Bare tre uker etter hans knappe men avgjørende seier i 2024-presidentvalget har påtroppende president Donald Trump raskt valgt praktisk talt alle nominasjonene til topp-posisjonene i hans kommende regjering, deriblant alle hans kabinettministre, alle hans øverste ansatte i Det hvite hus og mange av de øverste posisjonene under kabinettet.

Trumps valg bekrefter den kommende regjeringens grunnleggende karakter som en av, ved og for finansoligarkiet. Dette er ikke bare en frase, men en bokstavelig beskrivelse av en regjering hvis ledere består av medhjelpere og tro tjenere av milliardæren Trump, ansatte av milliardæren og mediemogulen Rupert Murdoch, innehaveren av Fox News, og et halvt dusin andre milliardærer allierte med Trump og Murdoch, deriblant verdens rikeste mann, Elon Musk.

Det kanskje viktigste karaktertrekket for den nye administrasjonen er dens ekstreme personalisme. Personlig lojalitet til Trump, der Führer-prinsippet i alt annet enn navnet, har vært et av hovedkriteriene for utvelgelser, spesielt til stillinger i Det hvite hus og justisdepartementet, som Trump har som mål å bruke som et våpen mot hans politiske motstandere.

Nominasjonene til de fire øverte stillingene i justisdepartementet er alle Trumps tidligere eller nåværende juridiske representanter. Tidligere riksadvokat i Florida, Pam Bondi, som var en Trump-advokat under hans første riksrettstiltale i 2020, er valgt som USAs justisminister, og erstatter Matt Gaetz, Trumps initielle valg.

To av Bondis neste på rangstigen i justisdepartementet skal bli Todd Blanche og Emil Bove, som representerte Trump i den føderale rettssaken som oppsto etter kuppforsøket den 6. januar 2021. Statsadvokat skal bli John Bauer, som argumenterte Trumps side i Høyesterett i sommer, som resulterte i den notoriske beslutningen i saken Trump vs. USA at en amerikansk president har absolutt immunitet mot straffeforfølgelse for alle offisielle handlinger, uansett hvor voldelige, illegale eller konstitusjonsstridige. Trump vil bli dekket av denne generelle immuniteten så snart han avlegger eden kommende 20. januar.

Staben i Det hvite hus skal ledes av Susie Wiles, direktør for Trumps presidentvalgkamp, med antiimmigrantfascisten Stephen Miller som stabens nestleder. Will Scharf, en annen Trump-advokat, skal bli Det hvite hus’ sekretær, og håndtere papirstrømmen, mens Sergio Gor, en partner av Donald Trump jr. for publisering av bøker som glorifiserer Trump, skal bli personalsjef i Det hvite hus, med ansvar for å vurdere nominasjoner for stillinger på lavere nivå.

Ytterligere to fascister skal ha innflytelsesrike politiske posisjoner i Det hvite hus: Tom Homan, opphavsmann for politikken med familieseparasjon for arresterte immigranter i den første Trump-administrasjonen, skal bli «grensetsar». Sebastian Gorka, et medlem av den ungarske fascistorganisasjonen Ordenen av Vitez, ble sparket ut av Trumps første Hvite hus i 2017 fordi han ble ansett som for ekstrem. Han skal nå bli «terrorismerådgiver» i Trumps andre Hvite hus.

Fire andre kabinettnominerte var medlemmer av Representantenes hus som tjente i Trumps forsvarsteam mot riksrettstiltalen i Senatets riksrettssak i 2020. Elise Stefanik fra New York skal bli FN-ambassadør, John Ratcliffe fra Texas skal bli CIA-direktør, Lee Zeldin fra New York skal bli administrator for den føderale etaten for miljøbeskyttelse, Environmental Protection Agency (EPA), og Doug Collins fra Georgia skal lede departetmentet for veteranaffærer (DVA).

Ei hel gruppe av kabinettets og det neste sjiktets tjenestepersoner blir importert fra America First Policy Institute, der medstyreleder har vært pro-wrestling Linda McMahon, nå valgt som utdanningsminister, og drevet av Brooke Rollins, en rådgiver for innenrikspolitikk i Trumps tidligere Hvite hus, nå valgt som landbruksminister.

