«Aldri før har faren for en tredje verdenskrig vært så stor som den er i dag. Atomkrig normaliseres», lyder det i valgkamp-TV-spotten til Europa-valgene til Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, som tirsdag for første gang ble sendt på offentlig fjernsyn.

Siden kringkastingen av valgspotten har det vært tiltakende tegn på at NATOs krig mot Russland går inn i en ny fase som faktisk kan føre til bruk av atomvåpen. Tidligere denne uka publiserte World Socialist Web Site et Perspektiv om hvordan ledende NATO-representanter – deriblant Storbritannias utenriksminister David Cameron og Frankrikes president Emmanuel Macron – truer med direkte missilangrep på Russland og utplasseringen av bakketropper i Ukraina.

Russland reagerer på NATOs stadig mer direkte krigsforberedelser med trusselen om motangrep. Moskva har også annonsert militærøvelser der bruk av taktiske atomvåpen skal simuleres. Kreml-talsmann Dmitry Peskov kalte de planlagte øvelsene en reaksjon på et «enestående nivå av eskalering av spenninger initiert av den franske presidenten og den britiske utenriksministeren», inkludert «intensjonen om å sende bevæpnede kontingenter til Ukraina, dvs. faktisk å plassere NATO-soldater foran russiske tropper».

Der de NATO-bevæpnede troppene i Ukraina står med ryggen mot veggen, og de ledende atomvåpenmaktene innen NATO ikke utelukker bruk av atomvåpen i tilfelle krig, må Moskva til og med regne med et mulig forebyggende nukleært angrep mot russiske mål. Til tross for den akutte faren for en nukleær eskalering fortsetter imperialistmaktene å intensivere deres krigsoffensiv.

Tysk imperialisme, som allerede under den andre verdenskrig førte en utslettelseskrig mot Sovjetunionen, og forårsaket nesten 30 millioner dødsofre, spiller en spesielt aggressiv rolle. Den tyske regjeringen brukte den 8. mai, årsdagen for Den røde armés frigjøring av landet fra fascismen, til å lansere aggressive krigstrusler mot Russland.

På en pressekonferanse i Berlin med den finske presidenten Alexander Stubb ønsket kansler Olaf Scholz (Sosialdemokratene, SPD) velkommen tiltredelsen av Finland, som grenser direkte til Russland, til NATO der han erklærte: «Alle for en, en for alle. Det som var sant for musketerene gjelder også for NATO-statene.» De er «forpliktet til hverandre», vil «beskytte og støtte hverandre» og vil «forsvare hver kvadratcentimeter av Alliansens territorium». For dette formålet ønsket de «spesielt å ytterligere styrke NATOs østlige flanke».

Scholz’ bekreftelse av NATOs «plikt til å bistå» har potensielt katastrofale konsekvenser. Artikkel 5 i NATO-traktaten sier at «et væpnet angrep mot en eller flere» parter «skal betraktes som et angrep mot dem alle» og militæralliansen «skal yte bistand, inkludert bruken av væpnet makt». Med andre ord, dersom krigen i Ukraina sprer seg til et NATO-land forplikter Scholz Tyskland, med helheten av alliansen, til å gå til krig mot atomvåpenmakten Russland.

Styringsklassen forbereder seg faktisk på å gjøre nettopp det. Forsvarsminister Boris Pistorius (SPD), som for tiden er på besøk i USA og Canada, erklærte i slutten av januar at Tyskland må forberede for en direkte krig med Russland. Han refererte «de neste tre til fem årene» som en periode som må «brukes intensivt» for å «bevæpne oss» og gjøre Tyskland «egnet for krig» igjen.

Siden den gang har forberedelsene for krig blitt drevet fram enda mer aggressivt. Osnabrück-dekretet skapte de strukturelle betingelsene for en «krigsklar» hær. Samtidig framskyndes massive opprustingsutlegg og den omfattende militariseringen av samfunnet. Skoleelever blir undervist i «krigstimer» på skolene, den nylige beslutningen om å innføre en «Veteranenes dag» for å minnes nazistenes beryktede heltedyrkelse, og den planlagte gjeninnføringen av obligatorisk militærtjeneste er bare noen få eksempler.

På pressekonferansen med Stubb skrøyt Scholz at han hadde økt forsvarsutleggene til over 2 prosent av bruttonasjonalproduktet. I tillegg hadde koalisjonsregjeringen «besluttet permanent å stasjonere en brigade i Litauen» og «andre omfattende styrker er i høy beredskap». Tyskland er «navet i hjertet av Europa slik at allierte styrker kan utplasseres til de operative lokaliseringene».

