Er du en streikende postarbeider? Vi ønsker å høre om anliggendene dere slåss for og hvordan dere tror dere kan vinne kampen. Send oss en e-post til canadapostworkersrfc@gmail.com eller fyll ut skjemaet på slutten av denne artikkelen. Alle kommentarer vil bli holdt anonyme.

Rundt 55 000 Canada Post-arbeidere la fredag morgen kl. 12:01 ned arbeidet i den første landsdekkende streiken kalt siden 1997 av fagforeningen Canadian Union of Postal Workers (CUPW).

Arbeidere på tvers av landet fra St. John’s på Newfoundland, til Vancouver i British Columbia, tok entusiastisk til streikevakter utenfor deres depoter og arbeidsplasser, i forsøk på slå tilbake forlangender om store innrømmelser fra det føderalt kontrollerte Crown-skapet, deriblant lønnsøkninger under inflasjonen, angrep på deres pensjoner, og utplassering av ny teknologi og kunstig intelligens til skade for arbeidsvilkårene.

En postarbeider fra Ontario fortalte en World Socialist Web Site-reporter: «Med økende levekostnader, på grunn av inflasjonen brakt oss av Trudeau-regjeringen, er ikke 11,5 prosent over 4 år et alternativ. 22 prosent er helt rimelig.» Det endelige kontraktstilbudet før streiken fra Canada Post var en lønnsøkning på 11,5 prosent over fire år.

En annen arbeider sa til WSWS-reportere i Kitchener at det er «på tide at grunnplanets arbeidere trosser enhver ordre om tilbake-til-arbeid som måtte komme». Stephen Harpers Tory-regjering og Trudeaus Liberal-regjering forbød henholdsvis i 2011 og 2018 postarbeideres roterende regionale streiker med tilbake-til-arbeid-lover.

Teamsters Canada kunngjorde at deres medlemmer ved courier-selskapet Purolator, et datterselskap av Canada Post, ikke ville håndtere pakker poststemplet eller identifisert å stamme fra postkontoret for varigheten av en streik eller lockout.

Liberal Party-arbeidslivsminister Steven MacKinnon, som arbeider på oppdrag fra statsminister Justin Trudeau, intervenerte seint torsdag kveld i et siste øyeblikk for å avverge en streik. Han kunngjorde utnevnelsen av Peter Simpson, generaldirektøren for Federal Mediation and Conciliation Services, som en spesialmekler. Simpson var involvert i å sette sammen utsalget som ble pålagt havnearbeiderne i British Columbia etter at deres 13-dager-lange streik i fjor ble nedstengt av regjeringens intervensjon.

MacKinnon, som nettopp denne uka påberopte seg Arbeidskodeksen for å frarøve havnearbeidere i Quebec og havneformenn i British Colombia deres rett til å streike og forhandle kollektivt, fortalte journalister på en ikke overbevisende måte fredag at regjeringen var forhåpningsfull for en forhandlet overenskomst ved Canada Post.

«Jeg ser ikke på noen annen løsning enn forhandlinger,» sa MacKinnon fredag til journalister. «Akkurat nå er hver dag en ny dag i kollektive forhandlinger, og vi kommer til å fortsette å støtte partene på alle måter vi kan, og sørge for at de er i stand til å prøve å nå en forhandlet avtale.»

Han bemerket imidlertid at samtalene forble «ekstremt vanskelige» og at «det er mange store anliggender å løse ved forhandlingsbordet, og det er ikke gjort mye framskritt på disse store anliggendene.»

MacKinnons ensidige aksjon mot havnearbeiderne gjør det klart hvilke grep big business Liberal Party er villig til å ta mot postarbeidere dersom deres streik fortsetter i en betydelig periode.

Canadian Federation of Independent Business (CFIB) sendte i forkant av en mulig streik ut en appell til regjeringen om å «bruke alle dens krefter (inkludert bindende voldgift eller tilbake-til-arbeid-lovgiving) for å holde postsystemet i gang dersom forhandlingene ikke skulle lykkes».

Å få presset tilbake-til-arbeid-lovgiving raskt gjennom i parlamentet har blitt mer komplisert siden Det nye demokratiske partiet (NDP) trakk sin støtte for en «tillit-og-leveranse»-avtale med Liberal Party-minoritetsregjeringen som gjorde det mulig for Trudeau i over to år å pålegge innstramminger, føre krig og øke militærutleggene med milliarder av dollar. Som et resultat har statsminister Trudeau vendt seg til å koke opp nye tolkninger av Arbeidskodeksen og utvide fullmaktene til det ikke-valgte Canada Industrial Relations Board (CIRB) for å ulovliggjøre streikeaksjoner per dekret uten engang fikenbladet av parlamentets demokratiske tilsyn.

CUPW-byråkratiet var nølende med å kalle en streik, som hadde blitt godkjent av 95 prosent av fagforeningsmedlemmene, og holdt arbeiderne i arbeid i mer enn ei uke etter fristen 3. november. Hadde postarbeidere gått ut i tide, kunne de ha funnet klare allierte i havnearbeiderne, som hadde gjort det langt vanskeligere for MacKinnon å sende havnearbeiderne tilbake til arbeidet tirsdag. Men da CUPW-byråkratiet endelig utstedte det nødvendige 72-timers streikevarselet tidligere denne uka, forpliktet ikke fagforeningsledelsen seg til noen handling. I stedet hevdet de at det nasjonale hovedstyret (NEB) fortsatt måtte treffe en beslutning.