Fox News-ansatte og medieforståsegpåere er like mange, samtidig som de overlapper med Trump-lojalistene. Disse inkluderer mangeårige talkshow-verter som Pete Hegseth, nominert til å lede Pentagon; Tulsi Gabbard, den tidligere demokratiske kongresskvinna som ble Trump-forfekter, nominert som direktør for Den nasjonale etterretningen; tidligere Arkansas-guvernør Mike Huckabee, valgt som ambassadør til Israel; tidligere rådgiver i Trumps Hvite hus Scott Turner, valgt til å lede departementet for boligpolitikk og byutvikling (DHUD); tidligere kongressmedlem og realityfjernsyn-«stjerne» Sean Duffy til å lede transportdepartementet (DoT); og dr. Janette Nesheiwat som surgeon general, og dermed USAs regjerings ledende talsperson for folkehelse.

Trump valgte antivaksinekonspirasjonsteoretikeren Robert F. Kennedy jr., den tidligere demokraten til å lede departementet for helse og sosiale tjenester, (DHHS), der han belønner ham for å ha droppet hans uavhengige presidentvalgkamp for å støtte republikaneren. De andre toppstillingene i helsevesenet blir delt ut til like ekstreme fiender av folkehelsen: kjendisfjernsynslegen og den beseirede republikanske senatskandidaten Mehmet Oz til å lede Centers for Medicare og Medicaid Services; dr. Martin Makary, motstanderen av Covid-nedstenginger og ansiktsmasker, skal lede mat og medisinkontrolletaten Food and Drug Administration (FDA); antiabortlege og tidligere republikanske kongressmedlem Dave Weldon skal å lede den føderale etaten for folkehelse, Centers for Disease Control and Prevention (CDC).

Flere mediekilder rapporterte søndag at dr. Jay Bhattacharya, en ledende forfekter for Covid-19-politikken «la det rase», og medforfatter av antifolkehelseerklæringen Great Barrington Declaration, blir valgt til å lede helseetaten National Institutes of Health (NIH).

Selv om disse figurene er ideologisk forpliktet til å ødelegge folkehelsen er det dype sosiale årsaker for denne ødeleggende operasjonen, forankret i de superrikes profittinteresser. For den øverste én-hundrededelen-av-én prosent som styrer det amerikanske samfunnet representerer alle føderale utgifter til sosial sikkerhet, Medicare, Medicaid, utdanning, matbonger og andre tjenester for arbeidende mennesker, deres barn og deres pensjonerte foreldre, et fradrag fra formuen som kunne bli sluset over i deres egne lommer.

Dette sosiale sjiktet er direkte representert i Trumps kabinett, i personene av et halvt dusin milliardærer, ledet av det rikeste individet, Elon Musk, med en nåværende estimert formue på over $ 300 milliarder (mange av milliardene betinget av offentlige kontrakter eller subsidier). Musk og genteknologimilliardær Vivek Ramaswamy har meldt seg frivillig til å danne Trumps «Department of Government Efficiency», med det uttalte målet å kutte $ 2 billioner i føderale utgifter – mer enn en fjerdedel av det føderale budsjettet – og eliminere hundretusenvis av føderale arbeidsplasser.

En milliardær skal innta den sentrale posisjonen som finansminister, Secretary of Treasury: hedgefondssjef og tidligere demokrat Scott Bessent, valgt etter krangler mellom Musk og enda mektigere Wall Street-interesser. De motsatte seg – som uttrykt på Wall Street Journal’s redaksjonelle side – «forstyrrelse av økonomisk politikk for dens egen del. … Stabile og kunnskapsrike økonomiske politiske hender er nødvendig om Mr. Trump ønsker å lykkes.»

Journal var spesielt bekymret for at den påtroppende Trump-administrasjonen skulle sikre forlengelsen av hans skattekutt for de rike fra 2017, som er satt til å utløpe tidlig i 2025. Det var også bekymring for at rivaliserende milliardær Howard Lutnick, Musks foreslåtte Treasury-sjef, var for forpliktet til å promotere kryptovalutainvesteringer gjennom hans meglerforetak Cantor Fitzgerald. Lutnick ble tildelt handelsdepartementet (DoC) som en trøstepris.

