Rasistiske opptøyer målretter folkegruppene sinti og rom i Russland samtidig med økning av høyreekstrem vold

Kvelden 24. oktober fant det sted masseopptøyer i Korkino i regionen Chelyabinsk i Russland, mot den lokale diasporaen av folkegruppene sinti og rom. Opptøyene, som lignet en pogrom, ble forårsaket av drapet dagen før av en 40-år-gammel kvinnelig drosjesjåfør.

I Korkino, regionen Chelyabinsk, ble sigøyneres hus satt i brann [Photo: @paolobucci18]

Dagen før, kvelden onsdag den 23. oktober, ble liket av den 40-år-gamle drosjesjåføren Elena Sarafanova funnet myrdet på gata Vatutina i Korkino. Hun hadde angivelig svart på et anrop fra medlemmer av romdiasporaen. Kvinna døde som følge av påførte stikkskader. Kl. 18:00 neste dag rapporterte politiet om arrestasjonen av en 17-år-gammel mistenkt, et medlem av romsamfunnet.

Den unge garden av bolsjevik-leninister – The Young Guard of Bolshevik-Leninists (YGBL) – fordømmer de rasistiske opptøyene. Hendelsene i Korkino er del av en internasjonal trend der det ytre høyre bygges opp og oppmuntres av styringsklassen og dens statsapparat for å splitte og undertrykke arbeiderklassen.

Flere medieoppslag indikerer at opptøyene ble direkte framprovosert av nasjonalistiske krefter.

Umiddelbart etter nyhetene om drapet begynte budbringere og sosiale nettverk i forskjellige nasjonalistiske miljøer å spre uttalelser om hendelsen og hevdet at lokale personer fra romfolket i Korkino lenge hadde begått lovbrudd, der rettshåndhevelsens etater nektet å handle og deretter forsinket søk etter utøvere.

Den påfølgende kvelden samlet det seg en folkemengde på minst 150 for det meste unge mennesker utenfor hjemmene til medlemmer av romdiasporaen hvor de begynte å kaste steiner på deres vinduer, veltet biler og satte hus i brann.

Kort etter at ytre høyre-urolighetene begynte ankom opprørspolitiet, hvorpå sikkerhetsstyrkene spredte oppviglerne. Tre personer ble rapportert skadet, deriblant ett medlem av romdiasporaen. Det er kjent at en av romerne skjøt tilbake med et skytevåpen og såret to personer; han ble seinere pågrepet. Ifølge politimyndighetene ble den dagen totalt 43 oppviglere arrestert.

Myndighetene lovet å besørge materiell bistand til familien til den drepte kvinna og å holde et møte med lokale innbyggere. Møtet, som fant sted den 26. oktober, hadde deltakelse av Alexei Teksler, guvernøren i regionen Chelyabinsk, så vel som andre høytstående embetsmenn. Hovedtemaet var byens romdiaspora. De var også til stede i begravelsen til den myrdede Elena Sarafanova, som fant sted den dagen. Dagen før advarte politiet innbyggerne mot å følge provokatørers instruksjoner på begravelsesdagen.

Vladimir Dyakin, lederen for politiavdelingen i Korkino, ble suspendert, og Natalia Loschinina, lederen av Korkino-distriktet i regionen Chelyabinsk, fratrådte. Ifølge rapporter den 29. oktober patruljerte 400 politifolk fortsatt Korkino, og politiet rapporterte også om 450 lovbrudd som ble avdekket i etterfølgende inspeksjoner, og om 70 innkallinger til det militære vervekontoret utstedt til lokale innbyggere (angivelig medlemmer av romdiasporaen).

Anliggendet romdiasporaen ble seinere tatt opp på ytterligere to møter med lokale innbyggere. Den autoriserte presidentrepresentanten i Urals føderale distrikt (som inkluderer regionen Chelyabinsk, Artem Zhoga, instruerte de føderale sjefsinspektørene til å analysere den interetniske situasjonen i alle regioner i distriktet på bakgrunn av urolighetene i Korkino.

