Multimilliardæren og Trump-fortrolige Elon Musk fortsetter hans støttekampanje for Alternative für Deutschland (AfD). Etter å ha annonsert på X at bare AfD kan redde Tyskland og i avisa Welt am Sonntag oppfordret folk til å stemme på det høyreekstreme partiet, holdt han torsdag kveld en lang samtale med AfD-medstyreleder Alice Weidel på X, som ble fulgt av et publikum på opptil 210 000.
Musk og Weidel overøste hverandre med komplimenter i 75 minutter, chattet og fniste og heiet hverandre fram med beundrende «Yeah»-utrop. Det obskøne skuet viste at de to er enige om alle store politiske anliggender: Deportering av migranter, deregulering av økonomien, skattekutt for de rike, avvising av Covid-19 beskyttelsestiltak, tilbakevending til kjernekraft, massiv gjenopprusting, støtte til det israelske genocidet i Gaza, og så videre.
Musk gjentok ettertrykkelig hans appell om å stemme på AfD. Han anbefalte for folket i Tyskland:
Hvis dere er misfornøyde med situasjonen, må dere stemme for endring, og det er derfor jeg virkelig anbefaler folk å stemme på AfD. Det er min sterke anbefaling. Som jeg har sagt offentlig, jeg mener bare AfD kan redde Tyskland, og jeg vil bare være veldig tydelig på det: Bare AfD kan redde Tyskland, alt sagt! Folk må virkelig stille seg bak AfD, ellers kommer ting til å bli veldig mye verre i Tyskland.
Med en formue på mer enn $ 400 milliarder er Musk verdens rikeste man. Han er en av de nærmeste fortrolige til den kommende amerikanske presidenten Donald Trump, som han skal lede et «Department of Government Efficiency» for, med det erklærte målet å kutte statsbudsjettet med mer enn en fjerdedel og slette hundretusenvis av arbeidsplasser. Musk bruker det sosiale nettverket Twitter, som han kjøpte for $ 44 milliarder og omdøpte til X for å promotere høyreekstreme bevegelser over hele verden.
Det faktum at Alice Weidel nå er en av Musks favoritter sammen med den argentinske presidenten Javier Milei, den italienske regjeringssjefen Giorgia Meloni og det britiske partiet Reform UK kaster et klart lys over AfDs klassekarakter. Det har vunnet stemmer ved å utnytte arbeiderklassens raseri mot de etablerte partiene, som bare har hatt tilsyn med sosial tilbakegang og omfordeling til fordel for de rike, og styrer dem i en ultrahøyre retning. Partiet identifiserer seg nå åpent med kapitalens mest parasittiske representanter.
Donald Trump, som tjente hans formue i det kriminelle miljøet av eiendomsspekulanter og kasinooperatører, danner en regjering av oligarker for å føre en politikk for sosial innstramming, militær erobring og fascistdiktatur.
Gjenvalget av den vordende Führer er «et uttrykk for en fundamental omstilling av politikk i USA og rundt om i verden», skrev WSWS i sin nyttårserklæring. «Den innkommende administrasjonen vil være en regjering av de rike, ved de rike og for de rike. I en grad som er enestående i amerikansk historie vil oligarkiet selv utøve direkte kontroll over staten.» Rikdommen til Musk og andre milliardærer i Trumps administrasjon er estimert til nesten en halv billion dollar.
Trump forfølger en politikk for intern represjon, som kulminerer med trusselen om å tvangsdeportere millioner av immigranter og militær ekspansjon. Han har truet å annektere Grønland og Panamakanalen med makt og gjøre Canada til den 51. amerikanske delstaten.
Han forlanger at europeiske NATO-medlemmer skal øke deres militærutlegg til 5 prosent av deres bruttonasjonalprodukt. For Tyskland, som foreløpig bare når 2 prosent takket være spesialfondet – das Sondervermögen – på € 100 milliarder, ville dette bety en firedobling av det regulære militærbudsjettet opp til € 200 milliarder per år. Det ville tilsvare rundt halvparten av hele det føderale budsjettet.
