Samtidig med nye varsleravsløringer av Boeings systematiske ofring av passasjersikkerhet for å øke profitter holdt den demokratkontrollerte Senatskomitéen hjemlandssikkerhet og regjeringsaffærer for etterforskninger, Homeland Security and Governmental Affairs Permanent Subcommitee on Investigations, tirsdag en høring med sikte på å rehabilitere megaselskapet og militærkontraktøren.

Det har gått mer enn fem år siden totalt 346 menn, kvinner og barn døde i to separate krasj, med bare måneders mellomrom, av Boeing 737 MAX 8-fly forårsaket av et defekt automatisert «antistall»-system som selskapet visste var potensielt dødelig. Det har ikke vært noen straffeforfølgelse av selskapet eller dets direktører.

I stedet har Boeing, i tråd med kapitalismens modus operandi og konsern-finans-oligarkiets styre, blitt tillatt å fortsette å bryte føderale sikkerhetsforskrifter og kutte produksjonshjørner for å øke bunnlinja og bygge opp under deres aksjekurser.

En Alaska Airline Boeing 737 MAX 9-flyvning unnslapp i januar så vidt en katastrofe da en dørplugg på flykroppen blåste ut kort tid etter takeoff. Det viste seg at leverandørselskapet hadde unnlatt å bolte dørpluggen.

Denne fiaskoen har siden blitt fulgt av ei rekke sikkerhetsfeil og nestenulykker, alt fra landingsutstyr og vingepaneler som falt av under takeoff eller under flyging, til en brann ombord som avbrøt en takeoff, til uforklarlige gyngebevegelser under flyging som satte passasjerene i panikk og forårsaket skader.

Ei rekke varslere har stått fram for å fordømme selskapet for å ignorere produksjonsstandarder for å øke produksjonen, og for å true med eller kreve gjengjeldelser for deres forsøk på å opprettholde juridiske forpliktelser.

I forkant av tirsdagens høring utstedte Senatets underkomité en uttalelse som refererte nye klager fra en kvalitetssikringsetterforsker ved Boeings fabrikk i Renton, Washington. Den sa:

Den nye varsleren og nåværende Boeing-ansatte Sam Mohawk hevder at Boeing feilaktig dokumenterer, sporer og lagrer deler som er skadet eller på annen måte ikke er spesifisert, og at disse delene sannsynligvis blir installert på fly. … Mohawk har også påstått at han har blitt fortalt av hans overordnede å skjule bevis fra FAA, og at han blir utsatt for gjengjeldelse som et resultat.

Siden januar har to Boeing-varslere dødd under mystiske omstendigheter, med svært lite oppmerksomhet fra media. I mars ble John Barnett, som hadde fått sparken fra jobben som kvalitetssjef ved Boeings South Carolina-fabrikkanlegg for å ha avslørt sikkerhetsbrudd på selskapets 787 Dreamliner-prosjekt, funnet død i hans leiebil før den siste dagen av en tredagers vitneutspørring i hans sivile søksmål mot selskapet.

Rettsmedisineren fra Charleston County Coroner’s Office avgjorde umiddelbart at hans død var resultatet av et «selvpåført skuddsår», uten å offentliggjøre noen bevis. En familievenn siterte kort tid deretter Barnett for å ha sagt til henne: «Om noe skulle skje med meg er det ikke selvmord.»

To måneder seinere døde plutselig varsleren Joshua Dean etter å ha gått offentlig ut med anklager om «alvorlig og grov forseelse fra toppledelsen i kvalitetssikringen for 737-produksjonslinja».

Tirsdagens høring i Senatet ble iscenesatt for å gi inntrykk av det underkomitéens styreleder, Richard Blumenthal (Demokrat fra Connecticut), kalte et «oppgjørets time» for Boeing og det framstilte vitnet, administrerende direktør David Calhoun.

Pårørende til passasjerer som ble drept i 737 Max 8-ulykkene var blant publikum og holdt plakater med bilder av deres døde kjære, det samme var John Barnetts familiemedlemmer. Under høringens åpning henvendte Blumenthal seg til begge gruppene.

Bemerkelsesverdig var at Blumenthal kategorisk kalte Barnetts død et selvmord.

Calhoun begynte hans bemerkninger med å henvende seg til familiemedlemmene i kammeret og be om unnskyldning for deres tap. Bedt av Blumenthal om å kommentere det, uttrykte han også hans «forskrekkelse» over Barnetts død.

Demonstranter mot Gaza-genocidet som var tilstede i salen ble rett og slett ignorert av komitémedlemmer på begge sider av midtgangen.

Det var kritikk rettet mot Calhoun fra politikere fra begge partier, men hele prosedyren var et narrespill. Blumenthal oppfordret til et nytt lederteam for å gjenopprette selskapets troverdighet. «Vi er her fordi vi vil at Boeing skal lykkes,» sa han, og la til, med henvisning til Boeings McDonnell Douglas-divisjon, «av hensyn til vårt militære».

Det ble selvfølgelig ikke sagt noe om den irrasjonelle og antisosiale essensen av at en nøkkelkomponent i offentlig transport er i hendene på private bosser, som selv står til ansvar overfor multibillionerdollar banker og hedgefond.

Dennis Muilenberg, som var administrerende direktør da flytypen 737 MAX 8 ble lansert, tjente i løpet av hans periode $ 80 millioner, eller mer enn $ 231 000 for hver person som døde i de to MAX-ulykkene. Hans etterfølger, Calhoun, har siden 2021 tjent mer enn $ 76 millioner.

Seattle Times rapporterte at fra 2014 til 2018 «avledet Boeing 92 prosent av operasjonelle kontantstrømmer til utbytte og tilbakekjøp av aksjer til fordel for investorer».

Slike nivåer av finansiell parasittisme går hånd-i-hånd med kriminalitet og militarisme og er uforenlige med demokrati. Det er arbeiderklassen som betaler for bankerotten av et system basert på privat monopolisering av produksjonsmidlene, nasjonalisme og krig, og underordningen av alle sosiale behov til konserns profittskaping og en oligarkelites personlige berikelse.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, utstedte en uttalelse om høringene på X tirsdag kveld. «Det grunnleggende spørsmålet», skrev han, «som selvfølgelig ingen av de forsamlede senatorene ville snakke om, er underordningen til privat profitt av et så grunnleggende sosialt behov som reiser.»

Calhoun og andre direktører får utbetalt titalls millioner, hundrevis av millioner, eller, i Elon Musks tilfelle, $ 45 milliarder, for å sikre den endeløse flyten av profitter til toppinvestorer. Som med nesten alle store selskaper, blant Boeings investorer er de største private equity-fondene som BlackRock og Vanguard, som kontrollerer billioner av dollar.

Kishore la til:

Helheten av transportsystemet, sammen med annen kritisk viktig sosial infrastruktur – helsevesen, utdanning, boliger, energi osv. – må bli drevet på grunnlag av sosialt behov, ikke privat profitt. Bare på denne måten kan arbeidere sikres de grunnleggende rettighetene som er essensielle for det moderne samfunnet, inkludert retten til trygg reise.

Massemorderne som kontrollerer Boeing må stilles til ansvar og stilles for retten. Men dette er uadskillelig fra en samlet og internasjonal offensiv av arbeiderklassen mot selve kapitalistsystemet.

Utgangspunktet er ekspropriasjonen av kapitalisteierne av Boeing og hele transportindustrien, og transformasjonen av flyproduksjonen til en offentlig grunntjeneste under arbeiderklassens demokratiske kontroll.