De siste månedene har vært vitne til nivåer av militær aktivitet i de arktiske områdene i Norge, Sverige og Finland, uten sidestykke siden den andre verdenskrig. Den ene store NATO-øvelsen har etterfulgt den andre, med titusenvis av soldater som har deltatt, mens USA har utvidet sine bilaterale forsvarsavtaler med alle de tre landene for å skape noe som ligner et massivt amerikansk oppmarsjområde for en invasjon av Russland nordfra.

I løpet av de to første ukene av mars deltok rundt 20 000 NATO-tropper fra 13 land i manøveren Nordic Response 2024. Øvelsen var etterfølgeren av den langtrukne toårige manøveren Norwegian Cold Response, som ble utvidet til å omfatte Sverige og Finland etter deres tiltredelse til den aggressive USA-ledede militæralliansen. Utplasseringen inkluderte store kontingenter av bakke-, luft- og marinestyrker i en simulert kamp utløst av invasjonen av en «fiktiv motstander». Øvelsen inkluderte den første prøven av en Joint Nordic Air Operations Command, med luftstyrkene til Danmark, Finland, Norge og Sverige kontrollert fra én base i Bodø, i Nord-Norge.

Nordic Response var en del av den større Steadfast Defender-mobiliseringen, en serie kontinuerlige militære manøvrer som involverer 90 000 NATO-personell, som startet i januar og strekker seg inn i juni. Operasjonsområdet strekker seg fra Arktis gjennom Norden og Baltikum til Sentral-Europa. I dens første fase involverte øvelsen transport av amerikansk militært personell over Atlanterhavet for å støtte europeiske NATO-medlemmer i et krigsscenario. Neste etappe, som nå er langt framskreden, innebærer transitt av amerikansk personell fra deres landgangsplasser langs den nordiske kysten østover i retning den russiske grensa.

Operation Immediate Response startet i slutten av april da et lasteskip med store mengder amerikanske militærforsyninger la til kai ved den nordnorske havna i Narvik. Øvelsen involverte å frakte utstyret, som tilhører den amerikanske hærens 10th Mountain Division, med jernbane og på veier gjennom Sverige til Finland, hvor det skal brukes i manøveren Northern Forest. Rundt 1 600 amerikanske soldater og 200 militærkjøretøy ankom Finland den siste uka etter å ha fullført den 550 kilometer lange reisa. En annen lokalisering for øvelsen, lenger sør, var Kalundborg i Danmark, hvor også militært utstyr ble satt i land. «Denne operasjonen er viktig innen NATOs rammeverk. Den viser amerikanernes evne og vilje til å deployere raskt og vår evne til å motta og være et transittland, kommenterte oberst May Brith Valen-Odlo fra det norske forsvaret. «I tråd med NATOs nye planer vil vi raskt kunne bli et transittland for å motta styrker, forberede dem, og sende dem gjennom Sverige og Finland.»

Sist gang Norge og Sverige fungerte som «transittland» var for Nazi-Tyskland under den andre verdenskrig. Etter at nazistene invaderte Norge og i april 1940 opprettet et marionettregime under Vidkun Quisling, ble Wehrmacht’s Armee Norwegen (Hær Norge) opprettet. Som del av den påfølgende lanseringen av utryddelseskrigen mot Sovjetunionen i juni 1941, ble Tysklands 163. infanteridivisjon overført fra Norge via det nøytrale Sverige for å tjenestegjøre sammen med den finske hæren da den invaderte Sovjetunionen. Nazistenes framrykking langs denne fronten brakte troppenen innen 30 kilometer fra Leningrad [dagens St. Petersburg], som finske soldater hjalp sine nazi-allierte med å blokkere. Armee Norwegen-kommandanter ledet operasjoner mot sovjetiske tropper i Lappland.

I månedene som ledet opp til de siste store NATO-manøvrene sluttet USA ei rekke bilaterale avtaler med de nordiske landene for å sikre ubegrenset tilgang til dusinvis av militære anlegg innen angrepsavstand fra den russiske grensa. Tre forsvarssamarbeidsavtaler, Defence Co-opertion Agreements (DCA), inngått med Finland, Sverige og Danmark i desember 2023, og en oppdatert DCA sluttført med Norge i februar 2024, dekker totalt 47 «Avtalte operasjonsområder» på tvers av de fire landene. I et «avtalt område», som vanligvis er tilknyttet en militærbase eller treningsplass, kan amerikanske soldater operere fritt og lagre materiell for bruk i framtidige utplasseringer. Totalt 15 av disse «avtalte områdene» er i de arktiske områdene i Finland, Norge og Sverige, nært den russiske grensa med Norge og Finland. Amerikansk militærpersonell har også fullmakt til å utøve myndighet over sivile innen eller i «umiddelbar nærhet» av de «avtalte områdene». I «ekstreme tilfeller» kan denne fullmakten utvides til forbi «den umiddelbare nærhet» av et «avtalt område». Avtalene gjør det klart at USA har førsteretten til å straffeforfølge sine soldater i henhold til amerikanske lover for alle forbrytelser begått mens de er i eller utenfor tjeneste.

