Kort etter at Joe Biden tirsdag kunngjorde det han kalte «trinn én» av sanksjoner mot Russland, kunngjorde senator Bernie Sanders fra Vermont hans støtte for tiltaket. I en uttalelse på seks setninger beskyldte Sanders Russland for krigsfaren, og presenterte USA som engasjert
i demokratisk arbeid for å løse konflikten med fredelige midler. Sanders berettiget sanksjonene som politisk progressive og sågar miljøvennlige.
Uttalelsen lyder, i sin helhet:
Vladimir Putins siste invasjon av Ukraina er et uforsvarlig brudd på folkeretten, uansett hvilket falskt påskudd han tilbyr. Det har alltid vært en diplomatisk løsning på denne situasjonen. Tragisk nok ser Putin ut til å være innstilt på å avvise den. USA må nå samarbeide med våre allierte og det internasjonale samfunn, for å innføre seriøse sanksjoner mot Putin og hans oligarker, medregnet å nekte dem tilgangen til milliarder av dollar som de har stuet vekk i europeiske og amerikanske banker. USA og våre partnere må også forberede seg på et verre scenario, ved å bistå Ukrainas naboer med ivaretakelse av flyktninger på flukt fra denne konflikten. Til slutt, på lengre sikt må vi investere i en global grønn energiomstilling vekk fra fossile brensel, ikke bare for å bekjempe klimaendringer, men for å nekte autoritære petro-stater inntektene de trenger for å overleve.
Ingen amerikansk politiker, enn si Sanders, er i en posisjon til å kritisere andre for å føre kriger i strid med folkeretten som er basert på påskudd. Sanders har sittet 31 år i Kongressen, en institusjon som er ansvarlig for å ha godkjent og finansiert hensynsløse angrepskriger, som har lagt hele samfunn øde og har drept millioner av mennesker, under falske forutsetninger og i flagrante brudd på folkeretten.
I løpet av denne tre-tiår-lange perioden har Sanders spilt en kritisk viktig rolle for å besørge et «progressivt» spinn til amerikansk imperialismes krigsmål, og han har legitimert den amerikanske regjeringens mål og falske begrunnelser der den har stavret fra den ene blodig forbrytelsen til den neste. Rutinen er som følger: Styringsklassen tillater Sanders å avgi hans «nei»-stemmer når hans «aye»-stemme ikke er nødvendig, og den promoterer hans «antikrig»-image for å trekke veksler på hans støtte når tiden er inne for å selge befolkningen de siste humanitære løgnene for dens imperialistiske plyndringskriger.
Sanders’ lange historikk for promotering av amerikansk imperialisme
Da Sanders stilte til valg for Kongressen i 1990 skrev Washington Post-spaltisten David Broder, 22. august det året, at til tross for den daværende Burlington-byrådslederens tidligere motstand mot USAs intervensjon i Mellom-Amerika, «høres kandidaten Sanders regelrett mainstream ut» angående spørsmål om utenrikspolitikk.
Sanders «støtter embargoen mot Irak og utplasseringen av amerikanske tropper til Saudi-Arabia», skrev Broder, og siterte Sanders der han sa: «Vi kan ikke snu ryggen til trusselen fra ‘diktator-despoten’ Saddam Hussein». Ei pressemelding fra 1999 fra ei gruppe antikrigdemonstranter siterer en tidligere Sanders-medhjelper som sa Sanders hadde fortalt hans stab: «Jeg kommer ikke til å la en eller annen forbannet krig koste meg valget.»
Selv om Sanders stemte mot 1991-invasjonen av Irak, gjorde også 178 Demokrater det, to tredjedeler av dem i Representantenes hus. Flertallspartiet besørget seg imidlertid tilstrekkelig med stemmer for krigsresolusjonen, med tilslutning fra en nesten enstemmig Republikaner-minoritet, for at tiltaket uten problem ble vedtatt. Sanders støttet sanksjoner mot den irakiske regjeringen og motsatte seg å oppheve dem etter at krigen var avsluttet. Ifølge Vermont Digger motsatte Sanders seg å fjerne den USA-pålagte blokaden, med den begrunnelse at det ville ha lettet Husseins bestrebelser for å anskaffe våpen. Seinere i 1992, da avtroppende president George H.W. Bush skjøt dusinvis av cruise-missiler inn i Bagdad, sa Sanders til Burlington Free Press at han støttet angrepet, og erklærte: «FNs troverdighet blir skadet dersom FN-resolusjonene ikke håndheves.»
