Som et tegn på forverrede relasjoner mellom Vesten og Russland, avsluttet Moskva landets tiår-lange diplomatiske representasjon til NATO, og fratok den transatlantiske alliansen dens militære representasjons akkreditering, og stengte deres informasjonskontor i hovedstaden. Trekket var som respons på NATOs utvisning av åtte medlemmer av Russlands diplomatiske team over påstander om spionasje, en beskyldning Kreml benekter.

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov forklarte hans lands handlinger, som trer i kraft i dag, mandag 1. november, med å si at NATO er uinteressert i en «likeverdig dialog og felles arbeid».

Han slo fast at Kreml «ikke ser noe behov for å fortsette å late som om endringer i overskuelig framtid er mulige». NATO-talsperson Oana Lungescu hadde tidligere erklært at deres utvisninger var drevet av behovet for å styrke «vår avskrekking og vårt forsvar, som respons på Russlands aggressive handlinger».

Andrei Kortunov, generaldirektør for Moskva-tankesmia Det russiske rådet for internasjonale affærer, uttalte seg 18. oktober til avisa Kommersant om den siste utviklingen, der han beskrev sitt lands «partnerskap med NATO» som «uttømt».

USA har nylig sagt de kan komme til å stanse praktisk talt alle konsulære aktiviteter i Russland i januar. De har i all vesentlig grad avsluttet utstedelsen av amerikanske visa ved deres ambassade og deres konsulater i Russland, og stemplet sist torsdag russiske statsborgere som «hjemløse nasjonaliteter», en status vanligvis forbeholdt stater der USA ikke har noen diplomatisk tilstedeværelse. Russere er nå henvist til å søke om innreisepapirer i Polen.

Victoria Nuland, USAs viseutenriksminister for politiske affærer, besøkte Russland i begynnelsen av oktober for diskusjoner med offisielle russiske embetsrepresentanter på høyt nivå, for et møte som ikke ga noen konkrete resultater, hvorpå den russiske viseutenriksministeren Sergei Ryabkov advarte om at det var «fare for en ytterligere skjerping av spenningene». Nuland, som i 2014 så famøst erklærte at USA hadde brukt $ 5 milliarder på å «bygge demokrati» i Ukraina forut for omveltingen av en Kiev-regjering med tilknytninger til Moskva, hadde tidligere blitt forbudt innreise til landet, og disse sanksjonene måtte heves for at hun kunne komme til diskusjonene.

Til tross for Moskvas kontinuerlige bestrebelser med anvendelse av olivengreiner og demonstrasjoner av militærmakt, for å hanskes med den geopolitiske krisen Russland har konfrontert helt siden oppløsingen av Sovjetunionen i 1991, har landet ikke vært i stand til å stoppe de uopphørlige krigstruslene Washington og Brüssel i årevis har kommet med. Et toppmøte mellom USAs president Joseph Biden og Russlands president Vladimir Putin i juni 2021, som syntes utformet for å lette spenningene mellom de to landene, som del av USAs krigspådriv mot Kina, har ikke stoppet provokasjonene fra USA og NATO.

Ved midten av inneværende år gjennomførte NATO alliansens største krigsspill noensinne langs helheten av Russlands grenser. Som respons gjennomførte Kreml store militærøvelser – Zapad-2021 (Vest-2021) – gjennom sensommeren og tidlig i høst. I 2021 brukte USA, Canada og de europeiske NATO-landene til sammen mer enn én billion dollar [NOK 8,37 billioner; dvs. 8 372,3 milliarder] på forsvar, til sammenligning med Russlands $ 61 milliarder [NOK 510,7 milliarder].

USAs forsvarsminister Lloyd Austin bekreftet i forrige uke, på veg ut fra et møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og landets forsvarsminister Andriy Taran, Washingtons forpliktelse til Ukrainas eventuelle inntreden i NATO. Austins uttalelser var ment å lindre Kiev-regjeringens

frykt, som nesten ble helt hysteriske over den amerikanske tilbaketrekningen fra Afghanistan, da Zelenskyj hadde innsett at også de kunne bli forlatt av deres beskyttere i Washington.

Til tross for vestlige påstander om at den nye ukrainske staten er et slags ikon for demokrati, hviler Kiev-regjeringen på svært lite, og har en ytterst smal sosial base. Den presiderer over en dypt fattiggjort befolkning, som for tiden er herjet av Covid-19, og regjeringen er avhengig av undertrykking og ytrehøyrekrefter for å støtte seg opp.

