Over hele verden er julehøytiden i 2020 dominert av den tragiske virkeligheten at 1,7 millioner mennesker, klippet ned av koronaviruspandemien, aldri mer vil få anledning til å besøke og feire med deres kjære.

Mer enn tre personer har hvert minutt dødd av sykdommen siden det første tilfellet av Covid-19 ble rapportert til Verdens helseorganisasjon (WHO). Disse omfatter besteforeldre tvunget til å ta farvel med deres nærmeste via datamaskin, arbeidere som opplevde deres siste øyeblikk bistått i kampen for å puste av en ventilator, unge voksne som så vidt hadde påbegynt deres liv, og spedbarn helt ned til to måneder gamle, som knapt kunne fornemme verden før deres liv ble strøket ut.

Nesten et år senere akselererer pandemien. Mer enn 11 500 mennesker dør hver dag, nesten det dobbelte av den høyeste dødsraten registrert under den første bølga i april. Det tok fire måneder før de første 100 000 livene gikk tapt. Nå blir 100 000 personer drept hver niende dag.

USA er fortsatt det hardest rammede landet. President Donald Trumps politikk for flokkimmunitet, hjulpet og støttet av Demokratene, har hittil tatt livet av mer enn én av 1 000 innbyggere i landet. Hver dag rapporteres det nesten 3 000 dødsfall, i tillegg til 220 000 nye infeksjoner, der skoler og arbeidsplasser blir tvunget til å forbli åpne og forårsaker den videre spredningen av den dødelige sykdommen.

Det nyligste oppsvinget har ført til ei rekke illevarslende kommentarer, spesielt fra den nyvalgte presidenten Bidens rådgivende styre for koronavirus. Dr. Celine Gounder, en professor ved New York University, fortalte MSNBC at et «oppsving på toppen av et oppsving på toppen av et oppsving» er i kjømda for de neste ukene. Hun advarte for at sykehusarbeidere «vil måtte ta noen veldig vanskelige triage-avgjørelser, beklageligvis, om hvem som får hvilken omsorg, og hvem som ikke får».

Dette vil være den riktige beskrivelsen aller mest i delstater som California, Oklahoma, Tennessee og Texas, der sykehussystemene nærmer seg deres kapasiteter. «Dersom vi får et nytt oppsving etter jul og nyttår som det vi opplevde etter Thanksgiving, da vil det helt knekke våre sykehus,» sa dr. Lisa Piercey, helsekommisjonær for Tennessee, til [den landsdekkende kringkasteren] National Public Radio.

Kommentarer langs samme linjer kom fra dr. Atul Gawande, et annet medlem av Bidens rådgivende styre. Han fortalte CNBC at «sykehus i mer enn en tredjedel av landet allerede er fra fullt belagte til at de overfylles», og bereder dermed scenen for en enda mer katastrofal situasjon enn den som allerede eksisterer. Det er mer enn 115 000 koronavirusrelaterte sykehusinnleggelser i USA, som er det dobbelte av topptallene både i juli og april, og den daglige raten av innleggelser stiger.

På spørsmål om hvordan man kan unngå et enda verre scenario, svarte Gawande: «Hva gjør vi med det? Det er fortsatt de samme prosedyrene som virkelig fungerer,» før han la til: «De neste 100 000 dødsfallene er innbakt.»

Uttalelsen at ingenting kan gjøres for å redde 100 000 liv, utgjør en innrømmelse av fallitten for den amerikanske styringsklassens «prosedyrer». Det er forøvrig ikke sant.

Det er velkjent at spesifikke nødssituasjonstiltak kan iverksettes for å få begrenset og til slutt stanset spredningen av viruset, og få satt en slutt for dødsbølga. I de land, som Kina og Vietnam, der de har gjennomført stringente og vedvarende nedstengninger, også for ikke-essensielle arbeidsplasser og skoler, har virusspredningen blitt begrenset, viruset har blitt brakt under kontroll, og nesten blitt eliminert.

Kina, der viruset først oppsto, har en befolkning på 1,4 milliarder, mer enn fire ganger USAs. Landets totale antall Covid-19-dødsfall er 4 634, og det er ikke registrert dødsfall av viruset siden april. USA, som i likhet med de industrialiserte landene i Europa, har insistert på å holde den ikke-essensielle produksjonen i gang og har tvunget skolene til å holde åpne, lider nå med et gjennomsnitt av 19 600 Covid-omkomne i uka – mer enn fire ganger totalen i Kina over forløpet av et helt år. Det er ingen støtteerklæring for det kinesiske regimet å erkjenne disse fakta.