Alice Weidel støtter dette målet, som bare kan oppnås ved å avskaffe nesten alle sosiale utlegg. Hun sa til fjernsynskrigkasteren ZDF at utlegg over de 5 prosentene Trump nevner også ville være tenkelig om nødvendig: «Jeg mener det er mulig og svært sannsynlig dersom de virkelig mener alvor med å styrke Bundeswehr [de tyske væpnede styrker] og også om vårt nasjonale forsvar.»
En av de mest bisarre delene av Weidels samtale med Trump var en passasje der de to omtalte Adolf Hitler som en «sosialist» og «kommunist», og hvor de så å si angrep nazidiktatoren fra høyre.
Da hun ble spurt av Musk om å kommentere beskyldningen at AfD var «det ytre høyre og på en eller annen måte assosiert med nazisme», repliserte Weidel at Nasjonalsosialistene faktisk var, som navnet tilsier, sosialister. «Yeah, yeah, de nasjonaliserte industrier som gale,» la Musk til. Weidel fortsatte:
Ja, absolutt. Hitler var en kommunist og betraktet seg selv som en sosialist. De statsfinansierte private selskaper og så spurte de om skatter, enorme skatter. Og så nasjonaliserte de også hele industrien. Den største suksessen etter den forferdelige epoken i vår historie var å stemple Adolf Hitler som en høyreorientert og konservativ. Han var nøyaktig det motsatte, han var ikke en konservativ, han var ikke libertarianer, han var en kommunist, en sosialistisk fyr. Vi er akkurat det motsatte, vi er et libertariansk konservativt parti.
Ethvert skolebarn vet at Hitler var en fanatisk antikommunist. De paramilitære nazigjengene forfulgte kommunister brutalt og drepte mange allerede før Hitler kom til makten. Så snart han kom til makten forbød Hitler Kommunistpartiet og like etterpå også Det sosialdemokratiske partiet og fagforeningene. De første konsentrasjonsleirene ble ikke bygget for jøder, men for kommunister og sosialdemokrater.
De ledende representantene for næringslivet, militæret og politikken gjorde Hitler til Reichskansler og, med Bemyndigelsesloven til diktator, fordi de trengte ham for å knuse den organiserte arbeiderklassen og forberede for krig. Hitler hadde derfor mange internasjonale beundrere, inkludert i USA. En av de mest kjente var Henry Ford som, i likhet med Elon Musk i dag, opererte et stort internasjonalt aktivt bilselskap.
Under den andre verdenskrigen eskalerte nazistene utbyttingen til enestående nivåer av brutalitet. Tjueseks millioner mennesker fra hele Europa ble tvunget til å utføre tvangsarbeid for økonomien i Tyskland og de okkuperte områdene. Konsentrasjonsleirfanger ble bokstavelig talt arbeidet i hjel. Hitler rørte ikke kapitalistisk privat eiendom. Den eneste ekspropriasjonen som ble utført av hans regime var beslagleggelsen og «ariseringen» av jødisk eiendom, som ble distribuert til hans nærmeste undersåtter.
Staten påvirket produksjonen bare i den grad det var påkevd av krigsøkonomien. Den kuttet ikke kapitalistenes profitter. Fram til i dag kan formuen til mange tyske milliardærfamilier – Klattens og Quandts (BMW), Porsches og Piëchs (Volkswagen), Schaefflers (Schaeffler og Continental) eller August von Finck (Degussa), som donerte millioner til AfD – spores tilbake til nazistenes forbrytelser.
Leo Trotskij skrev i hans fremragende artikkel «Portrait of National Socialism» i 1933:
Tysk fascisme, i likhet med italiensk fascisme, hevet seg selv til makten på småborgerskapets rygg, som den forvandlet til en rambukk mot arbeiderklassens organisasjoner og demokratiets institusjoner. Men fascismen ved makten er minst av alt småborgerskapets styre. … Nasjonalsosialismen hever seg over nasjonen som den verste formen for imperialisme. … Den obligatoriske konsentrasjonen av alle folkets krefter og ressurser i imperialismens interesse – fascistdiktaturets sanne historiske oppdrag – betyr forberedelse for krig; og denne oppgaven, i dens tur, tåler ingen intern motstand og fører til en ytterligere mekanisk maktkonsentrasjon. Fascismen kan ikke reformeres eller pensjoneres fra tjeneste. Den kan bare omveltes. Regimets politiske utviklingsbane lener seg på alternativet, krig eller revolusjon.
