Innenriksdepartementet suspenderte mandag Mehmet Sıddık Akış, med-ordfører i Hakkari (Colemêrg), fra det kurdisk-nasjonalistiske Partiet for folkets likhet og demokrati (partiet DEM, tidligere HDP), og utnevnte Hakkari-guvernør Ali Çelik som verge. Akış, som det ikke er noen endelig rettskjennelse mot, ble varetektsfengslet på siktelsen medlemskap i en «terroristorganisasjon» (dvs. Kurdistans arbeiderparti, PKK).
Etter mer enn 10 år med forsinkelser ble saken avsluttet kun to dager etter at Akış ble arrestert og han ble idømt ei fengselstraff på 19 år og 6 måneder. Prosessen og timingen av rettssaken er bevis på at denne saken er helt politisk og ledet av regjeringen til president Recep Tayyip Erdoğan. Aktor som åpnet saken er en rømling under anklager for involvering i 15. juli-kuppforsøket, og det er rapporter om at det hemmelige vitnet som vitnet mot Akış ble tvunget av politiet.
Denne arrestasjonen og utnevnelsen av en verge til å erstatte en valgt ordfører er et angrep på grunnleggende demokratiske rettigheter. Denne reaksjonære praksisen, som president Recep Tayyip Erdoğans regjering systematisk har benyttet seg av etter 2015, med å avskjedige dusinvis av valgte kurdiske ordførere, eliminerer effektivt retten spesielt for det kurdiske folket til å stemme og bli valgt.
I partiets første uttalelse etter raidet i Hakkari sa DEM: «Regjeringen, som har blitt beseiret hver gang av folkets vilje, tyr nok en gang til måten den kjenner best: å usurpere folkets vilje og coup d’état. ... Akış har blitt arrestert i Van, vår kommune har blitt okkupert av politiet. ... Vi oppfordrer alle som er for demokrati til å innta en åpen stilling imot dette kuppet.»
Özgür Özel, partilederen for Det republikanske folkets parti (CHP), sa i en uttalelse på X: «Vi avviser utnevnelsen av en verge på grunnlag av en sak som startet for 10 år siden, og som fortsatt pågår,» og la til: «Det som skjer er at viljen til folket i Hakkari, som ble manifestert for bare 2 måneder siden, blir ignorert. Utnevnelsen av en verge må trekkes tilbake. Vi er på demokratiets side og for folkets vilje, og imot verge-tilnærmingen!»
Denne første utnevnelsen av en verge etter lokalvalget 31. mars, der Akış tiltrådte embetet med 48,92 prosent av stemmene, er imidlertid del av politistat-represjonen som eskalerte etter det såkalte «détente»-møtet 2. mai mellom Erdoğan og Özgür Özel, partileder for Det republikanske folkets parti (CHP).
Hundrevis av personer har blitt arrestert over hele Tyrkia etter 1. mai-demonstrasjonene. I Istanbul ble mer enn 70 personer arrestert og sendt i fengsel for å ha protestert mot stengingen av Taksim-plassen. Fem ble arrestert for å ha protestert i en tidligere demonstrasjon mot Erdogan-regjeringens samarbeid med Israel.
Dette ble etterfulgt av tunge fengselsstraffer for politikere i «Kobani-rettssaken», inkludert tidligere med-styreledere for Folkenes demokratiske parti (HDP), Selahattin Demirtaş og Figen Yüksekdağ. Tjuefire tiltalte ble på ulike anklager dømt til fengselsstraffer på totalt 408 år og 3 måneder.
Etter partiet DEMs oppfordring om å starte ei «vake2 foran kommunene og protestere mot beslutningen», ble det kunngjort et grunnlovsstridig forbud mot demonstrasjoner og marsjer i Hakkari, Igdır, Tunceli, Muş, Ağrı, Batman, Siirt, Mardin, Bitlis og Van. Til tross for forbudet ble det organisert protester i de kurdiske provinsene og over hele landet. Politiet angrep flere steder demonstranter med tåregass, inkludert i Hakkari.
Erdoğans Parti for rettferdighet og utvikling (AKP) kom i lokalvalget 31. mars for første gang på andreplass etter CHP, etter å ha tapt millionvis av stemmer midt under ei levekostnadskrise og stigende offentlig misnøye over regjeringens samarbeid med Israel over genocidet i Gaza.
