Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan reiste til Russland for å delta på BRICS-møtet i Nizhny Novgorod og møtte deretter sist tirsdag Russlands president Vladimir Putin i Kreml.

Besøket kommer samtidig med en kraftig eskalering av USA-NATO-krigen mot Russland over Ukraina. «Russland kan og må lide strategisk nederlag i Ukraina,» var erklæringen som ble utgitt på slutten av NATOs parlamentariske samlingsmøte i Sofia i slutten av mai. Dette ble etterfulgt av et grønt lys for Ukraina til å angripe russisk territorium med våpen levert av NATO-maktene, mens forskjellige NATO-ledere offentlig har tatt til orde for å sende tropper til Ukraina.

I en kommentar til denne utviklingen etter NATOs uformelle utenriksministermøte i Praha, sa Fidan: «Som Tyrkia støtter vi fortsatt bistand til Ukraina, vi støtter at Ukraina har tilstrekkelig avskrekking.» Han fortsatte med å understreke behovet for «å støtte Ukrainas territoriale integritet og frigjøring».

Fidan gjentok Ankaras «fulle støtte til Ukraina», men uttrykte bekymring for de mulige konsekvensene av eskalering. Han sa «det er en annen ting for NATO å ta parti i denne krigen. Dette fører til ei større krise med regional spredning.»

Under betingelsene av USA-NATOs militære eskalering mot Russland blir fallitten av Ankaras manøvreringspolitikk mellom disse to atomvåpenmaktene stadig tydeligere. Putin antydet i forrige uke, der han mottok lederne av internasjonale nyhetsbyråer på sidelinja av St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF), at hans «vennlige relasjoner» med president Recep Tayyip Erdoğan kanskje ikke vil fortsette.

Han sa: «Regjeringen i Tyrkia har fokusert på å skaffe seg lån, gjøre investeringer og motta tilskudd fra vestlige finansinstitusjoner. Dette er sannsynligvis ikke en dårlig ting. Men dersom det er relatert til restriksjoner på handel og økonomiske relasjoner med Russland vil den tyrkiske økonomien tape mer enn den vinner.»

Putin sendte gjennom journalister en bemerkelsesverdig advarsel til hans «venn» Erdoğan, der han sa: «Mens Tyrkia samarbeider med Ukraina på noen områder, prøver Ukraina å ramme rørledningene som frakter gass til Tyrkia ... To droner ble jammet av russiske elektroniske krigføringssystemer og falt ned i nærheten av gasspumpestasjonen på Svartehavskysten. Vennligst informer vår venn president Erdogan om faktaene angående denne saken. Det er også kontinuerlige angrep med ubemannede sjøfarkoster mot skip som beskytter energiinfrastrukturen under Svartehavet.»

Ankara besørget ingen detaljer om Putin-Fidan-møtet.

Putin sa han ønsket Tyrkias interesse for BRICS velkommen og ville støtte Tyrkias ønske om å bli medlem av organisasjonen, og la til: «Vi noterer oss med takknemlighet ånden til våre tyrkiske venner for å bidra til å løse krisesituasjoner, inkludert krisa rundt Ukraina.»

I en uttalelse erklærte Fidan: «Vi er bestemt på å fortsette alt mulig meklingsarbeid om Ukraina. Hva angår Syria gjør vi vårt beste for å fortsette stabilitetspolitikken som dere, som to ledere [Putin og Erdoğan], har satt fram.»

Det er bekymringer i Ankara for at en opptrapping av krigen mot Russland skal skade interessene til den tyrkiske styringsklassen. Tyrkia har ikke sluttet seg til USAs og Den europeiske unionens (EU) sanksjoner mot Moskva og har opprettholdt handel med Russland siden starten av krigen.

Ankara har under Montreux-konvensjonen siden februar 2022 stengt sundet fra Egeerhavet til Svartehavet for både NATO og russiske krigsskip, og har oppfordret til en forhandlingsløsning. Som del av denne politikken har Erdoğan meklet avtaler mellom Ukraina og Russland, for eksempel om kornutskiping og fangeutveksling.

Det tyrkiske kapitalistiske politiske etablissementet har imidlertid åpenlyst vist sin lojalitet til imperialismen ved å støtte Finlands og Sveriges NATO-medlemskap mot Russland. Erdoğan, som leder et NATO-medlemsland i en strategisk militærallianse med amerikansk imperialisme, har gjentatte ganger understreket at hans regjering står ved Ukraina, mens han bevæpner Kiev med Bayraktar-droner mot Russland.

