Den israelske regissøren Yuval Abraham har skarpt fordømt den siste kampanjen fra tyske myndigheter for å stigmatisere hans film No Other Land og filmskaperen selv som «antisemittisk». No Other Land har gått til generell utgivelse i Tyskland og Storbritannia, men har bare hatt en begrenset utgivelse i USA.

Filmen, laget av det palestinsk-israelske kollektivet Abraham, Basel Adra, Hamdan Ballal og Rachel Szor, forteller om palestinske landsbybeboeres brutale utvisning fra Masafer Yatta, en bosetting med 19 landsbyer sør for Hebron på den okkuperte Vestbredden. Den ble anmeldt av WSWS.

No Other Land vant i februar både prisen for beste dokumentar og Panorama Audience Award på Berlin International Film Festival (Berlinalen). I hans modige takketale på festivalen fordømte Abraham den «apartheidlignende situasjonen» som råder i en region der han og hans palestinske medregissør bor i «et land hvor vi ikke er like. Jeg lever under sivil lov og Basel [Adra] lever under militærrett. Vi bor 30 minutter fra hverandre.»

Alarmert over støtten filmen vant på Berlinalen gikk ledende medlemmer av Senatet i Berlin til aksjon. To dager etter prisutdelingen fordømte Berlins borgermester Kai Wegner (Den kristelig-demokratiske union, CDU) filmskapernes taler som «antisemittiske». Hans bemerkninger ble gjentatt av Berlin-senatoren for kulturelle affærer, Joe Chialo (CDU), ledsaget av lignende kommentarer i Senatet fra ledende medlemmer av Det sosialdemokratiske partiet (SPD) og De grønne.

Da hun ble spurt hvorfor hun på slutten av prisutdelingstalen ble sett applaudere, responderte Tysklands kulturminister Claudia Roth (De grønne) skammelig og absurd at hun applauderte den israelske filmskaperen, det vil si, ikke hans palestinske kollega. Roth har helt fra starten av den morderiske israelske invasjonen av Gaza spilt en ledende rolle i regjeringskampanjen med siktemål å kneble motstanden mot genocidet.

Nå, der Israel utvider sin utryddelseskrig til Libanon, har den offisielle portalen til Senatet i Berlin gjenopplivet sin hatkampanje mot Abraham og hans film.

Abraham skrev på hans X-konto:

Berlins offisielle byportal skrev nettopp at filmen No Other Land har «antisemittiske tendenser». En film som vant Berlinalen og nylig ble invitert til en spesiell visning i den tyske ambassaden i Israel. Det gjør meg vondt å se hvordan, etter å ha myrdet mesteparten av min familie i holocaust, deres tømmer ordet antisemittisme for mening for å kneble kritikere av Israels okkupasjon på Vestbredden (temaet for vår film) og legitimerer vold mot palestinere. Jeg føler meg utrygg og uvelkommen i Berlin i 2024 som en venstreorientert israeler og vil gå til rettslige skritt.

Etter de ondskapsfulle påstandene om antisemittisme mot ham i Berlin i februar, som umiddelbart ble omfavnet av det høyreekstreme Netanyahu-regimet i Israel, avslørte Abraham at han hadde mottatt ei rekke drapstrusler.

Som respons på Abrahams kritikk og hans trussel om rettslige skritt, tok Berlins byportal, klar over at deres påstander var grunnløse, raskt vekk påstanden om antisemittisme og utstedte en unnskyldning. Senatets kampanje for å avskrekke publikum fra å se No Other Land og avlede oppmerksomheten fra deres egen og den tyske regjeringens urokkelige støtte til genocidet som utføres mot palestinerne, har kollapset som et korthus.

Det siste angrepet mot Abraham og hans film kommer bare ei uke etter at Forbundsdagen, det tyske føderale parlamentet Bundestag, vedtok en reaksjonær «antisemittisme»-resolusjon, som har blitt ønsket helhjertet velkommen av det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD), og som i utgangspunktet vedtar sistnevnte partis antimuslimske program. Resolusjonen understreker Israels «legitime sikkerhetsinteresser som et sentralt prinsipp for tysk utenrikspolitikk» og erklærer at en av de viktigste kildene til antisemittisme er «immigrasjon fra landene i Nord-Afrika og Midtøsten».

Resolusjonen bekrefter på nytt Israels «rett til selvforsvar» og adopterer definisjonen av antisemittisme nedfelt i erklæringen fra den reaksjonære organisasjonen International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA), som sidestiller enhver kritikk av Israel og israelsk politikk med antisemittisme. Hovedkravet i Bundestag-resolusjonen er avslag eller tilbaketrekking av offentlig finansieringsstøtte fra kulturelle prosjekter og/eller organisasjoner som kritiserer massemordet i Gaza og forsvarer palestinernes rettigheter.

