Sri Lankas nyvalgte regjering av partialliansen Janatha Vimukthi Peramuna/National People’s Power (JVP/NPP) har forkastet sitt valgløfte om å reforhandle landets redningsavtale med Det internasjonale pengefondet (IMF), som hevdet å beskytte de mest sårbare.

Sri Lankas president, JVP/NPP-leder Anura Kumara Dissanayake, brukte hans tale der han innviet landets parlaments 10. sesjonen til å kunngjøre at hans regjering vil implementere i sin helhet det brutale spareprogrammet IMF forlanger.

Dissanayake hevdet at enhver gjenåpning av den treårige redningsavtalen med IMF på $ 2,9 milliarder, så vel som tilhørende avtaler med globale investorer og regjeringer om tilbakebetaling av obligasjonsgjeld, ville sette økonomien i fare.

«På grunn av omfanget av krisa», sa Dissanayake, «kan selv den minste feil få betydelige konsekvenser ... Det er ikke rom for feiltak.» Snarere vil regjeringens fokus være å «sikre økonomisk stabilitet og bekrefte tillit til de relevante økonomiske interessentene» – det vil si, srilankisk og global kapital.

Dissanayake forsøkte deretter å rettferdiggjøre innføringen av ytterligere straffende hevinger av skatter og strømpriser, massive kutt av livsviktige offentlige tjenester, brannsalg av offentlige eiendeler og sletting av hundretusenvis av arbeidsplasser ved å hevde at det ikke er noe alternativ. «Å diskutere hvorvidt den foreslåtte restruktureringsplanen er god eller dårlig, fordelaktig eller ufordelaktig, tjener ingen hensikt,» erklærte JVP/NPP-presidenten. «Dette er virkeligheten vi står overfor.»

Der han understreket at regjeringen nå hadde til hensikt raskt å gå videre til å implementere de ytterligere innstrammingstiltakene fastsatt i IMFs redningsavtale, sa Dissanayake at han forventet å ha oppnådd en «avtale på personalnivå» med IMF innen lørdag.

I henhold til denne avtalen er Colombo forventet å generere et primært budsjettoverskudd på 2,8 prosent det kommende året, gjennom en kombinasjon av budsjettkutt og inntektsøkende tiltak. Regjeringen er også forpliktet til, fra og med 2028, å tilbakebetale Sri Lankas kreditorer anslagsvis $ 5 milliarder per år, et beløp som overstiger fem prosent av landets nåværende BNP.

Torsdagens gjenåpning av parlamentet kom nøyaktig ei uke etter JVP/NPPs valgskredseier, der de vant 159 av de 225 setene i parlamentet, ved å utnytte masseraseriet og misnøyen med det tradisjonelle politiske etablissementet og den håndfull kapitalistiske elitefamilier som alltid har dominert. Disse partiene har ledet ei ødeleggende sosioøkonomisk krise siden 2022, ei som dessuten brøyt ut etter år med innstramminger og tiltakende økonomisk usikkerhet og sosial ulikhet.

Dissanayake, som ble kastet inn i presidentskapet i septembers presidentvalg, utlyste umiddelbart nye parlamentsvalg og argumenterte med at han trengte et «sterkt mandat» for å bekjempe korrupsjon og få til en «nasjonal økonomisk renessanse».

Som respons advarte Socialist Equality Party (Sri Lanka) og World Socialist Web Site arbeiderklassen og undertrykte slitere om ikke å la seg lure av JVP/NPPs demagogi, og av forsøkene fra srilankanske og internasjonale medier på å kle opp dette høyreorientert, pro-imperialistiske, singalesiske sjåvinistpartiet som «venstreorientert» eller sågar «sosialistisk».

Vi advarte spesifikt at Dissanayake raskt ville droppe hans oppfordringer om endringer i IMF-avtalen, og at eventuelle endringer i beste fall ville vise seg å være kosmetiske. «JVP/NPP-ledere», skrev vi, har «noen ganger erklært at de ville ‹reforhandle› det forhatte IMF-programmet. Dette er utelukkende for å lure arbeidere og de fattige som er bitre motstandere av innstrammingene som har gjort dype inngrep i levevilkårene gjennom økte priser på livsnødvendigheter, tollsatser og nestenkollapsen av det offentlige helsevesenet.»

Vi advarte videre at Dissanayake hadde utsatt forhandlingene med IMF om utløsing av den tredje innstalleringen av lånet for å få valget ut av veien og få styrket JVP/NPPs hånd i parlamentet før han innførte IMFs diktater i møte med det som vil bli økende og stadig mer eksplosiv sosial opposisjon.