Initiativet til disse avtalene, som minner om en nykolonial makts diktater over dens okkuperte territorier, ble tatt av USA. Den amerikanske regjeringen insisterte på at den første DCA som ble avtalt med Norge i 2021 var en «uunnværlig forutsetning» for ytterligere amerikanske investeringer i militær infrastruktur i landet. Amerikansk imperialisme anser tilgangen til Arktis-området som avgjørende under betingelser der klimaendringer åpner opp regionen for ressursutnyttelse og interkontinental handel. Washington er fast bestemt på å sikre sin dominerende posisjon i nordområdene på bekostning av Russland, Kina og andre potensielle rivaler. Dette inkluderer deres formelle europeiske allierte, som, ledet av tysk imperialisme, foretar deres egne trekk for å underbygge deres tilstedeværelse i regionen.

Det militære samarbeidet utvides også dramatisk mellom de nordiske nasjonene. I 2009 ble Den nordiske forsvarskommandoen (NORDEFCO) opprettet av Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Samarbeidet fungerte i utgangspunktet hovedsakelig som en mekanisme for å gjøre det mulig for finske og svenske styrker å delta i NATO-øvelser, og få erfaring med å trene og bruke NATO-utstyr for alliansens standarder. Nå, med alle nasjonene i NATO, konsolideres imidlertid kommandostrukturen for å integrere nordiske operative evner.

En ny Vision 2030-strategi ble nylig avduket av NORDEFCO, som inkluderer «kraftig felles handling» i åtte forsvars- og sikkerhetsområder. Forsvarsministrene fra Danmark, Finland, Norge og Sverige, og Islands utenriksminister, skrev i den svenske dagsavisa Dagens Nyheter: «Til sammen har vi unik kunnskap om Nord-Atlanteren, Arktis og Østersjøen, og ei nesten 1 500 kilometer lang landgrense mot Russland. Totalt har vi over 250 jagerfly og 350 000 soldater. Sammen vil vi være i stand til å besørge betingelsene nødvendige for mottaket, utplasseringen og den videre forlyttingen av allierte tropper til og gjennom våre land.»

Et hovedsatsingsområde er å styrke «avskrekkingen og forsvaret» i de nordiske og euro-atlantiske regionene ved å forbedre det operative samarbeidet. Et nylig NORDEFCO-møte ble holdt på Færøyene for å diskutere militære NATO-alternativer som strekker seg fra Grønland i vest, der USA har opprettholdt en militær tilstedeværelse siden den andre verdenskrig, gjennom Island, som baserer seg på sine NATO-allierte for luftbeskyttelse da landet ikke har noen egne væpnede styrker, til de nordiske landene i de arktiske og baltiske områdene. Alliansen har også som siktemål å styrke «vertsnasjonsstøtte og logistisk støtte» for tropper fra andre NATO-allierte som opererer i regionen, samarbeid om innkjøp av forsvarsmateriell og «den nordiske industrielle forsvarsbasen» for å forbedre forsyningslinjenes pålitelighet.

Strategidokumentet understreker at ambisjonen er å underordne alle samfunnsområder til målet å føre krig. NORDEFCO vil strebe for at «Totalforsvar skal sikre tilstrekkelig støtte fra alle samfunnssektorer for forsvarssektoren, i alle trusselscenarioer og situasjoner», sier dokumentet.

Av de nordiske landene har Finland gått lengst for å implementere en strategi for «totalforsvar». Med en befolkning på i underkant av 5,5 millioner kan landet raskt mobilisere over en kvart million soldater og har rundt 900 000 medlemmer i militærreserven. Finland brukte nylig nærmere $ 10 milliarder for å kjøpe 64 stykk F-35-jagerfly fra Lockheed Martin, tilsvarende at et land på størrelse med Tyskland skulle kjøpe rundt 1 000 av disse flyene.

Under et besøk i Berlin i forrige uke mottok Finlands president Alexander Stubb en varm respons på hans appell til andre land om å «bli som Finland». Ifølge Tysklands kansler Olaf Scholz, hvis regjering massivt har økt militærutleggene og som har gjenopplivet Tysklands globale imperialistambisjoner, kan Tyskland lære mye av den finske tilnærmingen. «Vi vil gjerne lære av de finske erfaringene med Russland som en nabo,» sa Scholz i forbindelse med Stubbs besøk. «Vi er også interessert i den finske tilnærmingen til sivilforsvar.»