Andre milliardærer i kabinettet inkluderer frackingmogul Chris Wright til å lede energidepartementet (DoE), («Det er ingen klimakrise», erklærte han i fjor); North Dakota-guvernør Doug Burgum, en IT-milliardær, til å lede innenriksdepartementet (DoI); så vel som Linda McMahon til å lede utdanningsdepartementet (DoE).

Det er ingen presedens i amerikansk historie – og sannsynligvis heller ikke i den moderne historien til noe land i verden – for en regjering så fullstendig i grepet til stor og fullstendig parasittisk rikdom. Som World Socialist Web Site forklarte i sin initielle analyse av Trumps valgseier, «en andre Trump-administrasjons komme til makten representerer den voldelige omstillingen av den amerikanske politiske overbygningen for å samsvare med de reelle sosiale relasjonene som eksisterer i USA.»

At dette er et klassespørsmål, og ikke bare et produkt av Trump, demonstreres i responsen fra Det demokratiske partiet, den nominelle opposisjonen innenfor rammeverket av det kapitalistiske topartisystemet. Mens president Joe Biden kombinerer senilitet og servilitet der han lover den andre Trump-administrasjonen den «mykeste» maktovergangen, sprer kongressdemokratene selvtilfredshet.

Demokratenes New York-representant Tom Suozzi sa, der han lørdag snakket til CNN, at amerikanere burde «roe seg ned» om den innkommende administrasjonen. «Dersom alle skal eksplodere og frike ut over hver eneste ting, da vil man aldri kunne fokusere på de tingene som virkelig betyr noe,» sa han. «Vi må velge våre kamper.»

Avtroppende transportminister Pete Buttigieg fortalte et møte i Det demokratiske partiet torsdag: «Vi kan ikke bli trollbundet av de verste tingene vi ser skje.» Han la til: «Vi vil være tilbøyelige til å reagere med sjokk på noen ting, som er gjort nettopp med den hensikt å sjokkere oss. Vi må komme oss veldig raskt gjennom sjokket.»

Hva dette rådet betyr er at lederne av Det demokratiske partiet har til hensikt å ignorere de millioner av immigranter som blir målrettet for masseoppsamlinger, fengsling og deportasjon. De har til hensikt å stå til side og «velge våre kamper» mens Trump fortsetter å opprette et diktatorisk regime i Amerika. Eller som senator Amy Klobuchar sa det, der hun opptrådte på ABC-programmet «This Week» søndag: «De har stemmene. … I siste instans, det kommer til å være republikanerne i Det amerikanske senatet, deres beslutning, om de vil sette disse menneskene på plass.»

Det demokratiske partiets eneste bekymring er å bevare deres krigspolitikk, spesielt USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina. Biden-administrasjonen har de siste ukene fokusert på en vesentlig eskalering av konflikten, som truer atomkrig, med autorisasjonen av Ukrainas bruk av langtrekkende missiler levert av USA for å målrette byer dypt inne i Russland.

Hva selskapsmediene angår, de er allerede i ferd med å innta deres plass som propagandastemmen og apologeten for den nye administrasjonen. Ordet «fascist» har falt ut av vokabularet til den prodemokratiske partifløyen, til tross for at det var framtredende i sluttfasen av valgkampen. Dette er desto mer bemerkelsesverdig der Trump navngir den ene fascisten etter den andre til topp-posisjoner i det nye regimet.

Motstanden mot den neste Trump-administrasjonens politikk og handlinger vil ikke komme innenfra strukturen for selskapspolitikk, men snarere nedenfra, fra arbeiderklassen. Eksplosive klassekamper er på agendaen, fordi titalls millioner arbeidende mennesker ikke vil akseptere ødeleggelsen av arbeidsplasser, levestandarder, sosiale tjenester og demokratiske rettigheter som den amerikanske styringsklassen er fast bestemt å påtvinge dem.