Israel har respondert på Den internasjonale straffedomstolens (ICC) arrestordrer i forrige uke mot statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant med å intensivere landets herjing over hele Midtøsten.

Et israelsk luftangrep drepte lørdag minst 29 mennesker og såret mer enn 68 i nabolaget Basta al-Fawqa i Libanon. Den dagen ble 84 mennesker i Libanon slaktet i israelske bombardementer, med dusinvis flere drept søndag.

Ifølge helsedepartementet har til dags dato 3 754 mennesker blitt drept og 15 626 såret i israelske angrep på Libanon siden oktober 2023. Nesten en fjerdedel av Libanons befolkning har blitt tvunget vekk fra deres hjem.

Israels forsvarsstyrker (IDF) sa lørdagens luftangrep var et forsøk på å drepe Mohammad Haidar, en Hizbollah-militærkommandant, men at angrepet mislyktes. Firass Abiad, Libanons helseminister, sa angrepet var rettet mot en flere-etasjer-høy bygning som var hjemsted for minst 45 mennesker.

«Beirut, hovedstaden, våknet til en forferdelig massakre, der den israelske fiendens luftvåpen med fem missiler fullstendig ødela en åtte-etasjers boligbygning på Al-Mamoun Street i området Basta,» rapporterte Libanons offisielle nasjonale nyhetsbyrå (NNA).

Pågående angrep søndag «forårsaket massive ødeleggelser over et stort geografisk område», rapporterte NNA. «En serie voldelige angrep var rettet mot Haret Hreik, Bir al-Abed og Ghobeiri i Beiruts sørlige forsteder.»

Al Jazeera’s Zein Basravi rapporterte at lørdagens angrep «markerer minst det fjerde israelske angrepet denne uka utført i det sentrale Beirut». Han la til at de israelske angrepene involverte «flere angrep, uten forvarsel, med missiler ment å trenge dypt inn, på et tett befolket område».

Blant de som ble rammet i angrepene var libanesiske tropper, hvorav minst én ble drept. Mens det israelske militæret nominelt målretter Hizbollah, og ikke den libanesiske regjeringen, tar israelske politikere åpent til orde for angrep på libanesiske regjeringsbygninger. «Den libanesiske regjeringen tillater Hizbollah å operere fritt. Det er på tide å ta kraftige grep mot organisasjonens infrastruktur og eiendeler,» sa den israelske opposisjonslederen Benny Gantz.

Israelske mediepublikasjoner går enda lenger, med en ytringskronikk i avisa Maariv som anbefalte å bombe Libanons parlamentsbygning. «Parlamentsbygningen er del av Hizbollahs politiske infrastruktur og kan tjene som et tilfluktssted for medlemmene,» skrev militæranalytikeren Avi Ashkenazi.

Det massive bombardementet av Libanon har blitt ledsaget av utvidelsen av kampanjen for etnisk rensing i Gaza. Det israelske militæret utstedte et nytt sett utvisningsordrer for Shujaiya-området i det nordlige Gaza, som tvang et stort antall mennesker på flukt. Sosialmedieinnlegg viste hundrevis av mennesker som forlot nabolaget på eselkjerrer og til fots.

Avi Dichter, et medlem av Israels sikkerhetskabinett, gjorde det klart at Israel har til hensikt å okkupere Gaza i årevis. «Gaza skal aldri bli en trussel mot staten Israel, uansett hvor lang tid det kommer til å ta. ... Jeg tror vi kommer til å bli lenge i Gaza. ... Jeg tror de fleste forstår at det vil ta årevis,» sa han.

De siste masseutvisningsordrene er del av en systematisk kampanje, kjent som «Generalenes plan», for fullstendig å etnisk rense det nordlige Gaza ved å tilbakeholde mat og forsyninger og behandle alle som blir igjen som fiendtlig stridende, som derfor kan drepes.

Den eskalerende krigen mot Libanon og kampanjen for etnisk rensing i Gaza er ledsaget av vidtrekkende innenlandsk represjon innen selve Israel. I løpet av helga innførte den israelske regjeringen sanksjoner mot Israels eldste avis, Haaretz. Tidligere denne måneden publiserte Haaretz en lederartikkel som anklaget det israelske militæret for å «gjennomføre en etnisk rensingsoperasjon på den nordlige Gazastripa».

Israels genocidale angrep i Gaza er uopphørlig rettet mot helsetjenester og humanitære arbeidere. Palestinas nyhetsbyrå Wafa rapporterte at israelske bombeangrep i Gaza har drept mer enn 1 000 leger og sykepleiere. «Over 310 annet medisinsk personell har blitt arrestert, torturert og henrettet i fengsler,» sa medisinske kilder til WAFA, og la til at israelske tropper «forhindrer tilgangen av medisinske forsyninger, helsedelegasjoner og hundrevis av kirurger til Gaza».

FNs kontor for koordinering av humanitære anliggender sa i en uttalelse fredag at 2024 har blitt det dødeligste året som er registrert for humanitære arbeidere, med 281 hjelpearbeidere drept globalt, de aller fleste av dem av israelske styrker i Gaza.

«Humanitære arbeidere blir drept av en uforlignelig rate, deres mot og menneskelighet blir møtt med kuler og bomber,» sa Tom Fletcher, nødhjelpskoordinator og undergeneralsekretær for humanitære anliggender. «Denne volden er samvittighetsløs og ødeleggende for hjelpeoperasjoner. Stater og parter i konflikter må beskytte humanitære arbeidere, opprettholde folkeretten, straffeforfølge de ansvarlige og kalle for avslutting av denne epoken av straffrihet.»

Samtidig med de vedvarende bombeangrepene og massesulten i Gaza, er det fortsatt rapporter om israelske styrker som utfører summariske massehenrettelser. Euro-Med Human Rights Monitor rapporterte: «Blant de mange grusomhetene begått av israelske styrker – alt fra å bombe hjem med beboere inne i, til massedrap av fordrevne sivile på tilfluktssteder, og målrettingen av forsamlinger og kjøretøy – dokumenterte Euro-Med Monitors feltteam opprivende hendelser med israelske soldaters direkte drap og utenomrettslige henrettelser av sivile, utført uten noen som helst begrunnelse.»

Euro-Med-teamet «dokumenterte israelske styrkers drap av Khaled Mustafa Ismail Al-Shafai (58) og hans eldste sønn Ibrahim (21). De ble skutt inne i deres hjem i Beit Lahia foran deres familie, onsdag den 13. november 2024.»

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte tirsdag arrestordrer for Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant. Amerikanske tjenestepersoner responderte med å fordømme ICC, og Det hvite hus sa det ble diskuterte sanksjoner mot ICC, foreslått av republikanske senatorer, hvorav minst én har truet med militær gjengjeldelse mot land som samarbeider med ICCs sak.