De amerikanske midtperiodevalgene har endt uten endelig konklusjon, der kontrollen over både Representantenes hus og Senatet fortsatt var uavklart mer enn 24 timer etter at valglokalene stengte. Flere titalls seter i Representantenes hus var fortsatt åpne, med forkjeller på noen få tusen stemmer, mens ett sete i Senatet har gått til en ny valgrunde, og ytterligere to fortsatt er uavklarte.
Til tross for spådommer om et valgskred for Det republikanske partiet, basert nesten enstemmige meningsmålinger, som skulle gi partiet uimotsagt kontroll over Representantenes hus og et knapt flertall i Senatet, virker det nå sannsynlig at Republikanerne bare vil få et lite flertall i Huset og at det blir uavgjort, med 50 delegater på hver i Senatet, som med visepresident Kamala Harris’ stemme effektivt sett gir Demokratene kontroll. Per onsdag kveld hadde Republikanerne oppnådd en netto gevinst på 11 seter i Huset, som gir dem et flertall på seks seter.
Uansett det endelige resultatet av den verifiserte opptellingen, som kan fortsette inn i kommende helg for Arizona, Nevada og andre delstater som fortsatt teller postinnsendte stemmesedler stemplet innen valgdagen, er de politiske konsekvensene av valget ikke til å ta feil av. Biden-administrasjonen og Det demokratiske partiet vil forflytte seg enda lenger til høyre, og søke tverrpartisamarbeid med Det republikanske partiet, mindre enn to år etter at Republikanerne forsøkte å styrte den amerikanske regjeringen og opprettholde Donald Trump i Det hvite hus, til tross for hans overveldende nederlag ved valgurnene.
Biden ga uttrykk for denne posisjonen på en pressekonferanse onsdag ettermiddag der han beskrev valget som en triumf for demokratiet – bare fordi Trump-støttede fascister ikke lyktes i å forpurre det. Dette var utvilsomt første gang en amerikansk president pustet lettet ut over det enkle faktum at valglokalene var åpne og millioner av velgere hadde vært i stand til å avgi deres stemmer uten å bli truet, angrepet eller drept.
Biden refererte ikke ytterligere til dette anliggendet, og sa ingenting om angrepet på US Capitol den 6. januar 2021, bølga av antisemittisk vold, og trusler skapt av Trump og hans allierte, eller det morderiske angrepet på Paul Pelosi, ektemannen til House Speaker Nancy Pelosi.
Presidenten avfeide betydningen av at Republikanerne tilsynelatende har vunnet kontroll over Huset, som setter dem i posisjon til å innlede gransking av hans administrasjon og hans familie, til å kunne avvise ethvert lovgivningsinitiativ fra Det hvite hus, og til og med, som det forfektes fra noen i ultrahøyre-gruppa Freedom Caucus, gå fram med en riksrettstiltale mot ham.
Han beskrev i stedet valget som en folkelig avvisning av «ekstremisme» – fordi mange kandidater som ble støttet av Trump, spesielt de som har benektet 2020-valgets legitimitet, ble beseiret – og erklærte at det amerikanske folket «søkte etter to-parti-enighet».
Biden avsto fra enhver kritikk av Republikanerne for deres støtte til Trump og hans påstander om et «stjålet valg» i 2020. Han avsluttet pressekonferansen med en bemerkning om at han snart skulle snakke med Kevin McCarthy, Republikanernes leder i Huset, nå satt til å erstatte Nancy Pelosi som House Speaker. McCarthy var én av Republikanernes 137 medlemmer av Huset som stemte for å nekte sertifiseringen av Bidens valgseier i Valgdelegatkollegiet [Electoral College], i 2020-valget, selv etter det voldelige angrepet på Capitol oppildnet av Trump.
Han sa at han ville «fortsette å jobbe på tvers av midtgangen» og skrøyt av at han hadde signert mer enn 200 lover støttet av begge partiene siden han ble president. «Uansett den endelige opptellingen,» sa han, «er jeg beredt til å jobbe med mine Republikaner-kolleger. Det amerikanske folket har gjort det klart at de forventer at Republikanerne skal samarbeide med meg.»
Biden har med andre ord dreid fra å advare om at «Det republikanske partiet i dag er dominert, drevet og intimidert av Donald Trump og MAGA-Republikanerne, og er en trussel mot dette landet,» som han sa i en tale i september, til å erklære at hans administrasjons høyeste mål er å samarbeide med det samme Republikanske partiet.
