USAs visepresident Kamala Harris rettet en pekefinger mot russiske handlinger i Ukraina der hun talte på en pressekonferanse i Romania på fredag, og erklærte: «Vi er klinkende klare om at ethvert forsettlig angrep på eller målretting av sivile er en krigsforbrytelse. Punktum.»

Harris’ uttalelser er del av en litani av beskyldninger fra Washington, som anklager Moskva for krigsforbrytelser for påståtte grusomheter i Ukraina. Linda Greenfield-Thomas, USAs ambassadør til FN, beskyldte den russiske regjeringen for krigsforbrytelser der hun erklærte at «angrep på sivile ikke kan rettferdiggjøres av noen – på noen som helst måte.»

Det russiske militæret er beskyldt for å ha bombet fødeavdelingen på et sykehus i Mariupol, som drepte 3 personer og såret opptil 17. Bilder som viser den ødelagte sykehusstrukturen og blodige gravide kvinner har blitt bredt publisert.

Det kan ikke være noen innvendinger mot etterforskningen av anklagene om krigsforbrytelser mot Russland, men på én betingelse: At dette ikke bare gjelder krigsforbrytelser utført av motstandere av USA, men også de krigsforbrytelser som er begått av USA selv. Amerikanske presidenter og militære ledere må stilles for retten for drap på utallige sivile, bevisst målrettet og utført av amerikansk imperialisme.

Det som har blitt gjort mot Mariupol begynner ikke en gang å nærme seg omfanget av forbrytelsene begått av amerikansk imperialisme rundt om på kloden.

Washington har bevisst angrepet og målrettet uskyldige sivile over hele verden. Det å skulle liste opp det amerikanske imperiets krigsforbrytelser ville fylle sidene i ei lengre bok. Blant kapitteloverskriftene ville vi finne navnene Wounded Knee, Bud Dajo, My Lai, Fallujah, og foto etter smertelig kjente foto av likene av menn, kvinner og barn, omgitt av amerikanske soldater som støtter seg på deres geværer.

Man kunne velge ut, helt tilfeldig, hvilken som helst konflikt USA har deltatt i, fra når som helst i løpet av de 30 siste årene, og finne utallige krigsforbrytelser Washington har vært ansvarlig for, men hvor ingen har blitt stilt til ansvar.

Den 13. februar 1991 anvendte det amerikanske luftvåpenet to høypresisjonsbomber [‘smart bombs’] mot et tilfluktsrom i Amiriyah-forstaden i Bagdad. Det amerikanske militæret var vel vitende at Amiriyah-anlegget hadde blitt brukt som et sivilforsvarstilfluktsrom under Iran-Irak-krigen på 1980-tallet, men målrettet det allikevel, og bombet det uten forhåndsvarsel. Rundt 1 500 sivile, for det meste kvinner og barn, ble drept.

Wikipedia oppsummerer tidligere amerikansk justisminister Ramsey Clarks funn: «Nabolagets beboere hørte skrik og hyl der folk prøvde å komme seg ut av tilfluktsrommet. Skrikene varte i fire minutter. Etter at den andre bomba traff opphørte skrikingen.»

Beretningen fortsetter: «Folk som oppholdt seg på det øvre planet ble forbrent av varmen, mens kokende vann fra krisesenterets vanntank var ansvarlig for resten av dødsofrene. Ikke alle døde umiddelbart; noen av ofrenes forbrente svarte håndavtrykk står igjen, brent inn i tilfluktsrommets betongtak, og kan fortsatt sees i dag.»

Ingen har blitt holdt ansvarlig for denne enorme krigsforbrytelsen.

Tidligere utenriksminister Hillary Clinton tvitret torsdag: «Dersom det russiske lederskapet helst ikke vil anklages for å begå krigsforbrytelser, da bør de slutte å bombe sykehus.» Hvor mange sykehus har USA bombet? Her et lite knippe av eksempler:

• Den 3. oktober 2015 bombarderte amerikanske krigsfly i over en time et sykehus i Kunduz som var drevet av Leger Uten Grenser, og drepte minst 22 sivile, deriblant 12 sykehusansatte og 10 pasienter. Bevismateriale avslørte seinere at sykehuset ble bevisst målrettet. Daværende utenriksminister Clinton kalte bombingen «dypt beklagelig». Bombing av sykehus er kun krigsforbrytelser når de utføres av Putin.