Det konservative, libertære programmet som Weidel hevder å representere er basert på naziprogrammet. Det er programmet for å underordne alle sosiale behov for oligarkenes hemningsløse berikelse og for imperialistkrigens forlangender, så vel som fjerningen av alle barrierer som står i veien for dette målet. Staten skal reduseres til dens repressive oppgaver – politi, hemmelige tjenester og militær – for å undertrykke sosial motstand og føre imperialistkriger. Sosiale oppgaver som utdanning, helsetjenester og infrastruktur skal på den annen side privatiseres eller – som sosial velferd, omsorg, pensjoner og miljøvern – kuttes ut i sin helhet.
Dette programmet støttes i en eller annen form av alle etablerte partier.
Partileder Christian Lindner for Det fridemokratiske partiet (FDP) oppfordret til «mer Musk og Milei» etter oppløsingen av koalisjonsregjeringen med Sosialdemokratene og De grønne, og tryglet Elon Musk via X om å arbeide med ham i stedet for Weidel.
Juli Klöckner, den ledende politikeren for Den kristelig-demokratiske union (CDU) la torsdag ut følgende sitat på hennes sosialmediekanaler: «Dere trenger ikke å stemme på AfD for å få det dere vil. Det er et demokratisk alternativ: CDU.» Hun fjernet det først etter protester.
BSW-partileder Sahra Wagenknecht, som i oktober selv debatterte med Weidel på Welt-TV, og ikke utelukket politisk samarbeid, beskyldte bare AfD-lederen for å engasjere seg med en amerikansk milliardær i stedet for å representere tyske imperialistinteresser. I en videouttalelse erklærte Wagenknecht: «Nå har AfD også funnet sin amerikanske gudfar. Alle som er lei av tyske politikeres underdanighet overfor det amerikanske etablissementet kan bare stemme på BSW. Vi står for en selvsikker politikk som setter landets interesser i sentrum.»
Etablissementspressen fører nå også for første gang åpent kampanje for AfD. Etter protester og oppsigelser ved Springer Verlag på grunn av publiseringen av Musks valgappell for AfD på forsiden av Welt am Sonntag, er det nå klart at forlagssjef og eier Mathias Döpfner personlig sto bak beslutningen.
Döpfner, som kjøpte de amerikanske mediekanalene Politico og Business Insider, er en beundrer av Musk, som han for fire år siden overrakte «Axel Springer Award». Han opprettholder ei direkte kommunikasjonslinje til Musk. Ifølge granskinger fra nyhetsmagasinet Der Spiegel skal Döpfner ha anbefalt Musk å kjøpe Twitter og tilbudt å administrere det sosiale nettverket for ham.
Der Spiegel har også fått vite at den konservative dagsavisa Die Welt har invitert Musk og Weidel til avisas «økonomiske toppmøte» i slutten av januar, hvor kansler Olaf Scholz, CDU-lederkandidat Friedrich Merz så vel som Robert Habeck (De grønne) og Christian Lindner (FDP) også ønsker å delta. Dette har enda ikke blitt bekreftet.
Den såkalte brannmuren, som de etablerte partiene og mediene tidligere har påberopt seg mot det høyreekstreme AfD, er i realiteten en smuldrende falleferdig vegg. Styringskretser over hele Europa reagerer på Trumps gjenkomst til Det hvite hus og den tilhørende intensiveringen av internasjonale og sosiale spenninger med et skarpt byks til høyre.
I Italia og Nederland leder fascistpartier allerede regjeringen, i Frankrike står det høyreekstreme partiet Nasjonal samling (RN) på terskelen til presidentpalasset, og i Østerrike forhandler ÖVP, søsterpartiet til Tysklands CDU/CSU med det høyreekstreme FPÖ for å danne en regjering under ledelse av Herbert Kickl, som har tette bånd til nynazistleiren. Det er bare et spørsmål om tid før AfD blir inkludert i en regjering.
Dette kan bare forhindres av en uavhengig bevegelse av arbeiderklassen som kombinerer kampen mot sosiale kutt, fascisme og krig med kampen mot deres årsak: kapitalismen.