USAs president Joe Biden fortalte i et intervju med ABC News forrige onsdag at han hadde advart Russlands president Vladimir Putin for angivelig russisk innblanding i amerikanske valg, og at «han skulle få en pris å betale», uten at Biden utdypet anliggendet.

I det første lengre intervjuet Biden har innvilget siden tiltredelsen, kom uttalelsen etter den nylige rapporten i New York Times om at Pentagon for de kommende månedene forberedte et cyber-krigføringsangrep mot Russland.

Biden diskuterte ikke konsekvensene av en slik handling med intervjueren George Stephanopoulos, men en opptrapping av konflikt mellom Moskva og Washington har de mest illevarslende konsekvenser. Det reiser mulighetene for en tit-for-tat utveksling mellom verdens to største atomvåpenmakter.

Stephanopoulos forsøkte å få fremstilt Putin i de mest røffe formuleringer, og spurte Biden: «Så, du kjenner jo Vladimir Putin. Mener du han er en killer? [en morder]», og lurte ut et bekreftende svar: «Mmm, hmm, jeg gjør det.»

Man kan bare forestille seg en vesentlig mediekilde i Europa eller Russland som hadde kringkastet en tilsvarende kommentar fra Putin, der han anvendte begrepet «morder», hengt på en amerikansk president – et begrep som hadde være helt berettiget, gitt antallet mennesker som har blitt nedslaktet av dronemissilangrep, amerikansk bombing, og andre militære og tildekkede operasjoner beordret fra Det hvite hus gjennom årene. Amerikanske medier hadde gått i spinn.

Foruten den doble standarden så var det bemerkelsesverdig at Stephanopoulos ikke spurte Biden om Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, eller Israels statsminister Benjamin Netanyahu, også er «mordere», eller om lederne for et dusin andre amerikanske allierte og klientstater over hele verden.

Merkelappen er reservert for Russlands president, sammen med den falske beskyldningen om «genocid» [folkemord] mot Kina, fordi disse begrepene er nyttige for å oppflamme Amerikas offentlige opinion mot amerikansk imperialismes to viktigste målskiver.

Bidens kommentarer sist onsdag etterfulgte rapporten utgitt av kontoret for direktøren for den nasjonale etterretningen (DNI), som forsøkte å gjenopplive det amerikanske «etterretningssamfunnets» diskrediterte antiRussland-kampanjen, og anklaget Putin for å ha autorisert bestrebelser for å undergrave Biden-kampanjen, og underbygge framtidsutsiktene for daværende president Trump.

Rapporten forskanset seg på påstandene om at Putin intervenerte i den amerikanske presidentvalgkampanjen i 2016, og påsto ytterligere russiske «innflytelsesoperasjoner» i 2020, men da i så liten skala at de faktisk påvirket svært få personer, og derfor hadde ubetydelig innvirkning på avstemmingsresultatet, som Biden vant med det som nesten var et valgskred.

DNI innrømmet at verken Russland eller noe annet fremmed land faktisk forsøkte å påvirke verken avleveringene eller opptellingene av stemmene, hvilket bekreftet evalueringen gjort av Christopher Krebs, den høytstående DHS-funksjonæren for cybersecurity [Department of Homeland Security], om at 2020-valget var «det mest sikre valget i amerikansk historie» – uttalelsen som førte til at han i løpet av få dager ble sparket av president Trump.

DNI-rapporten utgitt forrige tirsdag er den nedgraderte versjonen av et gradert dokument som ble sendt til Trump, andre overordnede embetsrepresentanter i Trump-administrasjonen og Kongressens seniorledere for begge partier den 7. januar, dagen etter at Trump-støttespillere angrep Kongressen, og forsøkte å få stoppet sertifiseringen av Bidens valgseier over Trump i valgdelegatkollegiet [Electoral College].