Alle disse advarslene har blitt bekreftet, og det allerede på den første dagen da parlamentet med JVP/NPP-flertallet ble sammenkalt!

IMF-diktatene for økte innstramminger og omstruktureringen av Sri Lankas kapitalisme for å produsere større investorprofitter vil bestemme regjeringens agenda fra topp til bunn. Dissanayke forsøkte imidlertid å skjule dette med blomstrende løfter om «demokrati», «nasjonal harmoni» og en «transformasjonsregjering» som ville være fokusert på folkets «velferd». Presidenten hevdet til og med at regjeringen ville øke støtten til de fattige.

Alt dette var en bedragersk strategi. JVP/NPP-regjeringen har erklært dens sanne farger. Til tross for all dens falske «venstreorienterte», «progressive» posering er det en regjering betinget srilankisk og internasjonal kapital som hensynsløst vil påtvinge den arbeidende befolkningen deres diktater.

JVPs snakk om demokrati er fullstendig uredelig. Og ikke bare fordi partiet åpenlyst løy for befolkningen og hevdet det ville finne en måte å endre IMF-redningsavtalen for å lempe på masselidelsene.

IMF-programmet er destillasjonen av diktaturet av det globale finansoligarkiet og deres srilankiske kapitalistklienter. Dets innføring vil markere en enorm sosial regresjon som vil bli målt i økt fattigdom, sult og synkende forventet levealder – som allerede siden 2021 har utspilt seg.

Dissanayake prøvde å skyve skylden for programmet hans regjering nå vil implementere over på hans forgjenger. Han bemerket at den forrige presidenten, Ranil Wickremesinghe, hadde inngått avtaler om gjeldssanering bare to dager før presidentvalget den 21. september.

Men dette understreker bare deres fullstendig illegitime karakter.

Realiteten er at alle avtalene JVP/NPP nå insisterer ikke kan endres er resultatet av en konspirasjon mot folket.

Wickremesinghe, den gang den eneste parlamentsrepresentanten for det høyreorienterte United National Party, ble udemokratisk pålagt som landets president i juli 2022, etter at en folkeoppstand hadde jaget president Gotabaya Rajapakse fra makten.

JVP spilte sin del i denne konspirasjonen, og samarbeidet med opposisjonspartiet Samagi Jana Balawegaya (SJB) og fagforeningene for å avlede oppstanden til forlangender om en ny kapitalistregjering basert på den parlamentariske opposisjonen. Da parlamentet valgte Wickremesinghe som president, støttet JVP hans henvendelse til IMF og brukte partiets tilknyttede fagforeninger til å kanalisere den voksende arbeiderklassemotstanden mot den første innvirkningen av IMFs innstrammingstiltak til impotente oppfordringer til regjeringen om å endre kurs eller besørge lettelser.

At Dissanayakes nesten 7 000 ord lange tale ikke sa noe om den NATO-initierte krigen mot Russland over Ukraina, det imperialiststøttede israelske genocidet mot palestinerne, USAs militærstrategiske offensiv mot Kina eller for den saks skyld ethvert utenrikspolitisk anliggende, betyr ikke at ei stadig intensiverende global geopolitisk krise ikke vil bli en bekymring for den nye regjeringen.

Akkurat som den viderefører Wickremesinghes IMFs brent jord-program så har den nye regjeringen signalisert at den vil fortsette å integrere Sri Lanka stadig mer fullstendig inn i de USA-ledede, India-støttede planene for krig med Kina. Det Dissanayake nevnte, om enn ut fra det økonomiske potensialet til Colombo-havn, var Sri Lankas unike posisjon som et knutepunkt i Det indiske hav, som er en sentral arena i USAs pådriver for å sikre hegemoni over Indo-Stillehavet og Eurasia.

Utvilsomt det mest kyniske elementet i Dissanayakes løgnfylte tale var hans forsøk på å promotere hans JVP/NPP-regjering som en resolutt motstander av rasisme og kommunalisme og en representant for nasjonalt harmoni. I de innledende passasjene av hans tale refererte presidenten til den enestående velgeroppslutningen hans parti oppnådde over hele landet, inkludert i de overveiende tamilske nord- og østområdene. Han beklaget at politikk tidligere ofte hadde blitt formet «langs regionale, etniske eller religiøse skillelinjer», som førte til «mistanke og mistillit». Han lovet at hans regjering «ikke vil tillate en gjenoppblomstring av splittende rasistisk politikk i dette landet».