Det er indikasjoner på at de høyreekstreme kreftene bak høyresiden har tilknytninger til og har mottatt oppmuntring fra de høyeste nivåene i statsapparatet. Kort tid etter drapet på kvinna i en provinsby i Ural-regionen og like før starten av opptøyene, ble etterforskningen tatt under personlig kontroll av etterforskningskomitéens sjef, Alexander Ivanovitsj Bastrykin.

Dette betyr at saken nå håndteres av de sentrale etatene for rettshåndhevelse i Moskva. Bastrykin har hatt hans stilling siden 2011, og hans funksjonstid er for andre gang forlenget av president Vladimir Putin, som studerte sammen med Bastrykin på Statsuniversitetet i Leningrad.

Putin hadde også personlig intervenert for å utvide aldersgrensa for etterforskningskomitéens leder til 70 år, opp fra 65 år. Bastrykin er nå 71. Bastrykin har siden 2023 blitt en favorittstatsmann for det ytre høyre, etter lenge å ha kringkastet ytre høyre-retorikk om anliggendet migrasjon, og de ber ham nå jevnlig om å «rydde opp i» enhver hendelse som involverer deres aktivister (vanligvis fra den paramilitære nasjonalistiske sosialbevegelsen Det russiske samfunn).

Bastrykin er beryktet for hans tilknytninger til det ytre høyre. For eksempel, i et tilfelle i slutten av april i år, omringet fascist-druzhinniki (kan endres til obschinniki) fra «Det russiske samfunn» en skole i Bataysk for å «ta seg av en elev fra den nasjonale diasporaen» ( dvs. en immigrant) som tidligere hadde hatt en konflikt med en russisk lærer. Administrasjonen ble tvunget til å holde elevene tilbake fra å forlate bygningen under denne regelrette beleiringen av det ytre høyre, for å forhindre fysisk håndgemeng og personskader.

Etter at politiet arresterte tre nasjonalister og iverksatte administrative prosedyrer, intervenerte Alexander Bastrykin personlig og instruerte en inspeksjon av den innledede straffesaken mot «offentlige aktivister som forsvarte borgere som var utsatt for illegale handlinger».

På samme måte, ved slutten av august, instruerte Bastrykin tre ganger til å innlede straffesaker mot politibetjenter i St. Petersburg som arresterte og utarbeidet administrative rapporter om aktivister fra «Det russiske samfunnet› som hadde kommet for et «oppgjør» med ikke-russiske drosjearbeidere fra Dagestan over en konflikt som hadde oppstått tidligere. Som i saken i Bataysk, hevdet Bastrykin at det faktum at politiet forsøkte å stille nasjonalister til ansvar for deres gjerninger utgjorde «maktmisbruk».

24. oktober-opptøyene i Korkino er kulminasjonen av en bemerkelsesverdig vekst av høyreekstrem voldsutøvelse de to siste årene. Etter en periode hvor de var ekstremt sjeldne, begynte nasjonalistiske angrep på ikke-russiske nasjonaliteter, et spøkelse fra 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet, å komme tilbake til bygatene de siste årene. Økningen i antallet og voldsomheten i angrepene ble først registrert i 2023 og fortsetter til i dag.

På den tiden, over en periode på fire måneder, dokumenterte uavhengige forskere over 400 unike videoer som fanget opp ei rekke hendelser av rasistiske og nasjonalistisk motiverte angrep. Disse videoene ble filmet og sirkulert på nasjonalistiske sosiale medier av angriperne selv.

Russland er et multi-etnisk og multi-religiøst land, og landets økonomi beror sterkt på immigranter (opptil 10 prosent av arbeidsstyrken), hovedsakelig fra Sentral-Asia. De fleste av dem er muslimer, i motsetning til den etnisk russiske befolkningen som i overveldende grad er kristne. Totalt sett er opptil 15 prosent av Russlands innbyggere muslimer av forskjellige nasjonaliteter.

