Det tyske kabinettet sa seg 29. juni enig i en drastisk innstramming av utvisningsreglene. Om lovforslaget blir lov er det bare ett enkelt ugunstig klikk på internett som skal til for å bli deportert og overlevert til ens potensielle bøddel.

** image; caption: Demonstrasjon mot utvisninger i Berlin i 2017

Ifølge lovutkastet vil immigrasjonsmyndighetene kunne deportere ikke-tyske statsborgere uten en domstolsbeslutning dersom de «aksepterer» en terroristhandling. I framtiden kan selv en enkelt kommentar som glorifiserer eller tolererer en terroristhandling på sosiale medier berettige en seriøs interesse for utvisning, ifølge nettstedet til innenriksdepartementet ledet av Nancy Faeser (Det sosialdemokratiske partiet, SPD), som er ansvarlig for lovutkastet.

Det er ikke nødvendig for den angjeldende person å uttrykkelig støtte «terroristlovbruddet». «Det å sette et ‹like› på et innlegg på sosiale medier som YouTube, Instagram, TikTok osv.» er tilstrekkelig, som det står i lovforslagets vedlegg av begrunnelser.

Til nå har det kun eksistert en «seriøs interesse for utvisning» fra statens side ved straffbare handlinger som narkotikalovbrudd, menneskehandel eller tvangsekteskap. Lovbrytere – eller mistenkte – kan utvises i slike saker uten først å bli dømt i henhold til straffeloven. Nå er det samme mulig etter et «like» på sosiale medier. Dette åpner for fullstendig vilkårlig opptreden fra myndighetenes side.

Innenriksminister Faeser refererte til de «Hamas’ barbariske terroristangrep på Israel» som et eksempel på en terroristforbrytelse, som med dens «godkjenning» ville føre til utvisning. Men siden Hamas-angrepet har imidlertid alle som protesterer mot det israelske genocidet i Gaza, eller som påpeker at konflikten ikke startet den 7. oktober 2023, men heller med Nakba 75 år tidligere, blitt beskyldt for å støtte terrorisme.

Nestlederen i den konservative parlamentariske gruppa CDU/CSU, Andrea Lindholz (CSU), som lovutkastet ikke går langt nok for, oppfordrer til og med eksplisitt til det som allerede er implisitt inkludert: Utvisningen av alle som protesterer mot genocidet i Gaza. «I lys av masseantisemittismen og kalifatdemonstrasjonene i tyske gater, må ethvert antisemittisk og antidemokratisk lovbrudd regelmessig føre til deportasjon,» sa hun.

Thomas Oberhäuser, leder av arbeidsgruppa for migrasjonsrett i den tyske advokatforeningen (DAV), kritiserte lovutkastet. «Du må utvikle mye juridisk fantasi for å definere publiseringen av et ‹like› som likeverdig med formidling,» sa han.

Oberhäuser refererte til saken med presidenten for Det tekniske universitetet i Berlin, Geraldine Rauch, som et advarende eksempel. Hun ble beskyldt for å hate jøder fordi hun hadde ‹likt› tre innlegg på Twitter/X som kritiserte Israels genocid i Gaza. Mens hun som tysk statsborger ikke kan deporteres, kom hun imidlertid under massivt press for å trekke seg fra hennes stilling.

Lovutkastet er et seriøst angrep på den grunnleggende demokratiske retten til ytringsfrihet. Under nazidiktaturet kunne en vits som stilte spørsmål ved Tysklands «endelige seier» føre til en dødsdom. Nå er et enkelt «like» under et innlegg som strider mot tysk utenrikspolitikk nok for en utvisningsordre til et land der den berørte personen kan risikere fengsel, tortur og død. Målet er å undertrykke enhver kritisk meningsytring.

Regjeringskoalisjonen av SPD, De grønne og Det fri-demokratiske partiet (FDP) ønsker å haste lovforslaget gjennom i Forbundsdagen. For å omgå fastsatte frister skal lovforslaget innføres som en endring i en pågående lovbehandling som innholdsmessig ikke har noe med det å gjøre. Årsaken for dette hastverket er den dramatiske eskaleringen av krigene i Ukraina og Midtøsten, der den tyske regjeringen spiller en ledende rolle.

Den ukrainske hæren er blødd tørr for soldater og motstanden mot fortsettelsen av slaktingen vokser. Under disse omstendighetene forbereder NATO seg på å intervenere med egne tropper og dermed åpne for en direkte konfrontasjon med Russland. NATO-toppmøtet i Washington i begynnelsen av juli er ventet å ta stilling til dette. Tyskland, allerede etter USA den største økonomiske støttespilleren for krigen, vil spille en ledende rolle i å utvide krigen.

