Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag utstedte fredag arrestordrer på Russlands president Vladimir Putin og Maria Lvova-Belova, Russlands kommissær for barns rettigheter, for påståtte krigsforbrytelser.
Utspillet er gjennomskuelig politisk. Det finner sted samtidig som USA og NATO-maktene orkestrerer en massiv opptrapping av krigen mot Russland over Ukraina, og samtidig med stadig mer åpne uttalelser fra offisielle regjeringsrepresentanter om at krigsmålet er regimeskifte i Moskva.
De spesifikke anklagene rettet mot Putin og Lvova-Belova er oppført under Artikkel 8 i Roma-statutten, vedtatt i 1998, som inkluderer «alvorlige brudd på Genève-konvensjonene» og «andre alvorlige brudd» på folkeretten. Arrestordrene hevder spesifikt «krigsforbrytelsen med ulovlig deportasjon av befolkning (barn) og den ulovlige overføring av befolkning (barn) fra okkuperte områder av Ukraina til Den russiske føderasjonen».
Den offisielle utstedelsen av arrestordrer ble godkjent av dommere i ICC og kunngjort av Karim A. A. Khan, som er britisk advokat og ICCs hovedaktor. Den etterfølger måneder med propaganda, ledet av Biden-administrasjonen, med påstander om «forbrytelser mot menneskeheten» og «genocid» fra den russiske regjeringens side.
Mens eksistensen av arrestordrer ble offentliggjort var det ikke tilfelle for de angivelige bevisene som ligger til grunn for dem. De spesifikke påstandene om «ulovlig deportasjon» av barn har blitt promotert i amerikanske media, deriblant New York Times, basert på udokumenterte påstander fra Biden-administrasjonen og den ukrainske regjeringen.
En ofte referert studie, publisert i februar av Yale University, hevder at 6 000 barn har blitt transportert til Russland. Instituttet som utførte studien er del av det amerikanske regjeringsstøttede «Conflict Observatory», som ble opprettet med det formål å produsere krigspropaganda. «Observatoriets» første $ 6 millioner i finansiering ble besørget av utenriksdepartementets avdeling «Bureau of Conflict and Stabilization Operations», som sier dens oppgave er å «forutse, forhindre og respondere på konflikt som undergraver amerikanske nasjonale interesser».
Russland har på sin side erkjent flyttingen av befolkninger fra de krigsherjede østlige delene av Ukraina til Russland, deriblant barn primært fra barnehjem for foreldreløse. Landet har bemerket at alle – inkludert lærere og arbeidere befattet med tilsyn av barn – som fortsetter å arbeide i områder under russisk kontroll står i fare for å bli beskyldt som kollaboratører og drept av ukrainske ytrehøyrestyrker.
Den USA-ledede kampanjen er, som med de tidligere anklagene om krigsforbrytelser, karakterisert av et svimlende nivå av hykleri. Målt mot enhver objektiv standard er hver eneste amerikanske administrasjon i nyere minne skyldig i forbrytelser som er langt verre enn noen som er blitt hevdet mot Putin: Fra den nukleære utslettelsen av to japanske byer på slutten av den andre verdenskrig; til jevningen av Nord-Korea med jorda i årene fra 1950 til 1953, til det punkt hvor ikke en eneste bygning gjensto hel; til massenedslaktingen og den pyrokjemiske forbrenningen som var den USA-ledede Vietnamkrigen; gjennom de tretti årene med endeløs og ekspanderende krig som etterfulgte oppløsingen av Sovjetunionen.
Staten som leder kampanjen for anklager om krigsforbrytelser mot Putin er ansvarlig for tortur i fengselet Abu Ghraib i Irak, bombingen av bryllupsfester og andre sivile sammenkomster i Afghanistan, fengselet Guantanamo Bay og droneattentater.