«Steadfast Defender»-øvelsen når for tiden sitt klimaks. Med totalt rundt 90 000 soldater – inkludert over 12 000 fra Tyskland – og hundrevis av stridsvogner og fly, er dette de største NATO-manøvrene siden slutten av den kalde krigen. Øvelsen har karakteren av en veritabel mobilisering for krig mot Russland. Den offisielle nettsiden til Bundeswehr (de væpnede styrker) siterer Dirk Hamann, obersten som er medansvarlig for øvelsen, for å si at de øver på «en nødssituasjon» og på å sendte «et signal til den russiske siden». Tidligere denne uka besøkte Scholz selv tyske soldater i Baltikum og overvar del av militærøvelsen på ei stridsvogn.

David North, styreleder for det internasjonale redaksjonsrådet til World Socialist Web Site, uttalte der han talte på årets internasjonale maidag-nettstevne at det var «på høy tid» for NATO-ledere å

fortelle folket at deres forfølgelse av «seier i Ukraina» betyr å risikere atomkrig, og beskrive i nødvendig detalj hva som vil skje med deres land og med verden dersom konfrontasjonen med Russland blir nukleær.

Scholz og styringsklassen vet nøyaktig hvilke konsekvenser nukleær eskalering ville ha, spesielt for Tyskland. Som det mye hyllede «navet» for NATO-utplassering mot Russland, ville landet være et av de første målene og kunne på kortest mulig tid bli fullstendig ødelagt i en nukleær krig – med titalls millioner dødofre.

En Greenpeace-studie med tittelen «Innvirkninger av ei atombombe på Tyskland» publisert i 2019, besørger et inntrykk av omfanget av ødeleggelsene. Rapporten diskuterer innvirkningen av ei atombombe på tre potensielle mål – regjeringsdistriktet i Berlin, Tysklands finanssenter i Frankfurt og flybasen Büchel Air Base, hvor de amerikanske atomvåpnene stasjonert i Tyskland er lagret.

Det første scenarioet beskriver detonasjonen av ei 20-kilotons atombombe på plena foran Riksdagsbygningen (Forbundsdagen). Studien hevder: «Alt innenfor en radius på 260 meter (0,22 km²) fra ildkula fordampes ... Forbundsdagen ligger i dette området.» Radiusen til området med «alvorlig eksplosjonsskade» vil være 590 meter. Innen dette området vil «betongbygninger bli alvorlig skadet eller ødelagt» og «antallet omkomne» vil være nært «100 prosent».

Studien fortsetter med å si: «Opp til en avstand på 1,41 kilometer fra eksplosjonsstedet og over et totalt areal på 6,22 km²... vil mennesker utendørs få en stråledose på minst 5 Sv [sievert] på grunn av umiddelbar bestråling. Denne stråledosen er dødelig for de fleste, spesielt på grunn av tilleggsskadene forårsaket av trykk- og hetebølgene. Folk vil dø innen en måned.»

Det ville være spesielt katastrofalt siden Charité, et stort sykehus, er beliggende i dette området og medisinsk personell derfor ikke lenger er tilgjengelig. Men Humboldt Universität, Tiergarten og regjeringsdistriktet er også «innenfor denne radiusen. Om gjennomsnittsbefolkningen blir lagt til grunn vil mer enn 25 000 mennesker bli berørt.» Totalt vil bare de resulterende trykk- og hetebølgene forårsake 26 760 dødsofre og 73 550 skadde. I tillegg vil det være rundt 120 000 dødsofre fra strålingsnedfall og over 50 000 påfølgende dødsofre av kreft.

Enda mer katastrofale er effektene beskrevet i studiens andre scenario, et slipp av ei større 550-kilotons atombombe på Frankfurt am Main. Her forventes rundt 500 000 dødsofre som en direkte følge av angrepet og rundt 165 000 påfølgende dødsofre av kreft. For det tredje scenarioet, detonasjonen av et 170-kilotonns atomvåpen i Büchel, beregner studien 130 000 umiddelbare dødsofre og 80 000 påfølgende dødsofre av kreft.

Når ledende politikere og media provoserende erklærer at vi ikke skal la oss avskrekke av det russiske nukleære arsenalet og slike scenarioer, har det et element av galskap. Men krigens galskap, som går hånd i hånd med massive angrep på arbeiderklassens sosiale og demokratiske rettigheter, har et objektivt grunnlag. «Biden, Sunak, Macron og Scholz er ikke sinnssyke individer,» sa North, «men de er ledere av et kapitalistsystem ridd av kriser de ikke kan finne progressive, sosialt rasjonelle, enn si humane løsninger for.»

Arbeiderklassen må opponere mot imperialistlogikken for masseutryddelse, som allerede kulminerer i et nytt genocid mot palestinerne i Gaza, med et revolusjonært sosialistisk program. SGPs valgappell til Europa-valgene uttaler:

Den eneste legitime konklusjonen som kan trekkes fra Nazi-Tysklands utryddelseskrig og Holocaust, de verste forbrytelsene i menneskehetens historie, er denne: Arbeiderklassen må aldri igjen tillate krig og fascisme, og må en gang for alle eliminere roten til denne uhyrligheten, kapitalisme.