Landets forskjellige religioner og etnisiteter er geografisk ujevnt spredt. For eksempel er Kaukasus og Tatarstan områder med kompakt bosetting av den muslimske befolkningen, som historisk lever der, og Moskva er det området som er tettest befolket av arbeidsimmigranter. Alt dette, under betingelser av kapitalistiske realiteter som forverrer nasjonale, rasistbaserte og religiøse konflikter, bereder grunnen for separatisme i de nasjonale republikkene og Føderasjonens autonomier, så vel som i daglige interaksjoner mellom den russiske og ikke-russiske befolkningen.

Veksten av høyreekstrem vold og interetniske spenninger er ikke bare resultatet av den russiske sjåvinismen promotert av Putin-regimet. Den har også blitt oppmuntret av imperialistmaktene som anser den innenlandske destabiliseringen av Russland og oppmuntringen av interetniske og religiøse konflikter som en sentral komponent i deres krig mot Russland og forsøk på stykke opp hele regionen. Målet er å besørge Putin-regimets sammenbrudd, som etter deres syn ville gjøre det lettere for dem å få tilgang og kontroll over landets rike ressurser.

Det er i denne konteksten viktig å minne om de nylige terroristangrepene i Dagestan (Russlands Nord-Kaukasus) den 23. juni i år, da to ortodokse kirker, en synagoge og en trafikkpolitipost ble utsatt for samtidige væpnede angrep fra islamister i byene Makhachkala og Derbent. Som følge av terroristangrepene ble 22 mennesker drept.

Tidligere, i oktober 2023, fant det sted antijødiske opptøyer i Dagestan, da en folkemengde forhindret passasjerer på et fly som ankom fra Israel fra å komme ut av flyet på flyplassen i Makhachkala. I begge tilfeller var det indikasjoner på at nasjonalistiske krefter involvert i disse terroristangrepene hadde blitt oppmuntret av imperialistmaktene. Det største terroristangrepet i Russland siden begynnelsen av krigen i Ukraina, som fant sted i mars i Moskvas Crocus City Hall, hadde den ukrainske regjeringens og NATO-maktenes tydelige avtrykk, og var designet for å oppildne interetniske og religiøse spenninger.

Som respons lanserte Putin-regimet en fullskala offensiv mot migrantarbeidere. Det begynte den aller første dagen etter Crocus City Hall-hendelsen, der opprørspolitiet OMON prangende gjennomførte interneringsrazziaer på herberger for arbeidere fra andre land, som fortsetter til i dag.

I kjølvannet av angrepet var det ei rekke nesten samtidige arbeidsforbud i et stort antall russiske regioner. Mens disse offisielt ble iverksatt på initiativ fra hver individuelle guvernør, fant de i realiteten sted på ordrer ovenfra. Som et resultat, masser av migrantarbeidere blir drevet ut fra landet som, selv før disse tiltakene ble iverksatt, hadde opplevd den mest akutte mangelen på arbeidskraft i nyere tid.

Den gjentatte febrilske ropingen fra statsdumaens talerstol mot utenlandske migranter signaliserer en skarp dreining av de russiske myndighetene på anliggendet interetniske relasjoner i Russland, sammenlignet med tiden før 2024. Det russiske oligarkiet, som oppsto etter det stalinistiske byråkratiets likvidering av Sovjetunionen i 1991, har lenge brukt sjåvinisme for deres egne formål. Tradisjonen for å kultivere og opprettholde sjåvinistiske sentimenter i samfunnet går tilbake til tsarismens tid, da den russiske eliten og staten promoterte voldelig antisemittisme og oppmuntret til antijødiske pogromer som et virkemiddel for å splitte arbeiderklassen og kvele dens revolusjonære bevegelse.

Disse tradisjonene ble gjenopplivet av sovjetbyråkratiet under Stalin som presenterte det russiske folket som den ledende etniske gruppa i Sovjetunionen (USSR), på statsnivå og i offentlig retorikk, så vel som i kultur. Den russiske mannen ble en «eldre bror» for folkeslagene som var del av unionen, og historien om Det russiske imperiets erobringer ble ikke framstilt som en historie med tvungen underkastelse og påfølgende undertrykkelse av nabofolk, men som en frivillig forening av de «yngre» folkene med deres nye Moskva-beskytter.