Siden anliggendet om mishandling av barn er reist i arrestordrene, burde vi minne om den beryktede uttalelsen fra Madeleine Albright, daværende amerikansk ambassadør til FN, som i 1996 erklærte, med henvisning til en halv million barn som døde på grunn av USA-støttede sanksjoner mot Irak, «Vi mener prisen er verdt det.»
USA anerkjenner ikke engang ICCs jurisdiksjon, på grunn av bekymring for at den på et tidspunkt kan bli brukt til å tiltale og straffeforfølge offisielle amerikanske regjeringsrepresentanter. Mens Roma-statutten, som arrestordren mot Putin er utstedt under, ble signert av Bill Clinton, sendte han den aldri til Senatet for ratifisering. I 2002, mens advokatene til president George W. Bush utarbeidet memoranda som skulle rettferdiggjøre «forebyggende krig» og tortur, informerte han FN om at USA ikke lenger hadde til hensikt å ratifisere statutten.
Trump-administrasjonen kunngjorde i 2020 at den innførte økonomiske sanksjoner og reisebegrensninger for ICC-etterforskere etter at de begynte å granske anklager om krigsforbrytelser, inkludert tortur, voldtekt og seksuell vold, begått av det amerikanske militæret i Afghanistan og ved CIAs tortursentre i Øst-Europa. ICCs nye aktor, Khan, la i 2021 ned etterforskningen av amerikansk tortur, kort etter at han ble utnevnt.
Det sentrale formålet med arrestordrene er å besørge næring til propagandaoffensiven for en enorm eskalering av USA-NATO-krigen mot Russland. De er helt klart tidsbestemt til å sammenfalle med Kinas president Xi Jingpings besøk i Moskva, som starter på mandag, med den uttalte målsettingen å diskutere et forslag om en forhandlet løsning på krigen, inkludert en umiddelbar våpenhvile.
USA og NATO-maktene ønsker imidlertid ikke en slutt på krigen, men derimot dens utvidelse. John Kirby, talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd, sa fredag til journalister at «vi støtter absolutt ikke oppfordringer om våpenhvile». Midt i de ukrainske styrkenes katastrofale tap av menneskeliv oversvømmer USA og deres europeiske allierte landet med avanserte våpensystemer i forberedelser til en vesentlig offensiv innen de to neste månedene.
Anklagene om krigsforbrytelser er del av en bestrebelse for å stemple Putin-regjeringen som et fredløst regime, for berettigelse av en regimeskiftekrig, med målsettingen å demontere Russland.
New York Times, som fungerer som en formidlingskanal for amerikanske etterretningsagenturer, skrev i sin artikkel om arrestordrene («Arrest Warrant From Criminal Court Pierces Putins Aura of Impunity») at de plasserer «Mr. Putin i de samme rekker som Omar Hassan al-Bashir, Sudans avsatte president, beskyldt for grusomheter i Darfur; Slobodan Milosevic, den serbiske lederen som ble fengslet for overgrep under Balkan-krigen; og nazistene dømt i Nürnbergprosessen etter den andre verdenskrig.»
Budskapet er, uansett hvilken umiddelbar innvirkning anklagene får, de er ment som et signal, ikke bare til Putin, men også til Xi, om at krigen vil bli eskalert inntil Putin ender opp med en skjebne tilsvarende Milosevic.
USA og NATO-maktene diskuterer for tiden i kulissene planer for innføringen av NATO-tropper inn i konflikten. Propagandaen om krigsforbrytelser og «genocid» kan bli brukt til å klandre Russland for enhver provokasjon eller forårsaket hendelse, som kan anvendes som begrunnelse.
Ingenting av dette innebærer støtte til den russiske invasjonen av Ukraina eller til Putin-regjeringens handlinger, som representerer en del av det russiske oligarkiet. Invasjonen av Ukraina var dette oligarkiets reaksjonære og bankerotte respons på USAs og NATOs omringing av Russland. Men USA provoserte systematisk fram krigen, og forbereder nå, mer enn ett år etter at den begynte, en massiv og katastrofal eskalering.