Nødssituasjonstiltak som ville begrense spredningen og få brakt viruset under kontroll, og få satt en stopper for bølga av dødsfall blir ikke truffet, og det av én grunnleggende årsak: Disse tiltakene skjærer på tvers over de økonomiske interessene til finansoligarkiene som dominerer kapitalistsamfunnet. Selskapsprofitter, aksjekurser og de superrikes formuer tar absolutt prioritet fremfor menneskeliv. Og for å tvinge arbeidere inn på virusinfiserte fabrikker og arbeidsplasser, og skoleelever og lærere til utrygge skoler, for å opprettholde strømmen av selskapsprofitter, nekter de samme styringsklassene å besørge inntektsbeskyttelse for de voksende rekkene av arbeidsledige. Arbeidere presenteres med «valget» mellom å risikere død eller bli hjemløse og ruinerte.

Som den hånlige «nødbistand»-lovproposisjonen nettopp vedtatt av den amerikanske Kongressen understreker, utnytter styringsklassen – mest frimodig i USA – pandemien for ytterligere å berike seg, og få drevet arbeiderklassens lønninger og sosiale betingelser enda mer ned.

Derfor er kampen mot pandemien, massedød og masseutarming en politisk kamp mot kapitalistsystemet. Denne kampen avhenger av arbeiderklassens uavhengige intervensjon for å få tvunget frem nedstengningen av ikke-essensiell produksjon og skolene, og besørgingen av full inntektsbeskyttelse for berørte arbeidere, etableringen av trygge betingelser på essensielle arbeidsplasser, ansettelsen av tusenvis av sykepleiere og leger, tilbud om rikelig med helsetjenester og medisinsk omsorg og ressurser til helsevesenet, inkludert personlig verneutstyr (PPE; Personal Protective Equipment), og garanteringen av tilgang til høyhastighetsinternett og andre ressurser for hjemme-utdanning under pandemien. De enorme ressursene som fordres for disse sosiale nødvendighetene kan og må anskaffes gjennom eksproprieringen av de obskøne formuene til selskaps-finans-eliten, og etableringen av offentlig eierskap av de vesentlige storselskapene og bankene, under arbeiderklassens demokratiske kontroll.

Den innkommende Biden-administrasjonen har allerede avvist slike tiltak, og erklærer i stedet at det ikke skal bli noen nedstengning og at skolene må gjenåpnes helt – i det alt vesentlige den samme morderiske politikken for flokkimmunitet som Trump har fulgt. De som er dømt til å dø har bare å rulle over og akseptere deres skjebne, kanskje med en trøstepremie på $ 600.

Biden og Trumps tilnærming til pandemien gjenspeiles av enhver vesentlig kapitalistregjering. I Storbritannia, der en ny og mer smittsom variant av koronavirus nylig ble oppdaget, forutser landets helsevesen – National Health Service – at sykehusene vil behandle flere koronaviruspasienter på 1. juledag enn for noe tidspunkt hittil under pandemien. Landet har lidd mer enn 69 000 dødsfall og står for tiden overfor et rekordstort antall nye infeksjoner.

I Brasil, som har det nest-høyeste antallet dødsfall av koronavirus i verden, mer enn 189 000, promoterer den fascistiske presidenten Jair Bolsonaro hydroksyklorokin som en kur mot pandemien. Legemidlet, som også Trump anbefalte, har vist seg ikke å ha noen innvirkning på Covid-19-dødeligheten. Dette har ikke forhindret Bolsonaro fra å trappe opp hans egen politikk for flokkimmunitet ved å pushe dette og andre uvirksomme medikamenter, for å få opphevet de få gjenværende nedstengninger og andre folkehelsetiltak som har vært iverksatt i Brasil.

I India har politikken til statsminister Narendra Modi vært like katastrofal. Etter at han påla en nedstengning over hele landet, med knapt forvarsel og manglende planlegging, som etterlot titalls millioner strandet, utnyttet Modi den sosiale krisen generert i ettertid til å lansere en full-skala-kampanje for gjenopptakelse av arbeidet. Dette resulterte i et oppsving av tilfeller som startet i mai og fortsetter frem til i dag, som har resulterte i mer enn 10,1 millioner tilfeller og mer enn 146 000 registrerte dødsfall.

Dersom advarslene fra offisielle folkehelserepresentanter, så vel som fra World Socialist Web Site, hadde blitt aktet og etterfulgt i februar og mars, ville millioner som nå er døde fortsatt vært i live, og julehøytiden i år ville ikke vært overskygget av dødens spøkelse.

Som Karl Marx en gang skrev er det imidlertid et annet spøkelse som overhengende truer kapitalistklassen, den sosialistiske revolusjonens spøkelse. De siste månedene har sett et oppsving av klassekamp over hele verden, fra sykepleiere i USA til bønder i India [engelsk tekst]. Oppgaven er nå å bevæpne disse kampene, ikke bare med forargelsen over å oppleve deres kolleger, venner og kjære bli drept i en pandemi som kan forebygges, men med et revolusjonært internasjonalistisk program for å få en slutt på den underliggende sykdommen som herjer verden, kapitalismen, og få satt igang med kuren, sosialisme.