• I august 2017 slapp USA fosforbomber på et sykehus i Raqqa i Syria. WSWS skrev: «Både målrettingen av et sykehus og bruken av fosforammunisjon er krigsforbrytelser. Disse kjemivåpnene, som brenner kjøtt inntil beinet og påtennes igjen i sår, er i henhold til Genève-konvensjonene forbudt for bruk i sivilbefolkede områder.»

• I mai 1999 bombet NATO-krigsfly et stort sykehuskompleks i Beograd, Jugoslavia, og ødela intensivavdelingen og skadet fødeavdelingen. Minst 3 mennesker ble drept, gravide kvinner ble truffet av flygende glass-splinter, og 20 babyer ble evakuert.

Blodsutgytelsen pågår. I desember 2021 publiserte New York Times «Civilian Casualty Files», en etterforskningsrapport som avslørte hvordan amerikanske bombeangrep drepte tusenvis av sivile i Irak, Syria og Afghanistan, og hvordan den amerikanske regjeringen dekket over det. Ett enkelt luftangrep i Nord-Syria i juli 2016 drepte 120 sivile.

Sivile blir bevisst målrettet. Det er en hemmelig militær kalkyle for hvert angrep, som definerer det tolerable antallet sivile dødsofre basert på målets oppfattede verdi. Rapporten Civilian Casualty Files dokumenterte at det amerikanske militæret, gjennom deres videomonitorer, så på barn som lekte på taket av en bygning før de drepte dem, og omgjorde deres hjem til en grushaug.

Media er kaldt likegyldige, og en steindøv taushet hilser hver nye avsløring. Det lanseres ingen meningsfulle undersøkelser; ingen kjappe og pågående spørsmål fra modige journalister. Amerikanske medier reserverer deres ufølte sorg for Washingtons fienders ofre.

Der amerikanske medier graver fram fordommer like gamle som middelalderkorstogene målretter de nå Putin for krigsforbrytelser i Ukraina, samtidig som de dekker over det amerikanske imperiets forbrytelser. Godt innøvd skrekk og gru hilser «siviliserte europeeres» død, mens arabere og asiater teller for ingenting. Et medfølende forargelsens ramaskrik blir hørt for lyshudede flyktninger fra Ukraina, mens krigsflyktninger med en mørkere hud, på flukt fra USAs kriger, de kan drukne på Middelhavet.

Washington erklærer sin dype bekymring for skikkelig å få dokumentert Russlands krigsforbrytelser, men Julian Assange har blitt nådeløst forfulgt fordi han avslørte USAs forbrytelser. For hans modige publisering av materiale som detaljerte slike forbrytelser som amerikanske styrkers drap av irakiske sivile, er hans eget liv effektivt sett blitt fratatt ham. Washington krever hans permanente taushet, og vil ikke stoppe for noe for å se ham død.

Hykleriet strekker seg enda lenger. USA, som oppfordrer til anklager mot Putin, anerkjenner ikke Den internasjonale straffedomstolens jurisdiksjon over deres egne stridende. Ingen amerikaner har blitt tiltalt av ICC for krigsforbrytelser, og den amerikanske regjeringen har forhindret alle forsøk på å gjøre det.

Washingtons fordømmelse av krigsforbrytelser i Ukraina er selvtjenende, og de korporative medienes moralske forargelser er fabrikkerte og selektive. Håndvridningene over Mariupol har en bestemt politisk funksjon. Bekymringen er ikke å beskytte innbyggernes velvære, men å demonisere russere som barbariske og umenneskelige.

Tendentiøst valgt og presentert av staten og media, kuratert for offentlig forargelse, er krigsforbrytelser nyttige for å oppildne til krig. Bombingen av et sykehus i Mariupol brukes til å legge følelsesmessig indignasjon til de farlige kravene om en NATO-pålagt flyforbudssone over Ukraina. En slik flyforbudssone ville uunngåelig føre til verdenskrig.

Det er ingen foreldelsesfrist for krigsforbrytelser. Dersom Putin skal sendes til Haag for hans forbrytelser, da må Clinton, Bush, Obama, Trump og alle deres medskyldige i USAs drap på sivile slutte seg til ham på tiltalebenken.