[heading]Gjeldende løfter om utslippsreduksjoner fra regjeringer internasjonalt vil resultere i katastrofal global oppvarming[/heading]

FNs miljøprogram (UNEP) publiserte tidligere denne måneden sin 2024 Emissions Gap Report, den 15. utgaven av sitt slag.

Tittelen viser til gapet mellom dagens løfter fra verdens ledere om å redusere utslipp av klimagasser, greenhouse gases (GHG), og tiltakene som er nødvendige for å begrense global oppvarming til 1,5 ºC sammenlignet med førindustrielt nivå.

Rapportens funn viser at med dagens nivåer av grovt utilstrekkelig klimatiltak, er verden potensielt på vei til over 3 ºC oppvarming – det dobbelte av målet på 1,5 ºC.

Mer enn et århundre med gjennomgående kapitalistisk drevet utvinning og forbrenning av fossile brensler, og de tilhørende klimagassutslippene, har så langt varmet opp jorda med minst 1,3 ºC siden førindustrielle tider. Denne oppvarmingen har forverret ekstreme værhendelser som orkaner og hetebølger som allerede alvorlig har rammet millioner av mennesker over hele verden.

Å begrense global oppvarming til 1,5 ºC vil ikke eliminere klimainnvirkninger, men det vil i vesentlig grad øke sannsynligheten for at langt mer ødeleggende innvirkninger kan unngås.

Nylig forskning bekreftet også at det er avgjørende å unngå en «overskridelse» av målet på 1,5 ºC – det vil si, at temperaturene overskrider 1,5 ºC før de reduseres for å nå målet på lang sikt. Å avverge de verste konsekvensene av klimaendringer forbundet med økt oppvarming krever at globale temperaturer i utgangspunktet ikke tillates å overstige 1,5 ºC merket.

For å nå dette målet er betydelige og raske reduksjoner av klimagassutslipp avgjørende.

CO2 er den primære GHG som er ansvarlige for global oppvarming, men det er også andre, deriblant metan.

Fordi forskjellige gasser har forskjellige effekter på klimaet, brukes begrepet «CO2-ekvivalent» i klimavitenskapelig litteratur for å beskrive «en gitt blanding og mengde drivhusgasser, dvs. mengden CO2 som vil ha samme evne til global oppvarming,» forklarer den nye UNEP-rapporten.

Men i stedet for å redusere utslippene av disse gassene for å nå målet på 1,5 ºC, overvåker regjeringer over hele verden en økning. De globale klimagassutslippene nådde i 2023 et rekordnivå på 57,1 gigatonn CO2-ekvivalenter, ifølge rapporten.

En pressemeldingsvideo av FNs generalsekretær António Guterres indikerte konsekvensene av slike rekordstore utslipp: «Rekordutslipp betyr rekordhøye havtemperaturer som superlader monsterorkaner; rekordvarme gjør skoger til opptenningsved og byer til badstuer; [og] rekordstore regnskyll resulterer i bibelske flommer.»

I tillegg var økningen av utslippene fra 2022 på 1,3 prosent, et halvt prosentpoeng høyere enn gjennomsnittlig årlig vekstrate gjennom 2010-tallet, som var på 0,8 prosent. Med andre ord, ikke bare øker klimagassutslippene, men raten for økning akselererer.

Dette er det motsatte av det som er nødvendig for å motvirke klimaendringene. Ifølge den nye rapporten krever en rimelig (over 50 prosent) sjanse for at oppvarmingen holdes under 1,5 °C at klimagassutslippene i forhold til 2019-nivåene reduseres med minst 42 prosent årlig innen 2030, og med 57 prosent innen 2035.

Tid er av vesentlig betydning. Dersom de nødvendige reduksjonene blir forsinket fra 2024 til 2030, dobler det i hovedsak de årlige GHG-reduksjonene som er nødvendige for å nå 1,5 °C. Fortsatt passivitet gir også «ytterligere risiko for temperaturoverskridelser og forverrer stadig mer alvorlige klimainnvirkninger, hvorav noen er irreversible».