Sanders støttet Clinton-administrasjonens gjentatte bombekampanjer i Irak, og sa i 1996 til Rutland Herald at Hussein «må lære at militær aggresjon ikke vil bli tolerert av det internasjonale samfunn». USA har en humanitær forpliktelse, sa Sanders, til ikke å «gi grønt lys for en ustabil tyrann, til å kunne fortsette å begå grusomheter». Han sa til Associated Press: «Jeg fortsetter å støtte NATOs nåværende luftangrep.»
Sanders ga i 1999 helhjertet støtte til Clinton-administrasjonens angrep på Serbia, og berettiget den 78-dager-lange bombekampanjen på humanitært grunnlag. Etter å ha stemt for en resolusjon i Representantenes hus som godkjente bombekampanjen – et tiltak sponset i Senatet av Joe Biden – sa Sanders under et town hall-folkemøte i Vermont 3. mai 1999: «Til folka som sier ‘stopp bombingen, bring troppene hjem,’ jeg ber dere tenke på hva som skjer med de 800 000 menn, kvinner og barn som har blitt drevet ut av deres hjem» av Slobodan Milošević, som er «en slakter som har stilt opp folk og skutt dem».
Under town hall-folkemøtet refererte Sanders fordelaktig til Joschka Fischer, den tidligere student-radikaleren som ble tyske utenriksminister, som var en prominent talsmann for NATOs bombekampanje. Der han siterte fra et intervju med Fischer i Newsweek, leste Sanders opp: «Jeg sitter her og holder et intervju i NATOs hovedkvarter. Det hadde jeg aldri drømt om, men vi kan ikke akseptere Milošević’ politiske tiltak, og bøye kne for dem.» Sanders avsluttet sitatet, der han sa: «Jeg tror at herr Fischer kommer fra veldig nært det jeg kommer fra.»
Sanders stemte i 2001 for å støtte krigen i Afghanistan, og selv om han stemte mot 2003-invasjonen av Irak, støttet han et lovendringstillegg [‘amendment’] fremmet av kongressmedlemmet John Spratt (Demokrat – South Carolina) for å autorisere amerikanske troppers engasjement, for å eliminere Iraks masseødeleggelsesvåpen «om nødvendig med makt».
NBC News publiserte 17. februar 2020 en artikkel med headingen «Sanders’ opposisjon mot Irak-krigen var mer komplisert enn hva han presenterer,» og bemerket at Spratt-amendment «var et meldingsinstrument for Demokrater som ønsket å indikere at de støttet militæraksjon under de rette omstendighetene», ifølge dette amendment’s sponsorer. Det Sanders-støttede endringstillegget «ga Bush anledning til om nødvendig å handle uten FNs godkjenning.» En tilhenger av forslaget om endringstillegget, kongressmedlem Lloyd Doggett (Demokrat – Texas), sa: «Vi er ikke bare en gjeng ‘give peace a chance’-demonstranter.»
Sanders stemte fire ganger for å finansiere USAs okkupasjon av Irak. I en 2015-debatt med Hillary Clinton uttrykte han sin støtte til amerikanske militæroperasjoner i Syria, og hevdet intervensjonen ikke umiddelbart skulle forsøke å velte Assad-regjeringen: «ISIS er nå hovedprioriteten. La oss bli kvitt Assad seinere. La oss få et demokratisk Syria. Men den første oppgaven er å få brakt land sammen for å få ødelagt ISIS.» Sanders erklærte, også i 2015, hans støtte til anvendelsen av dronekrigføring, og fortalte NBCs Chuck Todd at han støttet droner: «Alt det, og mer til.»
Sanders har også vært en konsekvent supporter av NATO, under betingelser av alliansens utvidelse østover opp til Russlands grenser. I 2015 holdt han en stor politisk tale ved Georgetown University der han understreket sin støtte for NATO, og hevdet at alliansens opprinnelse ligger i en progressiv allianse mot «sovjetisk aggresjon»:
Etter andre verdenskrig, som respons på frykten for sovjetisk aggresjon, etablerte europeiske nasjoner og USA Den nordatlantiske traktatorganisasjonen – en organisasjon basert på felles interesser og mål, og oppfatningen om et kollektivt forsvar mot en felles fiende. Det er min overbevisning at vi må utvide disse idealene og styrke våre forpliktelser til å arbeide sammen for å bekjempe terrorens globale trussel.
Sanders erklærte i forrige uke hans støtte til Bidens beslutning om å sende tusenvis av soldater til Øst-Europa for å true Russland, der han uttalte til NPR: «Jeg tror det er et signal om at vi står sammen med NATO.»