Fra Kremls side blir det heftig opponert mot nok et amerikansk marionettregimes endelige inntreden inn i den transatlantiske alliansen. President Putin gjentok tidligere i forrige uke at utplasseringen av NATOs militærstyrker til Ukraina, er «en trussel mot Den russiske føderasjonen». Noen dager seinere oppfordret Laura Cooper, USAs viseforsvarsminister for Russland, Ukraina og Eurasia, de NATO-allierte om å oppheve deres begrensninger på våpensalg til Kiev. Kort deretter truet Annegret Kramp-Karrenbauer, Tysklands sittende forsvarsminister, Russland med bruk av atomvåpen.

Samtidig med disse hendelsene advarte Kreml NATO-medlemslandet Tyrkia mot salg av våpen til Ukrainas militære, da en tyrkiskprodusert drone nylig ble anvendt i angrep på russisk-allierte styrker i kriger i Øst-Ukraina. Den amerikanske Kongressen diskuterer samtidig måter å få begrenset Russlands globale våpensalg, der det protesteres mot det faktum at Moskva anvender sin posisjon som verdens nestledende innen handel med militært materiell til å «fremme deres utenrikspolitiske interesser», på en måte som kan «undergrave» USAs interesser.

Geopolitisk uro rundt om i verden forsterker konflikten mellom Russland og USA-NATO. Russlands utenriksminister Sergei Lavrov oppfordret sist onsdag alle Afghanistans nabostater om å avvise en utplassering av enten amerikanske eller NATO-styrker på deres lands territorier. Moskva er i pågående samtaler med Taliban, dypt bekymret for at den afghanske regjeringens fall skal føre til en eksplosjon av islamistisk jihadisme i Sentral-Asia og i Russland selv, hvor slike bevegelser har vært brukt til å destabilisere Moskva.

Den amerikanske generalen John Hyten, visestyreleder for fellesstaben, identifiserte sist torsdag Russland som USAs «mest umiddelbare trussel», samtidig som han imidlertid understreket at Beijing snart ville forbigå Moskva hva angår størrelsen på landets atomarsenal.

Et overordnet spørsmål som i årevis har svirret i hodene til amerikanske militærplanleggere er hvorvidt USA er utrustet til å slåss en tofrontskrig samtidig, mot både Russland og Kina. Tre medarbeidere i den førende nykonservative tankesmia Foundation for the Defense of Democracies i Washington, skrev i Defense One den 28. oktober, der de appellerte til regjeringen om å forberede seg på nettopp en slik sannsynlighet.

«Dersom Biden-administrasjonen skal utvikle en effektiv Nasjonal forsvarsstrategi for 2022, og bygge den amerikanske forsvarskapasiteten og evnen som amerikanske interesser fordrer, da må administrasjonen forkaste utdaterte antakelser, og erkjenne at USA samtidig kan måtte konfrontere

kinesiske og russiske militære styrker», skrev de. «Alle planer som antar at USA vil konfrontere bare én stormaktsmotstander om gangen, må revideres og uten forsinkelse oppdateres. Alle eventuelle ytterligere kapasiteter og framskutte basenødvendigheter som identifiseres, må informere pågående program- og budsjettdiskusjoner.»

Ifølge nylige offisielle dokumenter publisert som del av NEW START-traktaten mellom USA og Russland, har Washington utplassert 1 389 atomstridshoder og Moskva har 1 458. Dersom man legger Kinas til i miksen, er det nok nukleær sprengkraft klart tilgjengelig til å få ødelegt alt av menneskeheten.

Uansett hvor vanvittige disse politiske orienteringene og visjonene er, de er faktisk absolutt reelle. De som vil få den ultimate prisen å betale for dem – arbeiderklassen i alle land – kan bare få stoppet dem ved å bygge en massebevegelse mot krig og kapitalisme. Regjeringene i Russland og Kina – den ene som fôrer på rikdommene fra Sovjetunionens kadaver, og den andre som overlever av å ha gjort kinesiske arbeidere til klodens plattform for billigarbeidskraft – kan ikke få stoppet, langt mindre forsvart noen, mot amerikansk imperialismes voldelige utbrudd.