I Midtøsten forbereder Israel seg på å utvide krigen til Libanon – og i siste instans til Iran – med tysk og amerikansk støtte. Israels forsvarsminister Yoav Gallant, som allerede har utført hans drapstrusler mot palestinerne i Gaza, truer å bombe Libanon «tilbake til steinalderen».

Denne krigspolitikken, som møter voksende folkelig avvising, og dens enorme økonomiske kostnader er ikke forenlig med demokrati. Den krever opprettelsen av en politistat.

Den nye utvisningsloven er del av en pågående trommehvirvel mot demokratiske rettigheter. Demonstrasjoner til forsvar for palestinere er forbudt eller utsatt for drakonisk sensur, opposisjonelle studenter og lærere trues med sanksjoner, klimaaktivister blir innesperret i ukevis i forebyggende internering. Tysklands innenlandske etterretningstjeneste BfV (Forbundskontoret for forfatningens forsvar) blir forvandlet til et fornyet Gestapo, som ikke bare «observerer» sosialister med alle midler som er tilgjengelige for den hemmelige etterretningstjenesten, men som også fordømmer dem for utleiere og arbeidsgivere og sikrer at de blir nektet ethvert lokale.

Loven ble forberedet av en flere uker lang svertekampanje, der manuskriptet kunne vært skrevet av det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD). Etter at en afghansk flyktning 31. mai angrep en høyreekstrem provokatør med kniv i Mannheim og i det påfølgende håndgemenget knivstakk en politimann, har kravet om «deportering av kriminelle utlendinger» dominert den politiske debatten. Dette til tross for at gjerningsmannen hadde vært bosatt i Tyskland i 11 år, hadde giftet seg med ei tysk kvinne og fått to barn, uten tidligere å ha vekket politisk oppmerksomhet.

Dette avskrekket imidlertid ikke Tysklands politikere. SPD, De grønne og alle andre partier overgikk hverandre med deres agitasjon mot flyktninger. Kansler Olaf Scholz lovet å deportere «kriminelle» til Afghanistan, der Taliban sitter ved makten. Den nye loven er resultatet av denne kampanjen.

Det er betydelig at, sammen med SPD, er de største krigshisserne – De grønne og FDP – de som ivrer mest for loven og den tilhørende avskaffelsen av ytringsfrihet. «Enhver som håner den liberale grunnleggende orden ved å heie på terrorisme og feire forferdelige drap, frasier seg retten til å få bli. Det er derfor vi endrer oppholdsretten,» erklærte visekansler Robert Habeck (De grønne).

Parlamentarisk sekretær for FDPs parlamentariske gruppe, Stephan Thomae, insisterte at et enkelt sosialmedieinnlegg kunne «berettige en seriøs interesse for deportasjon». «Enhver som oppfordrer til hat på nettet begår ikke et trivielt lovbrudd, men forpurrer den offentlige freden, setter vår frie og demokratiske grunnleggende orden i fare og har ingen plass i Tyskland,» skrev han.

Sahra Wagenknecht Alliansen (BWS) var for dens del den mest ondskapsfulle i sin hets mot påståtte «kriminelle utlendinger». Opprinnelig satte BSW kravet om fred i Ukraina og sosial likhet i sentrum for sin agitasjon, ved siden av skummingen mot flyktninger. Nå har BSW skjøvet de to første temaene inn i bakgrunnen.

Etter gode meningsmålinger for delstatsvalgene i september forbereder BSW seg på en mulig koalisjonsregjering med det konservative CDU i delstatene Sachsen og Thüringen. Wagenknecht vet selvfølgelig at for at det skal skje, må hun gi opp hennes verbale motstand mot krigen i Ukraina og løftene om sosiale reformer. Derfor satser hun i økende grad på flyktningfiendtlig agitasjon.

Hun har angrepet Faesers nye utvisningslov fra høyre. I et intervju med dagsavisa Die Welt anklaget hun den sosialdemokratiske innenriksministeren for å gjøre for lite for å bekjempe kriminalitet og ukontrollert migrasjon. Hun var «absolutt ikke den rette innenriksministeren for å stoppe kriminalitet og ukontrollert migrasjon», forklarte Wagenknecht.

Faeser er «framfor alt en minister som kunngjør tiltak, men som har gjort alt for lite for å stoppe ukontrollert migrasjon og for å stoppe den kraftige økningen av immigrantkriminalitet, etter eksempel fra andre europeiske land», fortsatte Wagenknecht. Verken farlige personer eller asylsøkere med ansvar for alvorlige straffbare handlinger blir konsekvent utvist. I stedet «søker Faeser tilflukt på internett i stedet for å komme i møte med hennes fiasko».

Alle de politiske partienes forflytning til høyre viser at faren for fascisme og diktatur ikke bare kommer fra AfD. Krig og fascisme er responsen fra styringseliten på den håpløse krisa i kapitalistsystemet. De kan bare bli kontret av en uavhengig bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen som slåss for et sosialistisk program.