva det måtte koste i liv eller dollar.
Allokeringen av $ 105 milliarder til krig kommer på arbeiderklassens direkte bekostning, der de aller fleste av klassen lever fra lønnsslipp til lønnsslipp og nesten halvparten av dem ikke kan dekke en uforutsett utgift på $ 400, med kontanter for hånden. Hver en dollar brukt på krigene vil gå på bekostning av sosiale programmer og rettigheter, som Medicare og Social Security.
Ifølge en studie fra 2023 fra National Priorities Project er $ 100 milliarder mer enn hva den føderale regjeringen vil bruke hele inneværende år på utdanning ($ 84 milliarder), transport ($ 67 milliarder) eller energi og miljø ($ 94 milliarder), og tilsvarer det totale budsjettet for helsetjenester ($ 100 milliarder). Totale militærrelaterte utlegg inneværende år vil overstige $ 1,1 billioner dollar.
Biden-administrasjonens forlangende kommer samtidig som arbeidere har blitt fortalt at «det er ingen penger» for å imøtekomme verdensbefolkningens mest presserende behov og nødvendigheter. For $ 100 milliarder kunne Biden huse hver hjemløse person i Amerika ($ 20 milliarder, ifølge Globalgiving.org), livnære hver person som konfronterer sult eller akutt underernæring over hele verden ($ 23 milliarder, ifølge Oxfam), ettergi $ 30 000 i studielån til to millioner amerikanere ($ 60 milliarder), og fortsatt ville nesten $ 10 milliarder være til overs.
De samme selskapene som uler for krig og tjener på den, vil ikke bli bedt om å ta del i oppofrelsene. En rapport tidligere i år fra Kongressens budsjettkontor, Congressional Budget Office (CBO), forklarte at skatteprovenyene bare i 2022 falt med 9 prosent, som følge av tiår med skattekutt for de velstående. Ifølge CBO falt provenyene fra selskapsskatter med $ 5 milliarder fra 2022 til 2023. En 2023-studie fra regjeringens revisjonskontor, Government Accountability Office, rapporterte at 34 prosent av landets store selskaper nå betaler null i føderal skatt.
Som resultat av den systematiske sløyingen av selskapsskatter, endeløse Wall Street-redningspakker og rekordstore militærutlegg, ble det amerikanske budsjettunderskuddet i 2023 doblet, og spratt fra $ 1 billion opp til $ 2 billioner, meldte New York Times fredag.
Bidens forlangende avslører det politiske systemets fullstendig antidemokratiske karakter, der folkelig pro-palestinsk og antikrig-sentiment ikke finner noen gjenspeiling overhodet. CBS publiserte fredag en meningsmåling som viser at 57 prosent av amerikanerne støtter å sende humanitær bistand til Palestina mot bare 48 prosent som støtter å sende våpen til Israel. Likevel vedtok Senatet torsdag en resolusjon til støtte for Israel, med resultatet 97 for og 0 imot. Pseudo-venstre-figurer som Alexandria Ocasio-Cortez, medlem av Democratic Socialists of America, er entusiastiske tilhengere av Biden-administrasjonen, og har åpent støttet bevæpningen av Israel selv om landet engasjerer seg i grufulle krigsforbrytelser.
Bidens forlangende om $ 105 milliarder vil vise seg dypt upopulært, og hans usammenhengende tale vil heller ikke få overbevist noen. Det har funnet sted betydelige demonstrasjoner som har fordømt israelske krigsforbrytelser i nesten alle store amerikanske byer, og protestene har bare vokst i kjølvannet av israelske styrkers grufulle bombing av Al-Ahli-sykehuset i Gaza, som drepte anslagsvis 500 mennesker. Gitt den intense kryssilden av pro-krigpropaganda i selskapsmediene, markerer en slik opposisjon et betydelig sammenbrudd i det medie-militær-industrielle komplekset
I møte med voksende motstand nedenfra forlanger Biden økonomiens totale underordning til amerikansk imperialismes behov. Han oppfordret i hans tale til en overgang til krigsproduksjon, og sa: «Akkurat som under den andre verdenskrig bygger i dag patriotiske amerikanske arbeidere demokratiets arsenal og tjener frihetens sak». Hans forlangende om å «fylle opp våre arsenaler» med en endeløs flom av våpen vil fordre at klassekampens undertrykkes, vil medføre farlige hastighetsopptrappinger og at streiker forbys.
I disse bestrebelsene har Biden en villig samarbeidspartner i fagforeningsbyråkratiene, som har blitt uatskillelige fra Det demokratiske partiet og imperialiststaten, og har i flere tiår arbeidet for å forhindre streiker, opprettholde produksjonen og muliggjøre rekordstore selskapsprofitter. UAW-president Shawn Fain dukket tidligere denne måneden opp sammen med Biden på fabrikkanlegget Willow Run i Michigan, der han bemerket at anlegget tidligere produserte bombefly, og refererte til fagforeningens medlemskap som del av «demokratiets arsenal».
Dette er et direkte signal om at byråkratiet kollaborerer med Biden-administrasjonen for å holde strømmen av dødelige våpen flytende til alle den amerikanske imperialismens ekspanderende krigsteatre. Krig mot amerikansk imperialismes rivaler og målskiver i utlandet betyr krig mot arbeiderklassen hjemme.
Byråkratiene sliter allerede med å begrense den voksende streikebevegelsen i USA, som de siste dagene har spredt seg fra Big Three-arbeidere og Mack Truck-arbeidere til kasinoarbeidere i Detroit. I hvert av tilfellene blir arbeidere fortalt av selskapene at lønnsøkninger er uoverkommelige. Det ville i virkeligheten bare koste $ 15 milliarder å betale alle de 150 000 Big Three-arbeiderne $ 100 000 i året, og det representerer bare 15 prosent av det Biden hevder er en presserende nødvendighet for krig.
Scenen er satt for neste fase i den globale klassekampens utvikling, der streiker og protester i tiltakende grad sammenfaller med arbeideres og unge menneskers voksende politiske oppvåkning over hele verden. Dette reiser den avgjørende nødvendigheten for politisk lederskap, for å forhindre imperialistregjeringene og deres pseudo-venstre-heiagjenger fra å avlede og undertrykke opposisjon som de tidligere har gjort, og for å slåss for utviklingen av en uavhengig revolusjonær bevegelse mot imperialistkrig og kapitalistsystemet. Dette er perspektivet til Socialist Equality Party.