Disse funnene bekrefter på nytt advarslene fra det vitenskapelige samfunnet gjennom flere tiår. For eksempel sa den sjette rapporten i 2022 fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) – en syntese av titusenvis av forskningsartikler som representerer den nåværende tilstanden innen klimavitenskap – at enhver rimelig sjanse for å holde oppvarmingen under 1,5 °C ville «involvere raske og dype og, i de fleste tilfeller, umiddelbare reduksjoner i klimagassutslipp i alle sektorer dette tiåret.»

Verdens regjeringer har gjentatte ganger ignorert slike advarsler. Landene som har signert Paris-avtalen fra 2015, må hvert femte år sende inn Nationally Determined Contributions (NDCs). NDC i hvert land presenterer deres selvbestemte nasjonale bestrebelser for å nå det langsiktige målet om å begrense oppvarmingen til godt under 2 °C.

Basert på både de nåværende NDC-ene på plass siden 2020, så vel som de faktiske politiske tiltakene som er tatt for å møte dem, finner rapporten at verden er på vei til å nå temperaturøkninger på mellom 2,6 °C og 3,1 °C dette århundret.

Det lavere tallet på 2,6 °C kommer fra de estimerte oppvarmingsnivåene som kan forventes dersom hvert land fullt ut implementerte deres egne NDC-er, som for øyeblikket ikke finner sted. Det øvre tallet på 3,1 °C er et estimat fra retningslinjene som faktisk har blitt implementert. Det representerer derfor mengden oppvarming som sannsynligvis vil finne sted dersom ingen ytterligere tiltak blir iverksatt.

Begge disse scenarioene vil resultere i oppvarming som fortsetter å øke etter slutten av dette århundret og langt inn i det neste.

Gapet på 0,5 °C mellom de to scenarioene indikerer videre at verdens regjeringer ikke engang har forpliktet seg til å handle på deres egne utilstrekkelige klimaløfter. Estimatene inneholder konfidensintervaller fra 1,9 °C til 3,8 °C. Men rapporten gjør det klart at i begge tilfeller er sannsynligheten for å holde oppvarmingen under 1,5 °C med dagens nivåer av forpliktelser «praktisk talt null».

De katastrofale klimaresultatene vil falle uforholdsmessig på arbeiderklassen og de fattigste delene av befolkningen som ikke har noe ansvar for klimaendringene.

UNEP-rapporten ble utgitt kort tid før innkallingen til FNs klimakonferanse i 2024 (COP29), som har blitt holdt i Baku, Aserbajdsjan. Toppmøtet ledes av Mukhtar Babayev, en tidligere oljedirektør. COP28 i fjor ble ledet av Sultan al-Jaber, administrerende direktør for Abu Dhabi National Oil Company. Til stede på COP28 var også minst 2 456 olje- og gasslobbyister.

Denne utviklingen avslører ytterligere den uredelige karakteren av slike globale møter, angivelig innrettet på å akselerere innsatsen for å bekjempe global oppvarming. Grunnkilden til miljøødeleggelse er det kapitalistiske profittsystemet. World Socialist Web Site forklarte nylig:

At FNs klimakonferanser har tatt form av business mixers for verdens magnater for fossilt brensel er ikke et avvik, men det logiske resultatet av å forsøke å løse den økologiske krisa under kapitalismen. Kull, olje og naturgass har vært og forblir enormt lønnsomme industrier. Shell rapporterte i løpet av første halvår 2024 en profitt på $ 14 milliarder, til tross for et fall i globale energipriser. Saudi Aramco rapporterte bare i tredje kvartal 2024 profitter på $ 27 milliarder. Det internasjonale energibyrået forventer investeringer i fossilt brensel i år som overstiger $ 1 billion.

Det er vitenskapelig og teknisk mulig å nå målet på 1,5 °C, selv ved denne seine timen. Monumentale framskritt innen vitenskap og teknologi over flere tiår har muliggjort rasjonell planlegging av verdens ressurser for både å avverge klimakatastrofer og besørge hvert menneske på jorda en anstendig levestandard. Men disse målene forhindres i hver eneste sving av kapitalismen, som prioriterer berikelsen av de største forurensende selskapene og deres aksjonærer framfor livene til milliarder av mennesker av arbeiderklassen.