Den påtroppende Trump-administrasjonen sløser ikke med tiden i forberedelsen av dens agenda, med åtte uker igjen til innsettingsdagen. Trump har samlet et kabinett dominert av milliardærer og fascister, fast bestemt på å slippe løs et massivt angrep på immigranter og samtidig avvikle arbeiderklassens demokratiske og sosiale rettigheter.

Som respons har toppdemokrater, fra Biden til Bernie Sanders, lovet å «arbeide med» den innkommende administrasjonen, med vektlegging av «samarbeid» og «kompromiss» med Trump og deres «republikanske kolleger». Demokratenes overordnede bekymring er ikke Trumps autoritære forehavender, men å sikre kontinuiteten av Biden-administrasjonens sentrale imperialistmål: krigen mot Russland i Ukraina.

Krigen var hovedtemaet for diskusjonen på møtet i Det hvite hus ei uke etter valget, da Biden tilbød å gjøre «alt vi kan for å sikre at du blir imøtekommet». Bak lukkede dører diskuterte den avtroppende og den påtroppende presidenten planene for en vesentlig eskalering av krigen og, helt spesielt, autorisasjonen for Ukraina til å bruke USA-leverte langtrekkende missiler for å målrette byer dypt inne i Russland, som det nå har gjort.

Under valgkampen kom Trump med sporadiske advarsler om faren for «tredje verdenskrig», mens han hevdet at han favoriserer en slags forhandlet slutt på konflikten i Ukraina. Denne vil imidlertid være blant de første demagogiske uttalelsene som vil bli forkastet. Den påtroppende administrasjonen vil imidlertid ikke være mindre forpliktet enn den avtroppende til å forsvare amerikansk imperialismes strategiske kjerneinteresser.

Kongressrepresentant Michael Waltz, Trumps valg som nasjonal sikkerhetsrådgiver, erklærte i et intervju med Fox News sist helg, i en betydelig uttalelse relatert Ukraina: «For våre motstandere der ute som tror dette er en mulighetens tid, at de kan spille den ene administrasjonen mot den andre, de tar feil. Vi er hånd-i-hanske, vi er ett team med USA i denne overgangen.»

Waltz sa han har hatt ei rekke diskusjoner med Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, som del av den «sømløse overgangen» til Trump-administrasjonen. Mens han fortsatt oppfordret til en forhandlet slutt på konflikten, understreket Waltz nødvendigheten for å «gjenopprette avskrekking» og «komme i forkant av denne eskaleringsstigen» – det vil si, involvere seg i en eller annen slags massiv militær provokasjon eller forebyggende handling for å tvinge fram en «avtale».

Konflikten i Ukraina er sentral i amerikansk imperialismes imperativer. En underliggende drivkraft har vært bestrebelsen for å sikre kontroll over strategiske ressurser, både i Ukraina og Russland selv, som blir ansett som avgjørende for kontroll over verdensøkonomien.

Den republikanske senatoren Lindsey Graham, en prominent Trump-alliert, avslørte amerikansk imperialismes materielle motiver, der han søndag erklærte: «Denne krigen handler om penger. ... Det rikeste landet i hele Europa på sjeldne jordartsmineraler er Ukraina, med mineraler verdt to til syv billioner dollar. ... Så Donald Trump kommer til å gjøre en avtale for å få pengene våre tilbake, for å berike oss selv med sjeldne jordartsmetaller, en god avtale for Ukraina og oss.»

Det amerikanske marionettregimet i Kiev håper at det kan appellere til Trump på dette grunnlaget om å innta, om noe, en mer aggressiv holdning. I en kommentar på mandag, under overskriften «Ukraina forbereder seg på å selge Trump på hvorfor USA må opprettholde støtte», rapporterte Washington Post om den ukrainske regjeringens bestrebelser for å overbevise Trump om at krigen er «en kostnadseffektiv økonomisk og geostrategisk mulighet som til slutt vil berike og sikre USA og landets interesser.»

Der spekulasjoner om Trumps politikk brukes som påskudd forbereder Europas imperialistmakter seg på å hevde deres egne interesser mer aggressivt. Ifølge det franske dagsavisa Le Monde har «sensitive diskusjoner, hvorav de fleste er graderte», blitt «gjenopptatt i lys av en potensiell amerikansk tilbaketrekking av støtte for Kyiv når Donald Trump tiltrer embetet 20. januar 2025».

Blant alternativene som diskuteres er direkte utplassering av europeiske tropper i krigen. Ifølge Le Monde gjenopplives nå planene for utplassering av tropper, som opprinnelig ble reist av Frankrikes president Emmanuel Macron i februar. En britisk militærkilde avslørte at «diskusjoner er i gang mellom Storbritannia og Frankrike om forsvarssamarbeid, spesielt med siktemål å skape en hard kjerne av allierte i Europa, fokusert på Ukraina og breiere europeisk sikkerhet.»

Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot hevdet under et besøk i London i forrige uke at europeiske makter «ikke må sette og uttrykke røde linjer» i deres støtte for Ukraina. Spurt av BBC om utplassering av franske tropper, svarte Barrot: «Vi forkaster ikke noe alternativ.»

Krigen i Ukraina er i seg selv bare en komponent del av en eskalerende global krig, faktisk de initielle stadiene av verdenskrig. Dette inkluderer det USA-støttede israelske genocidet i Gaza, en kampanje med brutal imperialistvold støttet av både demokrater og republikanere, og den intensiverende amerikanske konfrontasjonen med Kina.

Eskaleringen av krigen i Ukraina har de nesten tre siste årene fulgt en nådeløs logikk. For amerikansk imperialisme blir militær seier mot Russland ansett som nødvendig, ikke bare i relasjon til Russland selv, men for dens implikasjoner i denne breiere krigen. Som Washington Post skrev i en lederartikkel sist lørdag, ville «oppgivelse av Ukraina – eller en avtale som etterlater Ukraina uholdbart territorielt redusert» signalisere «at vestlig beslutning kommer med en utløpsdato».

For dens del vil Trump-administrasjonen og dens klikk av fascister og militarister komme til makten under betingelser av eskalerende økonomisk, politisk og sosial krise. Dens drømmer om å pålegge arbeiderklassen et massivt angrep vil møte enorm motstand, og dens nasjonalistiske politikk vil konfrontere realiteten av en globalt sammenkoblet verdensøkonomi. Den vil søke å løse amerikansk kapitalismes interne krise gjennom militær makt, som den amerikanske styringsklassen har gjort i løpet av de 30 siste årene med endeløs og ekspanderende krig.

Der han skrev midt under den første verdenskrig, forklarte Lenin:

Imperialistkrigens monstrøse redsler, lidelsene forårsaket av de høye levekostnadene overalt skaper en revolusjonær stemning; og styringsklassene, borgerskapet og dets tjenere, regjeringene, beveger seg mer og mer inn i ei blindgate som de aldri kan komme seg ut fra uten enorme omveltninger.

Nok en gang er det enorme omveltninger i vente.