Ikke noe av dette står til troende. Faktisk, gitt JVPs historie og klassekarakter, Dissanayakes erklæring at regjeringen aldri vil tillate en gjenoppblomstring av «rasistisk politikk» må tolkes som en trussel at den vil fordømme opposisjon fra den tamilske minoriteten som splittende og utålelig.

Realiteten er at Dissanayakes diskusjon om Sri Lankas tragiske historie, inkludert den nesten tre tiår lange antitamilske krigen, var helt abstrakt. Det var ikke en eneste referanse til en regjering, et parti, en politisk leder eller politikk. Målet var i høy grad å frikjenne den singalesiske kapitalisteliten og dens stat for deres ansvar for å piske opp antitamilsk sjåvinisme for å splitte arbeiderklassen; og for å unnskylde og dekke over JVPs rolle, som gjennom partiets sekstiårige historie har spilt en spesielt ødeleggende rolle for antitamilsk oppvigling. Til den dag i dag feirer Dissanayake og JVP det fascistiske opprøret partiet startet i 1988–1989 mot India-Sri Lanka Traktaten.

JVP/NPP prøver i dag å presentere seg som den fremste pådriveren for srilankisk nasjonalisme, men denne «nasjonalismen» er uløselig sammenvevd med singalesisk-buddhistisk overherredømme.

Arbeidere må advares: Når motstanden mot regjeringen bryter ut vil JVP, som styringsklassen alltid har gjort, forsøke å piske opp kommunalistiske splittelser for å splitte arbeiderklassen og oppmuntre reaksjon.

Dissanayakes JVP/NPP-regjering er en av ekstrem krise. Det er et eksplosivt gap mellom de folkelige forventningene til regjeringen og klassekrigagendaen den nå er i ferd med å implementere.

JVP-lederne er selv klar over at styringsklassen i stor grad har vendt seg til dem som en siste forsvarslinje for den borgerlige orden før de risikerer å ty til militærstyre. Regjeringstalsmann og JVP-generalsekretær Tilvin Silva sa nylig på en pressekonferanse: «Folket har gitt oss denne enorme valgseieren fordi de har hatt tiltro til oss. Men dersom vi ikke holder fast i tyngden av dette ansvaret og vi så mislykkes, da er det ingen andre som kan komme til unnsetning.»

JVP/NPP vil prøve å bruke sitt uforlignelige parlamentariske flertall til å hevde at all motstand mot dens angrep er «antidemokratisk». Det er heller ingen tvil om at partiet vil benytte seg av det utøvende presidentskapets fullmakter og batteriet av antidemokratiske lover og nødssituasjonslover vedtatt av forgjengerregjeringer for å kriminalisere og prøve å undertrykke en oppstandsbevegelse av arbeiderklassen. Et tilbakevendende tema i alle Dissanayakes taler er nødvendigheten for å etablere «lov og orden» som en forutsetning for økonomisk gjenoppliving.

SEP intervenerte i det nettopp avsluttede parlamentsvalget for å bringe til arbeiderklassen det revolusjonære sosialistiske programmet som det må basere sin motstand mot JVP/NPP-regjeringen på, og for å organisere de mest framskredne arbeiderne og ungdommene inn i våre rekker for å gi programmatisk, taktisk og organisatorisk lederskap til kampene som snart vil bryte ut.

Sri Lankas arbeidere og slitere må utvetydig avvise regjeringens forlangender, og bak dem styringsklassen, at de skal betale for kapitalismens krise. For å motsette seg avviklingen av offentlige tjenester, privatiseringer og angrep på deres demokratiske og sosiale rettigheter, må arbeidende mennesker danne aksjonskomitéer på arbeidsplasser og i nabolag, uavhengig av de prokapitalistiske fagforeningene.

I opposisjon til det kapitalistiske parlamentet og hele strukturen av kapitalistisk klassestyre, slåss SEP for en Demokratisk og sosialistisk kongress av arbeidere og bygdemasser, sammensatt av demokratisk valgte representanter fra det voksende nettverket av aksjonskomitéer. En slik Kongress må gå inn for og bygge en uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen med et internasjonalistisk perspektiv, samle de fattige på landsbygda mot borgerskapet, og for å slåss for etableringen av en arbeider- og bonderegjering for å implementere et sosialistisk program.