Ved å utnytte den ekstra tiden de fikk av fagforeningslederskapets uthalingstaktikk, responderte Canada Post på streikevarselet ved å utstede et lockoutvarsel for fredag morgen. Selskapsledelsen kunngjorde planer om ensidig å endre ansettelsesvilkårene dersom arbeidet fortsatte, kutte av helseytelser, avslutte betalt avspasering og avbryte utbetalinger for uførhet og pensjoner. I møte med grunnplanets økende krav om handling, og uforsonlighet fra selskapsledelsen – til tross for fortsatte påstander om «framgang» fra forhandlingsteamet – ble det kalt for en totalstreik.

Hadde ikke CUPW kalt for en landsdekkende streik var det en svært reell sannsynlighet for at arbeidere ville ha begynt å gå til verks på egenhånd, som respons på Canada Posts pålegg av «ikke-kontraktuelle» arbeidsvilkår, og satt byråkratiets kontroll over grunnplanet i fare.

Samtalene mellom CUPW og Canada Post-ledelsen har blitt dratt ut i mer enn et år, med mer enn 100 møter som ikke har gitt noen klare framskritt for postarbeidernes interesser. Gjennom hele denne tiden har Canada Post insistert på å trekke ut store innrømmelser mens de har klaget over deres fattigdom, utbasunerer tap på $ 3 milliarder siden 2018 og skifter i postlevering fra brevpost til pakker som berettigelser for nødvendigheten for å makulere arbeidsvilkår og ytelser, og holde lønnsøkningene under inflasjonen. Realiteten er at $ 3 milliarder er en dråpe i bøtta sammenlignet med de titalls milliarder brukt av den fagforeningsstøttede Liberal Party-regjeringen for å føre krig rundt om i verden og berike den velstående eliten med skattelettelser og subsidier hjemme. Dersom Canada Post går tomt for penger, er det fordi virksomheten, som alle andre viktige offentlige tjenester, har blitt sultefôret på ressurser i flere tiår med hensynsløs innstrammingspolitikk håndhevet av regjeringer ledet av alle de store partiene.

Motstanden vokser mot CUPWs samspill med selskapsledelsen for å håndheve nok en utsalg. Etter å ha trukket lærdommene av tidligere kamper, inkludert de roterende streikene i 2011 og 2018 som ble ulovliggjort av tilbake-til-arbeid-lovgiving, uten motstand fra fagforeningsapparatet, kom ei gruppe Canada Post-arbeidere sammen i juni for å etablere Postarbeideres grunnplankomité – Postal Workers Rank-and-file Committee (PWRFC). PWRFC slåss for å legge kontrollen med kontraktskampen over i hendene på arbeidere på grunnplanet, og fremmer krav basert på hva arbeiderne trenger, ikke hva selskapsledelsen anser som «overkommelig».

Under opptakten til fredagens arbeidsnedleggelse utstedte PWRFC en uttalelse som oppfordret til en totalstreik med en reell politisk kampstrategi. Uttalelsen oppfordret postarbeidere innstendig til å utvide deres kamp til å bekjempe regjeringens streikebryteri, siden anliggendene postarbeidere slåss for, inflasjonsoverskridende lønnsøkninger, slutt på selskapsledelsens trakasseringer, arbeidernes kontroll over ny teknologi, og sikre jobber med forutsigbare tidsplaner – er anliggender alle arbeidere står overfor. PWRFC advarte:

Canada Post, Liberal Party-regjeringen og CUPW samarbeider alle mot oss. Stilt overfor Canada Posts forlangender om å fjerne våre rettigheter slik at Crown-selskapet profitabelt kan konkurrere med Amazon og andre gig-økonomi-arbeidsgivere, erklærer CUPW-president Jan Simpson at fagforeningen «erkjenner utfordringene vår arbeidsgiver står overfor, og vårt mål er ikke ganske enkelt å stille krav, men å arbeide sammen for å finne løsninger.»

Vi for vår del avviser at postarbeidernes jobber og lønninger – eller de til andre arbeidere, deriblant våre superutbyttede brødre og søstre i gig-sektoren – skal ofres på alteret for big business-profitt.

Postarbeidere må erkjenne våre klassefiender, og ta kampen over i egne hender. Vi må mobilisere uavhengig av den råtne trepartsfronten av fagforening-selskapsledelse-regjering, og sette fram vårt eget sett av krav, deriblant en umiddelbar 30 prosent lønnsøkning for å oppveie inflasjonen og arbeidernes kontroll over innføringen av alle nye teknologier.

Det som kreves for at vi skal vinne våre rettferdige krav er framfor alt erkjennelsen at vi er i en politisk kamp. Vi må appellere til alle arbeidere om å slutte seg til oss i en arbeiderledet motoffensiv mot universelt forverrede arbeidsbetingelser, sløyingen av offentlige tjenester og avledning av samfunnets ressurser fra å imøtekomme skrikende sosiale behov over til å føre krig.

Et offentlig møte holdt av PWRFC den 10. november skisserte en kampstrategi for postarbeidere som gjorde det klart at komitéen avviste driften av Canada Post som et profittforetak, og at arbeidere skulle gjøre kontraktkampen om til «spydspissen for en arbeider-ledet motoffensiv til forsvar for fullt finansierte offentlige tjenester og arbeideres rettigheter, og mot innstramminger og krig.»

Alle Canada Post-arbeidere som er interessert i dette perspektivet og byggingen av PWRFC kan skrive til komitéen til canadapostworkersrfc@gmail.com eller fylle ut skjemaet nedenfor.