I hans april-uttalelse om partiet DEMs administrering av kommuner signaliserte Erdoğan at utnevnelsen av verger ville fortsette: «Det ville ikke komme som en overraskelse at de som prøver å berøre vår enhet og integritet med slike provoserende handlinger vil bli behandlet på samme måte som de tidligere er behandlet, med hjemmel i loven. Alle og enhver burde være forberedt på det.»
Det siste statstilslaget mot kurdiske politikere kommer der Den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria, kontrollert av de USA-støttede kurdisk-nasjonalistiske Folkets forsvarsenheter (YPG), forbereder å holde lokalvalg den 11. juni. Ankara vurderer YPG, PKKs søsterorganisasjon i Syria, som en «terroristorganisasjon».
Erdoğan truet med en militæroperasjon mot de planlagte valgene, og sa: «Vi følger nøye de aggressive handlingene til terroristorganisasjonen mot den territorielle integriteten til landet vårt og Syria under påskudd av referendumet. Vi har gjort vår politikk på dette anliggendet veldig klar og tydelig tidligere.»
Erdoğan la til: «Tyrkia vil aldri tillate separatistorganisasjonen å etablere et ‹Terroristan› i det nordlige Syria og Irak, like utenfor sine sørlige grenser. Stilt overfor et fait accompli gjorde vi før det som måtte gjøres, og vi vil ikke nøle med å handle igjen om vi står overfor samme situasjon.»
Etter at de kurdiske styrkene ble den viktigste amerikanske stedfortrederstyrken i Syria, avsluttet regjeringen – forferdet over utsiktene til en Washington-støttet kurdisk stat på Tyrkias sørlige grense og muligheten for at dette skulle oppmuntre til lignende tendenser i Tyrkia – i 2015 «fredsprosessen» med PKK. Siden den gang har militære operasjoner i Syria vært ledsaget av et tilslag mot kurdiske politikere hjemme, utført med støtte fra andre borgerlige partier, inkludert CHP.
Erdogan-regjeringen har tre ganger beordret den tyrkiske hæren (TSK) til å invadere Syria for å knuse kurdiske nasjonaliststyrker, og den kontrollerer fortsatt den nordvestlige delen av landet med sine islamistiske stedfortredere. Den første var Operation Euphrates Shield i august 2016, den andre var Operation Olive Branch i januar 2018, og den tredje var Operation Peace Spring i oktober 2019. Før 2019-operasjonen ble ordførerne i Diyarbakır, Mardin og Van avskjediget og erstattet av verger.
Ifølge en rapport som ble utgitt av partiet DEM i desember i fjor, har minst 22 818 partimedlemmer vært pågrepet siden 2015. Over 4 300 har blitt arrestert, inkludert med-styreledere, valgte kommunerepresentanter, provins- og distrikts-med-styreledere, partifunksjonærer og medlemmer.
Rapporten opplyste at 93 med-ordførere valgt 30. mars 2014 ble arrestert og verger ble utnevnt i 95 kommuner; 43 med-ordførere valgt 31. mars 2019 ble arrestert og verger ble utnevnt i 48 kommuner. For tiden sitter 17 med-ordførere, syv kommunerepresentanter og 14 medlemmer av partilederskapet i fengsel.
De tiltakende angrepene på demokratiske rettigheter og politisk opposisjon går hånd-i-hånd med politikken for krig, genocid og angrep på arbeiderklassen fra styringsklassene rundt om i verden. Mens NATO-støttede Israel intensiverer genocidet i Gaza, blir en Midtøsten-dekkende krig provosert mot Iran. Samtidig eskalerer NATO-styrker krigen mot Russland i Ukraina, som truer en nukleær konflikt.
Styringsklassens krigsorientering og dens angrep på demokratiske rettigheter stammer fra kapitalismens globale krise. Kampen mot dette kan ikke føres ved å appellere til regjeringen eller andre fraksjoner av styringsklassen. Veien framover er å mobilisere arbeiderklassen på grunnlag av et internasjonalt sosialistisk program, som den eneste sosiale kraften som kan sikre løslatelsen av alle politiske fanger, konsekvent forsvare demokratiske rettigheter, og stoppe genocid og krig.