Filippinenes ambassadør til Washington har advart om faren for en USA-ledet atomkrig mot Kina der spenningene tiltar over det omstridte skjæret Second Thomas Shoal i Sør-Kinahavet.

Sammenstøt mellom kinesiske kystvaktskip og filippinske marinefartøy som har forsøkt å bringe forsyninger og materialer til Sierra Madre – en rusten filippinsk holk kjørt på grunn på det lille skjæret og som er bemannet av filippinske tropper – har eskalert de siste månedene.

I en artikkel publisert onsdag sa Jose Manuel Romualdez til Financial Times: «Det er den aller farligste tid ... masseødeleggelsesvåpen er veldig reelle. Man har flere land, stormakter som har store arsenaler av kjernefysisk sprengkraft.» Han advarte: «Dersom noe skjer vil hele den asiatiske regionen bli fullstendig trukket inn.»

Spurt om hvordan en tvist om et skjær kunne utløse en stor konflikt refererte Romualdez til hendelsen som besørget den umiddelbare utløseren for den første verdenskrig, attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike i Sarajevo. Han sa: «Det er en analogi, men det kan skje på den måten.»

President Ferdinand Marcos jr. har advart for at drap av en filippiner i sammenstøt rundt skjæret ville krysse ei «rød linje».

Romualdez erklærte at Kina tester USAs besluttsomhet med landets handlinger rundt skjæret. «Jeg tror ikke... Kina bare burde avfeie [USA-Filippinenes militærallianse] som noe som ikke er alvorlig, fordi den er alvorlig,» sa han.

USAs viseutenriksminister Kurt Campbell erklærte mandag i en tale for Council on Foreign Relations at krisa over Second Thomas Shoal var forårsaket av en av mange kinesiske provokasjoner som kan «utløse konflikter som ville ødelegge den globale økonomien».

Biden-administrasjonen har advart Beijing at den gjensidige forsvarsavtalen mellom USA og Filippinene fra 1951 gjelder for holken Sierra Madre og dens mannskap. Campbell spesifiserte ikke betingelsene for at Filippinene eller USA ville påberope seg traktaten, men sa at det var viktig å «trekke opp veldig klare, offentlige og private linjer» om hva som kan utløse en militær konflikt.

Mens Washington og deres allierte har fordømt kinesiske «provokasjoner» har amerikansk imperialisme vært instrumentell for i mer enn et tiår å forvandle Sør-Kinahavet til et farlig tennpunkt for krig med Kina.

USA rettet i flere tiår lite oppmerksomhet til de mangeårige territorielle tvistene om holmer, skjær og andre små geografiske forekomster i Sør-Kinahavet, som involverer Kina, Filippinene, Vietnam, Malaysia og Brunei.

Manila grunnstøtte i 1999 Sierra Madre, et landingsfartøy fra den andre verdenskrig, på Second Thomas Shoal i et forsøk på å styrke deres krav på skjæret som respons på Kinas gjenvinning av Mischief Reef – en annen del av den omstridte øygruppa Spratly Islands.

Obama-administrasjonen skrudde i 2010 opp spenningene over Sør-Kinahavet der den forberedte seg på å kunngjøre dens «vippe til Asia» – en diplomatisk, økonomisk og militær strategi rettet mot å konfrontere og forberede for krig mot Kina.

USAs utenriksminister Hilary Clinton erklærte i juli 2010 i en tale på sikkerhetsforumet for Association of South East Asian Nations (ASEAN), at USA hadde en «nasjonal interesse» av å sikre «navigasjonsfrihet» i Sør-Kinahavet. Ved å gjøre det erklærte Clinton effektivt sett Washingtons intensjon om å utfordre Kinas territorielle krav.

Kinas utenriksminister Yang Jiechi responderte med å erklære at USA, ved å internasjonalisere tvistene i Sør-Kinahavet, utførte «tilnærmet et angrep på Kina».

Siden den gang har USA bevisst forverret situasjonen ved å sende amerikanske krigsskip og krigsfly nært opp til kinesisk-kontrollerte øyer i Sør-Kinahavet under påskuddet å hevde «navigasjonsfrihet».

Washington besørget også avgjørende støtte til Filippinene for å reise sak mot Kinas maritime krav ved Den permanente voldgiftsdomstolen i Haag, basert på FNs Havrettskonvensjon (UNCLOS). Domstolen besluttet i 2016 imot Kinas historiske krav på det meste av Sør-Kinahavet, så vel som eksistensen av territorialfarvann rundt små skjær som Second Thomas Shoal.