Fabrikkering av «progressive» påskudd for imperialistkrig
Sanders’ forsøk på å presentere hans nåværende støtte til USAs krigskjør mot Russland som «progressivt», er fullstendig absurd. I hans uttalelse anklager han «Putin og hans oligarker» som har «milliarder av dollar stuet vekk i europeiske og amerikanske banker» som hovedansvarlige for å skape spenninger i Øst-Europa. Selv om handlingene til den reaksjonære, kapitalistiske Putin-regjeringen på ingen måte reduserer faren for krig, er det USA som har ønsket velkommen NATOs opptak av mer enn et dusin nye land, deriblant tidligere sovjetrepublikker og tidligere medlemmer av Warszawapakten, og nå insisterer på å holde ei «åpen dør» også for Ukrainas inntreden, i strid med tidligere løfter om at alliansen ikke ville nærme seg Russlands grenser.
Sanders er selektiv i hans fordømmelse av oligarker … bare dem i Russland. Han forblir taus om det faktum at amerikanske oligarker framprovoserer den nåværende krisen for å få underlagt seg Russland og få hentet ut landets ressurser og få utbyttet landets billige arbeidskraft på vegne av amerikanske banker og konserner. Sanders brysker seg ofte med hans motstand mot rikdomsulikhet i USA, men hans uttalelser til støtte for Bidens sanksjoner og fordømmelser av Russland, tilrettelegger bare for de amerikanske oligarkenes bestrebelser for deres berikelser gjennom krig og verdensdominans.
Hva angår Sanders’ humanitære appell om å «bistå Ukrainas naboer med ivaretakelse av flyktninger fordrevet av denne konflikten», kunne det høres mer ekte ut om det ikke var for det faktum at det er amerikansk imperialisme og Biden-administrasjonen som er hovedansvarlige for å ha bygget konflikten som nå kan utløse enorme nivåer av død og mengder av fordrevne flyktninger.
Enn videre, «naboene» Sanders håper vil bistå flyktninger omfatter Polen, som nylig på vegne av EU utplasserte tusenvis av soldater ved landets østlige grense mot Hviterussland, da for å holde ute flyktninger på flukt fra de USA-ledede krigene i Irak, Afghanistan og Syria. USA har ingen «medlidenhet med flyktninger» ved deres egen sørlige grense, hvor retten til asyl har blitt betydelig innskrenket og hvor flyktninger og immigranter blir møtt med vold, og piskes av grensevakter til hest. Sanders motsetter seg fjerningen av restriksjoner for immigrasjon til USA på et sjåvinistisk grunnlag, angivelig fordi immigranter betyr konkurranse for amerikanske arbeidere om tilgjengelige jobber.
På samme måte er Sanders’ argumenter at sanksjonene bistår «overgangen vekk fra fossile brensel» og «benekter autoritære petro-stater inntektene de har behov for» i seg selv helt absurde. Rent praktisk betyr sanksjonene at europeiske NATO-medlemmer står overfor en avskjæring av russisk gassimport, som USA allerede har kunngjort vil bli erstattet av økt produksjon fra reaksjonære sjeikdømmer i Persiabukta, som Qatar. Og kanskje vil det ikke engang være noe miljø å skulle beskytte, dersom krisen utløser en utveksling av atomvåpen.
Sanders rolle avslørt
Styringsklassen er seg bevisst den dype motstanden mot krig i den amerikanske befolkningen. Ifølge en AP-rundspørring, publisert forleden dag, mener bare 26 prosent av amerikanerne at USA bør spille en vesentlig rolle i den nåværende konflikten.
Det amerikanske samfunnet er i en tilstand av kollaps, forårsaket i en ikke så liten grad av de siste 30 årenes kriger, som har tappet budsjetter, forgiftet landets politiske kultur og har avslørt hele politikk-konsern-media-militær-etablissementet som løgnere og krigsforbrytere. Inflasjonen stiger og 2 000 mennesker dør hver dag av Covid-19, der styringsklassen avslutter restriksjoner og ofrer arbeidere og barn for selskapsprofittenes skyld.
Styringsklassen er desperat etter å hevde sin posisjon som global hegemon, der den svinner, og bygger febriskt på et eksternt fiendebilde utenlands, ikke minst for å avlede arbeiderklassens oppmerksomhet fra død, fattigdom og ulikhet på hjemmebane. Enda så mye han måtte forsøke, Sanders vil ikke lykkes med å legitimere Bidens krigspådriv. I prosessen vil han bare avsløre seg.