Tyrkia er beliggende nært ei rekke tennpunkter, som Svartehavet, Midtøsten, Kaukasus og Balkan. En direkte NATO-krig med Russland ville reise spørsmål ved bruken av sundet, Svartehavet og NATO-basene i Tyrkia i konflikten. Samtidig truer Israels genocid i Gaza med å ekspandere til å målrette Tyrkias naboland Iran.

Erdoğan har siden begynnelsen av mai hatt to vennlige møter med Özgür Özel, lederen av Det republikanske folkets parti, som anses som langt mer åpent for en pro-NATO-politikk. Disse «normaliserings»- eller «avspennings»-samtalene er et produkt av styringsklassens behov for at dens to hovedpartier forenes om en pro-NATO utenrikspolitikk og fører klassekrig mot arbeiderklassen hjemme.

Den pågående levekostnadskrisa og nedgangen i reallønninger gir næring til misnøye blant arbeidere, mens statsrepresjon mot valgte kurdiske politikere provoserer sosial harme.

Erdoğan-regjeringen møter også uopphørlige protester for dens medvirkning til Israels genocid i Gaza. For å dekke over hans regjerings medskyldige rolle kommer han nesten daglig med hyklerske uttalelser som fordømmer Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Likevel fortsetter Tyrkia å fungere som et transittland for transport av aserbajdsjansk olje til Israel, og amerikanske og NATO-baser i landet fortsetter å bistå Israel i deres genocidale krig og provokasjoner mot Iran.

Forut for hans besøk til Russland holdt Fidan 3. til 5. juni offisielle samtaler i Kina, hvor han kunngjorde Tyrkias villighet til å tilslutte seg BRICS. Tyrkia har forsøkt å videreutvikle økonomiske og politiske bånd med Kina og var det første landet som signerte en mellomstatlig samarbeidsavtale under Belte og vei initiativet.

Ankaras manøvreringspolitikk blir imidlertid også undergravd i Asia-Stillehavet der de USA-ledede imperialistmaktene har eskalert deres krigsforberedelser og økonomiske krig mot Kina.

I en uttalelse på en pressekonferanse med hans kinesiske kollega Wang Yi gjentok Fidan hans regjerings støtte til «Ett Kina»-politikken. Han sa: «Tyrkia støtter fullt ut Kinas territoriale integritet og politiske suverenitet. Vi støtter Kina fullt ut mot de bevæpnede terroristgruppene. Vi vil her gjerne uttrykke at vi er uenige i internasjonale forsøk på å skape problemer i Kina og stoppe landets økonomiske utvikling.»

Til tross for disse støttende meldingene utløste passasjen av et tyrkisk militærskip gjennom Taiwanstredet under Fidans besøk i Kina harme i landet. Ifølge nyhetsrapporter fulgte den kinesiske marinen skipet under dets passasje. Tyrkiske myndigheter har ikke kommentert formålet med det tyrkiske militærskipets tilstedeværelse.

Taiwanstredet er ofte scenen for amerikanske militærprovokasjoner mot Kina. I slutten av mai «gjennomførte det nukleære hangarskipet USS Ronald Reagan og dets tilknyttede kampgruppe ‹rutine›-operasjoner i nærheten av Taiwan i Det filippinske havet … Den amerikanske marinen og Nederlands kongelige marine gjennomførte felles operasjoner i Sør-Kina Sea», som WSWS rapporterte. Den samme uka organiserte Kina militærøvelser i stredet, kort tid etter innsettelsen av Taiwans pro-uavhengighetspresident, Lai Ching-te.

Mens Fidan kritiserte den USA-ledede økonomiske krigen mot Kina fulgte Tyrkia noen dager seinere USAs ledelse og kunngjorde ytterligere 40 prosent toll på biler importert fra Kina. Det hevet tollsatsen fra 10 til 50 prosent.

Biden-administrasjonen firedoblet i forrige måned tollsatsen på elektriske kjøretøy importert fra Kina til 100 prosent. EU-kommisjonen besluttet nylig også å innføre ytterligere 25 prosent toll på elektriske kjøretøy importert fra Kina.