Mens USA og landets allierte rutinemessig hevder at kjennelsen fra 2016 mot Kina stadfestet filippinske krav gjelder UNCLOS bare for maritime anliggender og ikke for tvister om eierskap til landforekomster. Forøvrig, Washingtons hyklerske forlangender at Beijing må overholde internasjonal lov ignorerer det faktum at USA selv ikke har ratifisert UNCLOS.

Den nåværende konfrontasjonen rundt Second Thomas Shoal finner sted samtidig med økende geopolitiske spenninger næret av USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, USAs støtte til Israels genocidale krig i Midtøsten og Biden-administrasjonens eskalerende økonomikrig mot Kina.

Siden Obamas kunngjøring av «vippa til Asia» i 2011 har USA engasjert seg i en omfattende militær oppbygging og restrukturering i hele regionen Indo-Stillehavet og systematisk styrket sine militærallianser, baseordninger og i hele regionen inngått nye militærpakter.

Romualdez’ advarsler om atomkrig er ikke hinsidige, og er om noe undervurdert. Krigene som pågår i Europa, i Midtøsten og den hensynsløse USA-ledede konfrontasjonen med Kina er fronter i en utfoldende global konflikt som involverer atomvåpenmakter. Drevet av kapitalismens stadig dypere globale krise er amerikansk imperialisme involvert i et desperat forsøk på å bygge opp under sitt globale hegemoni med alle midler, inkludert militære.

Marcos-regimet på Filippinene er ei villig nikkedukke i Biden-administrasjonens hensynsløse provokasjoner mot Kina i Sør-Kinahavet. Siden han kom til makten har Marcos utvidet USAs militære tilstedeværelse på Filippinene til å omfatte fire nye baser, og har kraftig utvidet felles militærøvelser med USA, inkludert i Sør-Kinahavet.

Marcos har også omstøtt forståelsen oppnådd med Kina av hans forgjenger, president Rodrigo Duterte, som gikk med på å opprettholde status quo i Sør-Kinahavet, der han søkte å øke kinesisk handel og investeringer med Filippinene. I tilfellet med Second Thomas Shoal, betydde denne «gentleman’s agreement» at Filippinene ikke ville forsterke eller befeste Sierra Madre.

Kina berettiger sin blokade av skjæret med å erklære at Filippinene sendte byggematerialer i strid med avtalen, som Marcos-administrasjonen på det sterkeste og gjentatte ganger har avvist. Den hevdet for dens del at fartøyene bare besørget mat og andre nødvendigheter til den håndfull marinesoldater som befinner seg ombord på Sierra Madre.

Den filippinske ambassadøren Romualdez innrømmet imidlertid i et intervju i forrige uke at byggearbeid hadde funnet sted. Han hevdet at det ikke «forsterket» skipet, men snarere utførte nødvendige reparasjoner. «Vi gjør bare en humanitær handling for å besørge disse menneskene et anstendig sted å være, fordi de er stasjonert der,» sa han.

Financial Times bemerket, i motsetning til Romualdez, at «folk kjent med situasjonen sa Manila i hemmelighet hadde forsterket skipet på måter som ville forlenge dets levetid.» Slike trekk, som sikkert vil føre til spenninger med Kina, bekrefter i praksis det Marcos i fjor erklærte, med henvisning til Dutartes avtale med Kina: «Jeg er ikke klar over en slik avtale. Om det var en, opphever jeg den fra og med dette øyeblikket.»

Romualdez har erklært stridighetene med Beijing i Sør-Kinahavet for å være farligere enn situasjonen i Taiwanstredet, uten tvil for å styrke saken for større amerikansk militærbistand til Filippinene. Amerikansk imperialisme har imidlertid siden 2011 forvandlet hele regionen til ei krutt-tønne, og bevisst oppflammet spenninger med Kina, ikke bare over Sør-Kinahavet og Taiwan, men også Øst-Kinahavet, Nord-Korea og Indias omstridte grenser med Kina.

Samtidig med de nåværende akutte geopolitiske krisene har et hvilket som helst av disse volatile flammepunktene potensial til å bli Sarejevo-hendelsen som utløser en katastrofal krig i hele Asia og internasjonalt.