En tverrpolitisk enighet med Republikanerne vil være basert på en felles utenrikspolitikk for konfrontasjon, rettet mot både Russland og Kina, indikerte Biden. Han sa han nå drar på ei reise til Midtøsten og Asia, som vil inkludere et møte med Kinas president Xi Jinping under G-20-toppmøtet i Singapore. Han sa han ville invitere både Republikanernes og Demokratenes kongressledere til Det hvite hus for en orientering, når han var tilbake.
Biden avfeide et spørsmål fra én reporter om McCarthys bemerkning om at det ikke ville være «noen blankosjekk» for Ukraina framover, i krigen med Russland. Det ville bli tverrpartistøtte til Ukraina, sa han. Han sa det ikke er noen blankosjekk for Ukraina-krigen under hans administrasjon, med henvisning til USAs nekting av å sende amerikanske krigsfly for å pålegge en flyforbudssone over Ukraina, for å unngå «en tredje verdenskrig,» til tross for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs trygling.
I tillegg til den pågående USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, støtter begge partier eskaleringen av aggresjon rettet mot Kina, som av amerikanske militærstrateger blir ansett som hovedtrusselen mot USAs globale økonomiske dominans.
Uansett det eksakte utviklingsforløpet for amerikansk utenrikspolitikk vil enhver tverrpolitisk overenskomst med Republikanerne være basert på en felles beslutning om å få den amerikanske arbeiderklassen til å betale de enorme kostnadene for imperialistisk militarisme og krig. Mens Biden gjorde et nummer av hans avvisning av forslagene fremmet fra flere Republikanske senatorer om å kutte utleggene til sosialprogrammene Medicare og Social Security, er det ingen tvil om at Demokratene og Republikanerne vil forenes på grunnlaget om å kutte de sosiale utleggene og slå ned på arbeiderklassens kamper.
Den umiddelbare slagmarka er det forestående utbruddet av en landsdekkende streik av jernbanearbeidere, der nå mer enn 100 000 arbeidere stemmer over en utsalgsavtale akseptert av fagforeningene, etter at den ble pålagt av et Nødssituasjonsråd (PEB), utnevnt av Biden. Arbeidere i flere fagforeninger har allerede stemt ned avtalen, mens de to største gruppene av jernbanearbeidere, lokførerne og konduktørene, er forventet å følge samme spor denne måneden.
Biden meldte hans fiendtlighet til arbeiderklassen som respons på en reporter som påpekte at 75 prosent av velgerne, intervjuet i exit-målinger, mener landet går i feil retning. «Hva skal du endre?» spurte han. Biden svarte: «Ingenting». Seinere, som respons på et lignende spørsmål om hvilken innvirkning en folkelig fiendtlighet ville ha på en beslutning om å stille til gjenvalg i 2024, svarte Biden igjen: «Ingenting».
Denne arrogante responsen gir stemme til klassefiendtligheten til millionærene og milliardærene, som både Demokratene og Republikanerne taler for. De hater arbeiderklassen og frykter enhver intervensjon nedenfra, inn i USAs politiske krise.
I løpet av det siste året falt en typisk arbeiders reallønn med tre prosent, der prisene på mat og drivstoff steg med mer enn 10 prosent. 100 000 amerikanere har i løpet av de 12 siste månedene mistet livet på grunn av Covid-19-pandemien. Samtidig steg selskapenes lønnsomhet til det høyeste nivået noensinne dokumentert.
Biden gjør det klart med hans erklæring om at «ingenting» vil endres, at hans administrasjons politikk med krig, innstramminger og masseinfeksjon vil videreføres.
2022-valget har nok en gang demonstrert at to-parti-systemet er ei politisk tvangstrøye for den amerikanske arbeiderklassen. Det er umulig for arbeidere å forsvare deres økonomiske og sosiale interesser – jobber, levestandarder, skoler, helsevesen – innenfor et politisk system som er fullstendig kontrollert av finansaristokratiet. Arbeidere kan heller ikke slåss mot farene ved imperialistkrig og eskalerende trusler mot demokratiske rettigheter, som kommer fra både Republikanerne og Demokratene.
Det avgjørende spørsmålet er at millioner av arbeidere må erkjenne denne politiske virkeligheten, og nå treffe beslutningen om å utvikle og bygge et politisk massealternativ til kapitalistisk politikk, gjennom byggingen av et nytt politisk parti av arbeiderklassen, basert på et sosialistisk perspektiv. Dette partiet er Socialist Equality Party i USA, og dets internasjonale med-tenkere over hele verden.