Dagens russiske borgerskap baserer seg på denne reaksjonære arven etter tsarismen og stalinismen: Som før opprettholder kirka, kinoen og musikken, offentlige og statlige personer, flittig bildet av det russiske folket som, først og fremst, et folk av storhet, som historisk har beseiret enhver ytre fiende, og er hovedvennen til alle andre folkeslag som lever innenfor den russiske statens grenser. Bolsjevikene, og spesielt Vladimir Iljitsj Lenin, kom i deres tid med detaljerte uttalelser om disse oppfatningenes falskhet.

I år har den russiske styringsklassens propaganda i denne forbindelse gjennomgått en bemerkelsesverdig utvikling. Om vennskap mellom folkeslag tidligere ble presentert som den eneste akseptable tilnærmingen til deres sameksistens innenfor rammeverket av et stort land, blir nå rasistisk baserte fordommer godkjent og oppmuntret av de styrende kretsene. Ikke bare regjeringens tjenestepersoner, men alle statseide mediekanaler, maler et bilde av den ikke-russiske borgeren som et element tilbøyelig til kriminalitet og som en gjest i russiske byer med dårlig oppførsel.

Innen eiendom er det vanlig at annonser bemerker at «bare personer med slavisk utseende/nasjonalitet» vil bli tillatt å leie eller kjøpe. Sammen med dette, og med framveksten av høyreekstrem vold som begynte allerede før hendelsene i 2024, øker populariteten til høyreekstreme nasjonalistiske medier i Russland. Det ovennevnte «Russiske samfunn› har mer enn en halv million følgere på Telegram, og DSMRG Rusich, en nynazistisk militærformasjon som slåss på siden til de russiske væpnede styrker i Ukraina, har 239 000 følgere på Telegram. Andre fascistmedier har også titalls og hundretusenvis av lesere. Deler av Putin-regimet, deriblant figurer som Bastrykin, har velkjente tilknytninger til slike krefter.

Putin-regimets promotering av rasisme og storrussisk sjåvinisme er del av dets bestrebelse for å splitte arbeiderklassen i hele den tidligere Sovjetunionen og avlede sosialt raseri over enorme nivåer av sosial ulikhet inn i nasjonalistiske kanaler. Samtidig, vel inneforstått med at en overdreven vekst av sjåvinistiske sentimenter er fulle av destabiliserende konsekvenser og der det innser at vestlig imperialisme søker å utnytte interetniske spenninger for å destabilisere landet, prøver Putin-regimet å forhindre dem fra å komme ut av kontroll: ultrahøyre-narrativer er fortsatt «utenfor terskelen» for den offisielle retorikken fra staten, media og offentlige institusjoner, og blir bare kringkastet av nasjonalistene selv.

Den unge garde av bolsjevik-leninister (YGBL) fordømmer disse reaksjonære manøvrene og de politiske orienteringene til Putin-regimet på det nasjonale nivå, som i siste instans bidrar til å styrke det ytre høyre og er del av regimets pågående bestrebelser for å finne en forhandlet løsning med imperialistmaktene.

Vi oppfordrer russiske arbeidere av alle nasjonaliteter, religioner og etnisiteter til å opponere mot det styrende oligarkiets promotering av nasjonalisme og sjåvinisme. Kampen mot imperialistkrig og styringsklassens angrep på levestandardene kan bare bli fremmet gjennom politisk organisering av en enhetlig kamp av alle arbeidere i den tidligere Sovjetunionen og internasjonalt.

Dette krever byggingen av et reelt sosialistisk parti av arbeiderklassen i Russland, som del av byggingen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale over hele verden. Den unge garde av boslsjevik-leninister – The Young Guard of Bolshevik-Leninists (YGBL) – erklærer sin forpliktelse til å oppnå nettopp dette målet: kampen mot kapitalisme og fascisme og for sosialisme. Vi oppfordrer alle som innser nødvendigheten av denne kampen om å kontakte oss.

Loading