«Vi har ingen indikasjoner på at noen utenlandsk aktør forsøkte å blande seg inn i USAs 2020-valg ved å endre noen tekniske aspekter av avstemmingsprosessen,» sa rapporten, og la til: «Vi så ikke noen vedvarende russisk cyberinnsats for å få tilgang til valginfrastruktur.»

Rapporten forsøkte dermed å gjøre firkant av en sirkel, for å opprettholde gyldigheten og sikkerheten for USAs avstemmingsresultat, mot Trumps og hans fascistiske tilhengeres påstander om valgsvindel, samtidig som det fremdeles pushes påstander om en enorm innsats fra Moskvas side for å undergrave og diskreditere det amerikanske valget, og med det påvirke utfallet til Trumps fordel – til tross for at det var uten hell.

Substansen i påstandene mot Russland dreier seg om bestrebelsene for å spre beskyldninger mot Bidens sønn Hunter, som hadde en høyt betalt representasjon uten nevneverdig innsats i det ukrainske energiselskapet Burisma, i perioden da daværende visepresident Biden hadde ansvaret for politikken overfor Ukraina for Obama-administrasjonen.

Det sier seg selv at Hunter Biden ble satt inn i Burisma-styret, der han ble betalt nærmere $ 60 000 i måneden gjennom flere år, i selskapets forsøk på å få kjøpt seg goodwill med den amerikanske regjeringen. Denne typen innflytelseskjøp er dagligdags i amerikansk politikk.

Det har enda ikke framkommet bevis for at Burisma var i stand til å få kjøpt noen spesifikk beslutning fra visepresidenten, eller at han engang var i stand til å kunne levere noen slik tjeneste. Bestrebelsene til Rudy Giuliani, Trumps representant for de Ukraina-baserte svertekampanjene, mislyktes i å besørge noe anvendelig materiale, og anliggendet ble i vsentlig grad nedprioritert av amerikanske medier, som var tungt pro-Biden.

Aktivitetene til Trumps advokat Giuliani og hans håndlangere, som eksempelvis det ukrainske parlamentsmedlemmet Andriy Derkach, frembrakte knapt noen krusninger, til tross for forsøk fra New York Times og andre amerikanske medier på å skape inntrykk av en stor russisk intervensjon i det amerikanske valget.

Rapporten hevdet også at Russland-støttede «trollfarmer» i Mexico, Nigeria og Ghana promoterte påstander om stemmesvindel relatert til post-innsendte-valgsedler, men omfanget av disse anstrengelsene er trivielt sammenlignet med hva Trump selv og praktisk talt hele Det republikanske partiet bedrev, sammen med deres medieallierte, eksempelvis Fox og Newsmax.

Denne maurtua ble umiddelbart forvandlet til et fjell av Demokratenes kongressledere. Representanten Adam Schiff, leder av etterretningskomitéen i Representantenes hus, erklærte:

«Russland blandet seg inn for å støtte tidligere president Trump, for å skade president Biden og undergrave tilliten til vår valgprosess.»

Han la til: «Gjennom proxyer opererte Russland en vellykket etterretningsoperasjon som gjentrengte den tidligere presidentens indre krets» – en referanse til Giuliani.

Mer betydningsfull var uttalelsen fra Avril Haines, direktør for den nasjonale etterretningen (DNI), som advarte: «Disse anstrengelsene, fra USAs motstandere, prøver å forsterke splittelser og undergrave tilliten til våre demokratiske institusjoner.»

Referansen til den angivelige innsatsen for å «forsterke splittelser» er en indikasjon på et hovedformål med antiRussland-kampanjen: Det å forby ethvert forsøk på å gi stemme til de veldig reelle sosiale spilttelsene i Amerika, fremfor alt den gapende kløfta mellom finansaristokratiet og arbeiderklassen, som å være produkt av utenlandsk undergravning, eller som Jim Crow-forsvarerne pleide å kalle borgerrettighetsaktivister, av «utenforstående agitatorer».