Tyske media har i løpet av det siste året systematisk forsvart enhver forbrytelse begått av fascistregimet i Israel mens de har demoniserte palestinsk motstand. De siste ukene har kampanjen for etnisk rensing som finner sted i Gaza knapt blitt nevnt av de store nyhetsmedia.

Ikke desto mindre, noen av disse nyhetskanalene følte seg tvunget til å kommentere den antidemokratiske bakgrunnen for Bundestag-resolusjonen, som ifølge Deutschlandfunk ble utarbeidet «i hemmelighet» av en liten krets av parlamentarikere bak lukkede dører. I motsetning til vanlig praksis relatert slike vedtak ble interesserte parter og borgerrettighetsorganisasjoner med deres egne synspunkter ekskludert. I ekte nykolonialistisk stil var ingen arabiske eller muslimske organisasjoner involvert i å utarbeide resolusjonen, mens den sterke innflytelsen fra pro-israelske grupper og lobbyister var veldig åpenbar.

Kommentaren fra Deutschlandfunk beskrev rollen som særlig den heftig pro-sionistiske avisa Bild spilte: «Debatten har lenge vært giftig. Frykten for å bli ærekrenket som en antisemitt og Israel-hater av avisa Bild har også effekt i politikken helt opp til de høyeste sjikt.»

Som tilfellet var, med dets antisemittismeresolusjon har Bundestag landet fast på de pro-israelske organisasjonenes side, som søker å hvitvaske Netanyahu-regjeringens forbrytelser.

De siste månedene har vært vitne til ei rekke forsøk på å intimidere og kneble kritikere av Israels genocidale politikk. Det tyske fotografiforbundet forlangte i oktober arrogant og skammelig at kunstneren og prisvinneren Shirin Abedi skulle be om unnskyldning for å ha ytret oppfordringen «Free Palestine» under en prisutdeling.

Behandlingen av Abedi gjenspeiler hva den franske kunstneren Johanna Tagada Hoffbeck ble utsatt for, som i begynnelsen av året ble nektet muligheten til å presentere hennes arbeid på et ikke-navngitt tysk museum etter at hun postet en Instagram-melding som også endte med appellen «Free Palestine».

Dette ble alt for mye for museumsledelsen. Den sendte Hoffbeck et notat som hevdet: «Som et museum som opererer med offentlige midler kan vi ikke og ønsker ikke å akseptere ... uttalelser som går i denne retningen.» Museets tjenestepersoner fortsatte med å forklare illevarslende at «vi er for øyeblikket skeptiske til vårt samarbeid med deg.»

Det nyligste offeret for politisk sensur er den britiske kunstneren og forfatteren James Bridle. Bridle ble i juni tildelt Schelling Architecture Foundation-prisen for hans «fremragende bidrag til arkitekturteori». I midten av november trakk stiftelsen plutselig sin pris bare dager før prisutdelingen skulle finne sted. Med henvisning til Bundestag-resolusjonen om antisemittisme uttrykte stiftelseskomitéen sin motstand mot Bridles støtte til et Åpent brev publisert av kunstnere i oktober, som erklærte: «Vi vil ikke samarbeide med israelske kulturinstitusjoner som er medskyldige eller har vært tause observatører til den overveldende undertrykkelsen av palestinere.»

Bridle kommenterte i et notat til Guardian: «Selv om de tydeligvis ikke er villige til å si det direkte, stiftelsens beslutning er en anklage om antisemittisme, som er avskyelig. Dette spesielt gitt organisasjonens egen historie.»

Schelling Architecture Foundation-prisen er oppkalt etter den tyske arkitekten Erich Schelling, medlem av forskjellige hitlerske organisasjoner fra 1933-1934 til 1945, som arbeidet med omstruktureringen av en bygning til å bli brukt som et naziforlag i 1939.

Kunstnere og kulturarbeidere i Tyskland er allerede under et enormt press på grunn av regjeringens budsjettkutt, som har prioritert utlegg til krig og opprusting. Dette presset er nå forsterket av blatant politisk sensur.

Kampanjen mot Abraham og No Other Land og andre kunstnere gjør det klart at som respons på massakren av uskyldige menn, kvinner, barn og babyer i Gaza og Libanon, er den tyske regjeringen, Senatet i Berlin og ledende tyske media fast bestemt på å bringe alle opposisjonelle stemmer til taushet.